TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Den norske konkurranseevnen er betydelig styrket ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU). I 2012 var timelønna i norsk industri 57 % høyere enn i konkurrentlandene. I 2015 var dette tallet sunket til 37 % . Hovedårsaken til dette er nedgangen i valutakursen.

Også i forhold til inflasjonen er valutaen avgjørende. TBU anslår inflasjonen for i år kommer til å bli 2 1/2 prosent. Men både utviklignen i konkurranseevnen og inflasjonen er avhengig av utviklingen i oljeprisen og kronekursen. Det er mye usikkerhet knyttet tik anslagene.

– Hvis det ikke hadde vært for svekking av kronekursen, ville inflasjonen vært på linje med våre handelspartnere, sa leder for TBU, Ådne Cappelen, da han la fram rapporten.

• Departementets nettsider for TBU

Lønnsveksten

Lønnsutviklingen det siste året har i gjennomsnitt vært 2,8 prosent, slår utvalget fast. Dette er den laveste lønnsveksten på ti år og gir en reallønnsvekst på beskjeden 0,6 prosent.

• Sjekk lønnsutviklingen for din yrkesgruppe

Etter oppgjøret i fjor gjorde NHO en beregning av ramma på oppgjøret til å være 2,7 prosent. Det påfallende i denne sammenhengen er at industriarbeiderne i frontfaget ligger under. Både industriarbeidere og industrifunksjonærer hadde en årslønnsvekst i fjor på 2,5 prosent.

Finansnæringen

Lønnsvinnere er som nesten alltid, finansnæringa. De hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst i fjor på 4,2 prosent. Tidligere har TBU alltid pekt på bonusutbetalinger som forklaring på hvorfor de har hatt høyere vekst enn andre. Utvalget peker på bonuser, men Cappelen trakk også fram andre årsaker som henger sammen med strukturendringer i bransjen.

– Når bankene legger ned filialer er det de lavest betalte som mister jobben og da vil det gjennomsnittlige lønnsnivået stige.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Lærerstreiken

Også de kommuneansatte har tilsynelatende hatt høyere lønnsvekst i fjor enn gjennomsnittet. Det henger egentlig sammen med lærerstreiken i 2014. På grunn av lærerstreiken ble lønnstilleggene gitt seint på året. Da ble det et stort overheng til 2015 som ga større lønnsvekst. Cappelen anslo den effekten til 0,2 prosentpoeng.

Selv når en tar hensyn til denne effekten ligger lønnsveksten i kommunesektoren over de andre sektorene.

Bedriftene i Spekter-bedriftene både helseforetakene og de øvrige ligger nesten helt på snittet med en lønnsvekst på 2 ¾ prosent.

Utvalget har også sett på overhenget. Lønnsoverhenget er i gjennomsnitt 0,7 prosent.

Nytt rapporteringssystem

Det har vært en spesiell utfordring ved årets beregning av lønnsveksten. Fra 2015 ble det innført et nytt lønnsrapporteringssystem til myndighetene, A-ordningen. Denne ordningen omfatter alle arbeidstakere og alle arbeidsgivere og vil på sikt gi et mye bedre datagrunnlag for statistikken. Men i en overgangsperiode vil det være et arbeid som må gjøres og få sammenlignet gammel og ny måte å lage statistikk på.