Avfallsframtid i opphetet debatt

To store prosjekter har vært gjenstand for prosjektering og debatt på det sentrale Østlandet de siste åra. Begge er MBT-anlegg (Mechanical Biological Treatment) med ny teknologi for avfallssortering. Det ene er på Romerike, det andre i Follo sørøst for Oslo.

I august åpnet kronprins Haakon ROAFS nye anlegg på Romerike. Kronprinsen slipper å reise til Follo på andre siden av Oslo. Etter sju år og ti millioner kroner til forprosjektering av sorteringsanlegget, sa et knapt flertall i den største eierkommunen, Ski, nei i september. Prosjektet ble henvist til dynga.

Sterke meninger

Fagbladet har sett nærmere på løsninger, påstander og foreløpige fasitsvar fra ROAFs anlegg på Romerike. I Romerike går anlegget nå inn i sin niende driftsmåned og er snart fullt operativt. Resultatene er sterke, selv om noen justeringer gjenstår.

– Vi møtte også mye skepsis, slik de gjorde i Follo, forteller konstituert direktør Tom Roger Fossum ved ROAF. Han forteller at skeptikerne har blitt overbevist etter hvert som resultatene fra mekanisk sortering er lagt på bordet.

Litt lenger sør, på et nytt industriområde på Vinterbro i Follo, forbereder prosjektleder Astri Thomassen Ekroll seg på å rydde kontoret.

Om debatten konkluderer hun:

– Det har vært en høylydt debatt både om valg av løsninger og økonomi. Jeg mener fortsatt at det var et godt prosjekt. Når vi gjør endelig evaluering av prosjektet, så må vi også se på hvorfor vi ikke nådde fram med våre fakta, kommenterer hun.

Da prosjektet stanset, var forhandlinger om salg av forskjellige typer plast, metall, biogass til drivstoff og jordprodukter helt i sluttfasen. Kontrakter var klar for å signeres. Follo-avfall var fraktet til Sverige og sortert i tilsvarende anlegg, med dokumenterte resultater på sorteringsgrad og kvalitet. Økonomien var kvalitetssikret i flere ledd av eksterne konsulenter.

Et kjempesprang

Da NRKs laget tv-program om avfallssortering i fjor, uttalte direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge:

– Det de gjør i Follo er et kjempesprang og kan åpne for helt nye muligheter.

Det var i fjor, ett år før prosjektet ble dumpet.

– Jeg skulle ønske politikerne som sa nei til anlegget, tok en studietur til Romerike for å se hva vi i Follo går glipp av, sier Astri Thomassen Ekroll når Fagbladet møter henne noen dager etter at prosjektet ble skrinlagt.

289 kroner i året

Prosjektet Kretsløp Follo startet med de fem Follo-kommunene med avfall fra til sammen 107.000 innbyggere. I tillegg var Bærum kommune med sine 120.000 innbyggere lenge med i forhandlinger om å gå inn i prosjektet. Bærums-politikerne endte med et vedtak om å vente på detaljprosjektet før de bestemte seg, noe styret Follo Ren ikke kunne akseptere.

– Underveis ble det klart at framtidige krav til luktutslipp ville gjøre det påkrevet med helt lukket anlegg. Dette økte prisen fra 170 millioner kroner til 340 millioner kroner mens Bærum var inkludert. Med størrelsen vi trengte uten Bærum, endte prisen på 300 millioner kroner med en buffer på 30 millioner, forklarer Ekroll.

Investeringen ville kostet hver husstand 239 kroner i året i økt renovasjonsgebyr.

– Dårligere og dyrere

Nå vet ingen sikkert hva som vil skje med avfallet i Follo, annet enn at kommunene må fortsette å kjøpe plass i anlegg i andre kommuner eller utlandet.

Ordfører i Frogn kommune, Thore Vestby, tror ikke det blir billigere framover.

– Vi hadde en mulighet til å bygge et anlegg som ville tilfredsstilt krav i framtida. Det er lite framtidsrettet og en dårlig løsning å fortsette som før. I tillegg tror jeg sluttregningen for abonnentene vil vise seg å bli høyere i framtida. Prisen for å sende vekk avfall blir ikke lavere, påpeker han.