Avfallsframtid i opphetet debatt

Ola Tømmerås

Skeptikerne seiret i Akershus-kommunene sørøst for Oslo. Det banebrytende prosjektet Kretsløp Follo ble skrotet i september, etter en opphetet debatt om teknologi, penger og bærekraft.

2014120312000020141203152337

ola.tommeras@fagforbundet.no

To store prosjekter har vært gjenstand for prosjektering og debatt på det sentrale Østlandet de siste åra. Begge er MBT-anlegg (Mechanical Biological Treatment) med ny teknologi for avfallssortering. Det ene er på Romerike, det andre i Follo sørøst for Oslo.

I august åpnet kronprins Haakon ROAFS nye anlegg på Romerike. Kronprinsen slipper å reise til Follo på andre siden av Oslo. Etter sju år og ti millioner kroner til forprosjektering av sorteringsanlegget, sa et knapt flertall i den største eierkommunen, Ski, nei i september. Prosjektet ble henvist til dynga.

Sterke meninger

Fagbladet har sett nærmere på løsninger, påstander og foreløpige fasitsvar fra ROAFs anlegg på Romerike. I Romerike går anlegget nå inn i sin niende driftsmåned og er snart fullt operativt. Resultatene er sterke, selv om noen justeringer gjenstår.

– Vi møtte også mye skepsis, slik de gjorde i Follo, forteller konstituert direktør Tom Roger Fossum ved ROAF. Han forteller at skeptikerne har blitt overbevist etter hvert som resultatene fra mekanisk sortering er lagt på bordet.

Litt lenger sør, på et nytt industriområde på Vinterbro i Follo, forbereder prosjektleder Astri Thomassen Ekroll seg på å rydde kontoret.

Om debatten konkluderer hun:

– Det har vært en høylydt debatt både om valg av løsninger og økonomi. Jeg mener fortsatt at det var et godt prosjekt. Når vi gjør endelig evaluering av prosjektet, så må vi også se på hvorfor vi ikke nådde fram med våre fakta, kommenterer hun.

Da prosjektet stanset, var forhandlinger om salg av forskjellige typer plast, metall, biogass til drivstoff og jordprodukter helt i sluttfasen. Kontrakter var klar for å signeres. Follo-avfall var fraktet til Sverige og sortert i tilsvarende anlegg, med dokumenterte resultater på sorteringsgrad og kvalitet. Økonomien var kvalitetssikret i flere ledd av eksterne konsulenter.

Et kjempesprang

Da NRKs laget tv-program om avfallssortering i fjor, uttalte direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge:

– Det de gjør i Follo er et kjempesprang og kan åpne for helt nye muligheter.

Det var i fjor, ett år før prosjektet ble dumpet.

– Jeg skulle ønske politikerne som sa nei til anlegget, tok en studietur til Romerike for å se hva vi i Follo går glipp av, sier Astri Thomassen Ekroll når Fagbladet møter henne noen dager etter at prosjektet ble skrinlagt.

289 kroner i året

Prosjektet Kretsløp Follo startet med de fem Follo-kommunene med avfall fra til sammen 107.000 innbyggere. I tillegg var Bærum kommune med sine 120.000 innbyggere lenge med i forhandlinger om å gå inn i prosjektet. Bærums-politikerne endte med et vedtak om å vente på detaljprosjektet før de bestemte seg, noe styret Follo Ren ikke kunne akseptere.

– Underveis ble det klart at framtidige krav til luktutslipp ville gjøre det påkrevet med helt lukket anlegg. Dette økte prisen fra 170 millioner kroner til 340 millioner kroner mens Bærum var inkludert. Med størrelsen vi trengte uten Bærum, endte prisen på 300 millioner kroner med en buffer på 30 millioner, forklarer Ekroll.

Investeringen ville kostet hver husstand 239 kroner i året i økt renovasjonsgebyr.

– Dårligere og dyrere

Nå vet ingen sikkert hva som vil skje med avfallet i Follo, annet enn at kommunene må fortsette å kjøpe plass i anlegg i andre kommuner eller utlandet.

Ordfører i Frogn kommune, Thore Vestby, tror ikke det blir billigere framover.

– Vi hadde en mulighet til å bygge et anlegg som ville tilfredsstilt krav i framtida. Det er lite framtidsrettet og en dårlig løsning å fortsette som før. I tillegg tror jeg sluttregningen for abonnentene vil vise seg å bli høyere i framtida. Prisen for å sende vekk avfall blir ikke lavere, påpeker han.

– Bedre og bedre tall

Skeptiske røster til ny teknologi har blitt lavmælte på Romerike.

– 2014 har vært et oppstartsår med testing og prøving, men de siste månedene har anlegget kjørt nesten med full kapasitet, forteller konstituert direktør Tom Roger Fossum.

Anlegget har tilsvarende teknologi som i prosjekt Kretsløp Follo, men skiller ut matavfall først.

Forskjellig plast

Nå drar anlegget ut ti tonn plast hver dag fra restavfallet til romerikingene. Det tilsvarer 13 kilo per innbygger i året. Målet er 15 kilo. I motsetning til folk flest, så tar maskinene hensyn til plasttyper og sorterer plasten i fire forskjellige fraksjoner.

– Daglig sorterer maskinene ut ca 8,5 tonn med sortert plast og 1,5 tonn med restplast, forteller Fossum.

Fossum er tilhenger av kildesortering hos forbrukeren, men tror det er urealistisk å oppnå tilsvarende resultater dersom husholdningene selv skulle skille mellom PP-plast, PE-plast, pet, blandet plast og folie. Men når det er sortert, så står markedet klart for å kjøpe.

Kaster metall

Like interessant er mengdene med metall som maskinene på Romerike drar ut av restavfallet, selv om innbyggerne er oppdratt til å sortere metallet selv.

– Tre tonn daglig, opplyser Fossum.

– Vi får ut to tonn magnetisk og ett tonn ikke-magnetisk metall. Det er spesielt viktig med tanke på varmegjenvinning. Metall brenner dårlig i ovnen, påpeker han.

Også papir og papp blir blåst ut av restavfallet med nir-teknologi.

– Vi kommer til å ta ut 700 til 900 tonn papir i året fra restavfallet, men er litt stille om det. Vi ønsker at folk skal fortsette å bruke papirbeholderne for å få best mulig kvalitet, sier Fossum.

I tillegg til Romerike er IVAR i Stavanger-regionen, og Trondheim by i gang med prosjektering av tilsvarende anlegg.

– Skulle gjerne sett anlegget realisert

– Hadde finansieringen vært en annen, ville jeg vært kjempepositiv.

Det sier ordfører i Ski kommune, Anne Kristin Linnestad (H), som har blitt sittende med skylda for at kretsløp Follo ikke blir realisert.

– Budsjettet var basert på en finansiering av anlegget som vi fikk vurdert at ikke var juridisk holdbar. Alternativt måtte kommunene garantert for investeringen på 300 millioner kroner, og jeg føler ikke at jeg kan garantere for et slikt beløp på innbyggernes vegne, sier Linnestad.

– I tillegg følte vi stor usikkerhet da kostnadstrammen økte fra 170 til 300 millioner kroner, forklarer hun.

Fram til 1. januar 2017 skal Ski kommune fortsette med eksisterende avtaler. Da må kommunen ha funnet ut hvordan restavfallet skal løses i framtida. Linnestad medgir at det ikke nødvendigvis gir lavere renovasjonskostnader.

– Nettopp det får vi aldri vite, sier hun.

Mekanisk sortering

• Anlegg med teknologien MBT (Mechanical Biological Treatment) blir stadig mer populært i Europa. I fjor var mer enn 300 anlegg i full drift, mens ytterligere 150 var planlagt igangsatt.

• Med mekanisk sortering blir hele eller deler av avfallet fra husstandene sortert i mottaksanleggene i stedet for i husholdningene.

• Skeptikerne mener det tar ansvaret for sortering bort fra forbrukerne, og mange hevder det rett og slett ikke er mulig å oppnå ren og god kvalitet.

• Sentralsortering av avfall fikk et dårlig rykte i Norge etter flere mislykkede forsøk på 80-tallet, men da var både teknologien dårligere og markedet ennå ikke klart for å ta imot sortert avfall.

Kretsløp Follo

• Skulle opprette et sentralt sorteringsanlegg for de fem kommunene i Follo sørøst for Oslo.

• Anlegget ville blitt det hittil mest moderne i Norge, med mekanisk utsortering av 11 fraksjoner fra restavfallet.

• Målet var mer enn 80 prosent sorteringsgrad av matavfall i restavfallet. Til sammenligning oppnår Asker kommune, som er best i landet, i underkant av 60 prosent sortering i husstandene, mens Oslo ligger på 37 prosent.

• Skeptikerne har vært tydelige i debatten. Bærum vedtok å sitte på gjerdet og vente på detaljprosjektet i Follo.

• I september avsluttet styret i Follo Ren prosjektet, etter at det ikke var tilstrekkelig flertall i samtlige av eierkommunenes kommunestyrer.

• Etter sju år og ti millioner kroner til forprosjektering, ble prosjektet dumpet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy