Ber om kraftigere lut mot uførereformen

MISTER INNTEKT: Kjetil Nygaard skulle gjerne hatt en kropp som gjorde det mulig å jobbe, men har det ikke. Uførereformen straffer ham med et tap på 900 kroner i måneden.

MISTER INNTEKT: Kjetil Nygaard skulle gjerne hatt en kropp som gjorde det mulig å jobbe, men har det ikke. Uførereformen straffer ham med et tap på 900 kroner i måneden.

Ola Tømmerås

Kjetil Nygaard er ufør. Han taper 900 kroner måneden på den nye uførereformen, og spør: – Hadde yrkesaktive og deres forbund godtatt en slik nedgang i inntekt?

2015051812000020150602125052

ola.tommeras@fagbladet.no

D en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere. De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda. Stortingsflertallets forutsetning for å si ja til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre tapere – er brutt.

– Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister som å sparke dem som allerede ligger nede.

Etterlyser solidaritet

18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard er en av dem. Og han er en av dem som får svi for reformen, med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden.

Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent. Fagbladet møter ham i leiligheten der han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av arbeidslivet.

Han utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO:

– Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard.

Taper 12.000 i året

Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk.

– Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han. Totalt taper han i overkant av 12.000 kroner i året på reformen.

Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember 2011, som ble iverksatt av sittende regjering, og spør:

– Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi mister inntekt?

– Reform for snylterne?

– Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard.

Han har også følelsen av at så vel politikere som folk flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang.

– Jeg tenker med gru på uføre som sitter med gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre kroner i måneden er ikke en bagatell for dem.

Nettoen krympet

For Nygaard framsto realitetene i reformen med første trygdeutbetaling 20. januar. Da kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige inntektsendringer.

– Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000 kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene og gir ham 1300 mindre fra tilleggsjobben.

– Jeg forstår rett og slett ikke poenget. Før kunne en uførepensjonist jobbe opptil 1G før avkorting av trygda. Det er ytterst få uføre som klarer å jobbe så mye, og med denne reformen så må de fleste uføre jobbe mye mer for å beholde inntektsnivået, påpeker han.

– En viktig sak

Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen fra Nygaard.

– Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig sak for oss framover, lover hun.

– Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene i kjølvannet av reformen, sier Nord.

Arbeidsminister Robert Eriksson uttalte at fem hundre kroner inntektsnedgang i måneden ikke er noe stort problem. Det er en bagatelliseringen Nord reagerer på.

– For dem som allerede har en lav uførepensjon, kan månedlige tap på noen hundre kroner være virkelig dramatisk, påpeker hun.

– Vi blir ikke hørt

Leder av Pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken, er opprørt på vegne av uføretaperne i kjølvannet av reformen.

– Det er generelt vanskelig i få gjennomslag for saker som angår pensjonister. Utviklingen i vår inntekt får ikke samme oppmerksomhet i samfunnet, bekrefter hun.

– Uføre utgjør nesten en femdel av Fagforbundets 100.000 pensjonister, og vi kommer til å stå på og bruke de politiske kanalene vi har, sier hun.

Dette sa regjeringen:

Før reformen trådte i kraft, opplyste regjeringen at de fleste ville komme likt eller bedre ut med reformen. I månedene etter at reformen ble iverksatt, viser det seg at den slår svært uheldig ut for mange.

127.00 får mindre trygd

• 49.462 uføre vil få inntil 2000 kroner mindre i året etter skatt.

• 18.932 uføre får mellom 2000 og 4000 kroner mindre i året.

• 14.468 uføre får mellom 4000 og 6000 kroner mindre i året.

• 44.342 taper fra 6000 til 24.000 kroner i året. Nesten 30.000 av disse blir delvis kompensert ved en overgangsordning.

Kilde: Skattedirektoratet

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy