STERKT PRESS: - Det er ikke uvanlig at vi blir stående på kjøkkenet og fikse frisyrer på fester, forteller Janne Ottersen Fraas og Monica Syvertsen i Frisørenes Fagforening.
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagforbundet.no
– Nei! Kom heller til salongen, er mye mulig svaret du får neste gang du spør en frisørvenn om hårklipp.
Fortjener hvitt
Fagforbundet, Frisørenes fagforening og NHO ved Norske frisør- og velværebedrifter har slått seg sammen om en felles kampanje mot svart arbeid på fritida. En informasjonsfolder distribueres i disse dager til frisørskoler, lærlinger, ansatte og salonger. Den skal skape bevissthet rundt svart arbeid i form av at ansatte tar med seg saksa på søndagsmiddag, på fest eller klipper venner og kjente etter arbeidstid for småpenger.
Kampanjen tar sikte på både å stoppe brudd på lover og regler og å skape selvrespekt for jobben frisøren gjør – og som fortjener normal lønn i ordnede forhold.
En etablert ukultur
– Det er etablert en ukultur i forhold til frisører og jobben vi gjør. Det forventes at vi stiller med saksa, enten det er på venninnefesten, på familiemiddagen eller som vennetjeneste i salongen etter stengetid – vanligvis til en pris langt under takst eller gratis, sier Monica Syvertsen og Janne Ottersen Fraas i Frisørenes fagforening.
Det vil både frisørene og salongeierne ha slutt på – fordi det undergraver arbeidsplassen, det gir ikke ett eneste pensjonspoeng, det gir null feriepenger, og det sliter enda mer på en arbeidstaker som allerede har stått dagen gjennom i et av arbeidslivets mest belastende yrker.
Her vinner alle
– Kampanjen er en vinn-vinn-situasjon for alle, både arbeidstakere og arbeidsgivere, sier Olav Eikemo, direktør i Norske frisør- og velværebedrifter i NHO. Eikemo var mannen bak den forrige store aksjonen i frisørbransjen på 90-tallet, som rettet seg mot salongeierne og klipping utenfor regnskapet.
– I forhold til problematikken med svart arbeid, så er denne kampanjen liten, men veldig viktig. Når svart fritidsarbeid tas inn i salongen, går det bedre for bedriften, noe som igjen trygger arbeidsplassen. Dessuten får de ansatte bedre betalt og økt selvrespekt, poengterer Eikemo.
Nedvurdert som yrke
Ottersen Fraas og Syvertsen i Frisørenes Fagforening har selv opplevd presset fra venner og bekjente for å klippe gratis eller superbillig.
– Store deler av markedet ligger utenfor salongen. Legger man sammen alle venner og familie en frisør klipper utenfor salongen, så er det betydelig. Som oftest er arbeidet enten gratis eller veldig underbetalt. Det er vanskelig å si nei når venner eller familie spør, og det er vanskelig å forlange full pris. Med kampanjen vil vi gi frisørene bevissthet og kraft til nettopp å si nei, sier de to.
– Ingen forventer at en snekker eller rørlegger skal stille gratis eller for småpenger på fritida. Det skal heller ikke en frisør gjøre, sier Monica Ottersen.
Selv har hun en mann som er rørlegger.
– Det ville vært utenkelig for ham å ta med seg verktøyet for å fikse noe for venner i forbindelse med en fest eller søndagsmiddag. Det burde det være for frisører også.
Samarbeid med NHO
Både i Fagforbundet og i NHO har ledelsen vært engasjert i frisørenes kampanje.
Stein Guldbrandsen, leder av Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk, er veldig fornøyd med at det er innledet et samarbeid med arbeidsgiverne i frisørbransjen og deres organisasjon i denne kampanjen.
– Brosjyren som nå gis ut, beskriver et felles mål om en seriøs bransje. Vi har hatt et konstruktivt arbeid med NHO, og lagt et godt grunnlag for videre samarbeid, sier han.
Det syns også Eikemo, som setter pris på å gjøre dette sammen med fagforeningene.
– Det har vært hyggelig og konstruktivt. To tunge aktører står nå bak denne kampanjen, Fagforbundet og NHO. Det gir oss et godt utgangspunkt for å få gjennomslag, mener NHO-direktøren.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com