Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

M ange slag har stått om hvem som skal stå for kemnerkontorenes oppgaver, kommunene eller staten. Fra 1. januar neste år skal arbeidsgiverne rapportere arbeidstakernes ansettelses- og inntektsforhold til staten. Dermed vil de ansatte på de lokale kemnerkontorene enten få bedre tid til kontroll og innfordring, eller de kan bli flyttet til andre arbeidsoppgaver fordi rådmenn og politikere i kommuner med stram økonomi ser innsparingsmuligheter.

Det er denne siste muligheten som bekymrer Trond Finstad. Han er nestleder i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon (SKA) sentralt, fylkesleder i SKA Østfold og til daglig ansatt hos kemneren i Moss.

– Nå er det bare noen måneder igjen til denne innrapporteringen overføres til et statlig nivå, og vi vet ennå ikke hvilke konkrete følger dette kommer til å få for de ansatte på kemnerkontorene. Mange vet ikke hva de skal gjøre etter nyttår. Jeg har fått flere bekymrede spørsmål fra medlemmer om hva som kommer til å skje med dem, og det er frustrerende ikke å kunne gi ordentlige svar, sier han.

Konsekvenser ikke utredet

En viktig grunn til at Trond Finstad ikke har gode svar til medlemmene, er at konsekvensene av endrede skatteoppkrevingsrutiner ikke er utredet.

I konsekvensutredningen som ble sluttført i februar i fjor, heter det at forutsetningene for utredningen ble endret underveis ved at det ble tatt beslutninger om at ansvaret for førstelinjetjeneste, informasjon og veiledning skal ligge til skatteetaten. Etter det har arbeidsgruppa i liten grad sett på spørsmålet om organisering.

Det er etablert en arbeidsgruppe som skal se på oppgavefordeling mellom de ulike aktørene i Etatenes Fellesforvaltning som er etablert i forbindelse med den nye a-ordningen, var ikke Fagforbundet tiltenkt en plass i gruppa, men Trond Finstad påpekte at forbundet har mange medlemmer på de lokale kemnerkontorene og at reformen i stor grad vil berøre deres arbeidssituasjon. Derfor krevde han plass i gruppa, og han fikk plass.

Mister nærhet

En bekymring i forbindelse med reformen er at et nytt statlig kontor vil miste den nærheten som de kommunale kemnerkontorene har hatt til det lokale næringslivet.

– Når det for eksempel etableres en ny restaurant, vil vi raskt få kjennskap til det. Vi kan besøke den og gi informasjon, samtidig som vi sjekker at alt er som det skal i forhold til innrapportering og betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, sier Finstad.

– Hvis den statlige innrapporteringen skal organiseres ved at det etableres et stort kontor et eller annet sted i landet, vil denne nærheten forsvinne. Når mange millioner meldinger skal sendes sentralt, vil faren øke for at manglende rapportering og andre feil oppdages sent. Dette kan bidra til at kommunene blir stående med større restanser for innbetalt skatt, noe som blant annet skjedde i Danmark da skatteoppkrevingen ble omorganisert til en enhetsorganisasjon, fortsetter han.

To år etter omorganiseringen var de manglende innbetalingene (restansen) økt fra 14,8 milliarder kroner til 22,7 milliarder, ifølge den danske Rigsrevisjonen. På ett år økte skattegjelden til 1,7 milliarder, med et anslått skattetap på ca. 400 millioner kroner.

Dreier seg om offentlig økonomi

– For mange norske kommuner vil dette være svært alvorlig, mener Trond Finstad.

– I Moss kommune, der jeg arbeider, går drøyt tre

milliarder kroner gjennom kemnerkontoret hvert år. Hvis stat og kommune mister bare én prosent av disse inntektene på grunn av manglende innrapportering, betyr det et tap på over 30 millioner kroner.

– Det er mye penger for kommuner som sliter med stram økonomi.

– Med dette som bakteppe, er det viktig at de lokale kemnerkontorene beholder muligheten for å drive kontroll og oppfølging. Dette dreier seg ikke bare om lokale arbeidsplasser, men også om offentlig kontroll, sier nestleder Trond Finstad i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon.