Vil bøtelegge kommuner i mobbesaker

MANGE FORSLAG: Djupedalutvalget har gitt regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen rundt 100 forslag til tiltak mot mobbing

MANGE FORSLAG: Djupedalutvalget har gitt regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen rundt 100 forslag til tiltak mot mobbing

Per Flakstad

Barneombudet bør få mulighet til å bøtelegge kommuner som ikke følger opp mobbeofre i skolen, mener Djupedalutvalget. – Elever må få like sterkt rettsvern som arbeidstakere, mener Øystein Djupedal.

2015031812000020150320142450

per.flakstad@fagorbundet.no

I dag la Djupedalutvalget fram sin rapport «Å høre til – virkemidler for et trygt psykosisialt skolemiljø». Leder Øystein Djupedal undersreket at skolene i hovedsak fungerer godt, men at det finnes huller og svikt som rammer enkeltmennesker hardt og brutalt.

– Selv om det bare er fire prosent av elevene i norsk skole som forteller av de mobbes, så utgjør disse fire prosentene 17.000 mennesker. I tillegg opplever 15 prosent av skoleelevene å bli krenket. Dette er alvorlig. Det gjøres veldig mye bra rundt om på norske skoler, men dessverre har det vist seg å ikke være bra nok mange steder, og derfor trenger vi en ny og robust mobbepolitikk, sa utvalgslederen da han la fram rapporten på Haugerud skole i Oslo.

Fagforbundet: Viktig å ta med alle ansatte

– Når vi snakker om et lag rundt eleven, mener vi alle yrkesgrupper. Det er viktig at både assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og alle som jobber med og rundt elevene bidrar til et godt skolemiljø. Likevel har vi konkret pekt på skolehelsetjenesten og PP-tjenesten fordi vi mener at de trenger flere ressurser, sier Øystein Djupedal til Fagbladet.

– Jeg blir veldig glad når jeg hører at et utvalg som dette vil etablere et lag rundt elevene, og ikke et team rundt lærerne, slik det har vært snakket om tidligere. Jeg mener det er riktig å sette elevene og deres behov i sentrum, og arbeide ut fra det, sier Mette Henriksen Aas som leder Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

– Derfor er det også svært viktig at den kunnskapsutviklingen og kompetansehevingen som utvalget ønsker er noe som blir gjort gjeldende for alle ansatte – fra renholder til rektor.Mobbing er noe som kan være vanskelig å få øye på, spesielt hvis den foregår i sosiale medier, derfor er det avgjørende med kunnskap som gjør at krenkelser og trakassering kan fangels opp og gripes tak i på et tidlig tidspunkt, fortsetter hun.

– Samtidig mener jeg det også er uklokt å begrense innsatsen til skolen, men starte arbeidet mot mobbing allerede i barnehagen, og dermed må også alle som jobber i barnehagen inkluderes i kompetansehevingen og kunnskapsutviklingen, ser hun.

Ny rolle for Barneombudet

Utvalget har rundt 100 forslag til lovendringer og tiltak.

Ett av dem er å styrke Barneombudet og gjøre det til førsteinstans for klager på krenkelser og mobbing. I dag er det Fylkesmannen som har denne rollen, og det har ifølge utvalget vist seg vanskelig for mange som opplever å ikke bli trodd eller fulgt opp når de forteller om mobbing.

I Sverige ble antall klager tidoblet da Barneombudet fikk denne oppgaven, ifølge Djupedal.

I tillegg ønsker utvalget at Barneombudet skal få myndighet til å bøtelegge skoler og kommuner som ikke følger opp mobbesaker slik de burde, og ha mulighet for å kreve erstatning på vegne av mobbeofre i etterkant.

– Det er viktig med en instans som har en lavterskelrolle som hjelpeinstans og klageinstans der barn og unge kan få hjelp i mobbesaker. Jeg er villig til å ta på meg dette hvis regjeringen er enig i at det er en god løsning, men mye er fortsatt uavklart, sier barneombud Anne Lindboe.

Sju prioriterte tiltak

Utvalget har prioritert sju av de viktigste tiltakene:

Det må legges tilrette for en statlig satsing på inkluderende skole. Derfor lanserer utvalget en prosjekt med skolebasert kompetanseutvikling som skal gå fra 2016 til 2023.Dette skal involvere alle ansatte på skolene, elevene, og foreldrene.

Opplæringslovens kapittel 9a bør endres slik at skolen og skoleeiers plikter blir tydeligere. Dette skal gi elevene bedre rettssikkerhet.

Håndhevingen av opplæringsloven må styrkes, blant annet med barneombudet som førsteinstans for klager, og med mulighet for administrative sanksjoner og reaksjoner.

Målrettet innsats mot mobbing, krenkelser og diskriminering. Blant annet må arbeidet mot digital mobbing intensiveres. I dette arbeidet er det gså viktig involvere foreldrene og elever for å bidra til å skape gode holdninger.

Skoleeierskapet må styrkes. Dette må regjeringen ta tak i sammen med KS, oppfordrer utvalget, som også mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser i opplæringsloven når det gjelder SFO.

Utvalget vil etablere det de kaller «et lag rundt eleven». Alle yrkesgruppene tilknyttet skolen kan bidra til et bedre skolemiljø. spesielt framhever utvalget at skolehelsetjenesten må styrkes med flere ressurser, sammen med PP-tjensten som i tillegg må være for alle, ikke bare de med spesielle behov.

Som siste prioriterte område mener utvalget at det er behov for ny forskning.

Ut på høring

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tok imot Djupedalutvalgets rapport.

– Så lenge vi har såpass mange som forteller om mobbing og krenkelser, kan vi ikke si at dagens system fungerer tilfredstillende. Derfor er det viktig å komme videre.

Vi kommer ikke til å lage en egen stortingsmelding om mobbing, for det mener vi tar for lang tid. Vi vil gjerne vurdere de tiltakene rapporten foresår og komme i gang med arbeidet så raskt som mulig.

– Derfor vil vi sende rapporten ut på høring, med egne regionale høringskonferanser slik at flest mulig engasjerer seg og får komme fram med sine meninger, sa kunnskapsministeren.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy