Frykter at Oslo-avfall blir privat business

OFFENTLIG ANSVAR: Klubbleder Jan Olav Hellemoe ved Klemetsrudanlegget er opprørt over omdannelsen til aksjeselskap. Han mener byråden fjerner seg fra avfallsgjenvinning som et offentlig ansvar.

OFFENTLIG ANSVAR: Klubbleder Jan Olav Hellemoe ved Klemetsrudanlegget er opprørt over omdannelsen til aksjeselskap. Han mener byråden fjerner seg fra avfallsgjenvinning som et offentlig ansvar.

Werner Juvik

Mens Oslo lå sommerstille, ble hovedstadens gjenvinningsanlegg for avfall omgjort til aksjeselskap. Det opprører ansatte, opposisjon og miljøpolitikere.

2015093012142020150930121420

ola.tommeras@fagbladet.no

Klemetsrudanlegget sør i Oslo er landets største anlegg for avfallsgjenvinning, med en kapasitet på 320.000 tonn avfall årlig. Anlegget bidrar med 82 millioner kroner til kommunekassa hvert år.

22. juni ble anlegget skilt ut fra kommunens renovasjonsetat og omdannet til et eget aksjeselskap. Ansatte frykter at det er første skritt mot salg og konkurranseutsetting.

– Som å selge Nordsjøen

Det begynte i fjor sommer. Da ga bystyret i Oslo byråden fullmakt til å omdanne hele eller deler av Energi- og gjenvinningsetaten EGE til aksjeselskap. Det er denne fullmakten byråd Hallstein Bjercke (V) brukte i sommer.

– Vi frykter at Klemetsrudanlegget AS blir solgt, og vi har fått signaler om at det ønskes gjort innen et år, sier klubbleder Jan Olav Hellemoe.

Han mener fullmakten bystyret ga, kan sammenlignes med om stortingsflertallet hadde gitt regjeringen fullmakt til å selge hele eller deler av virksomheten i Nordsjøen.

– Det er selve seddelpressa i kommunen flertallet av politikerne gir fra seg kontrollen over, sier han.

– Et billig påskudd

Klubblederen mener det er et billig påskudd å vise til kravet om å skille mellom næringsvirksomhet og lovpålagte offentlige oppgaver når virksomheten omdannes til aksjeselskap.

– Det er ikke vanskelig å skille næringsavfall og avfall fra husholdningene, hevder han, og mener det er unødvendig å gjøre aksjeselskap av virksomheten på grunn av dette.

– Det offentlige har en klar plikt til å håndtere avfallet som produseres fra byens innbyggere. Å gjøre om virksomheten til aksjeselskap er ansvarsfraskrivelse, sier Hellemoe.

– Oslo er en av byene i verden med raskest økende befolkning. I dag har anlegget overkapasitet som tilbys i det kommersielle markedet, men anlegget er bygget for framtida. Det politikerne gjør nå, er å gi slipp på plikten de har til beredskap for avfallshåndtering, mener Hellemoe.

– Flere kommuner klarer det

– Dette er et spørsmål om politisk vilje. Å organisere avfallshåndtering slik at kommunen ikke anklages for kryssubsidiering, er fullt mulig. Vi ser flere kommuner som klarer det fint, sier SST-leder Stein Guldbrandsen.

– Det fins ikke noen rasjonelle grunner til at det skal være lettere å skille mellom husholdnings- og næringsavfall i et aksjeselskap enn i en etat, mener han.

På vei til privatisering

Opposisjonen deler de ansattes bekymring for at dette er første skritt på vei mot privatisering av avfallsgjenvinning.

– Erfaringene tilsier at salg vil bli foreslått, sier Arbeiderpartiets Raymond Johansen.

– Arbeiderpartiet var imot å gi fullmakt til byråden for å gjennomføre en slik omdannelse da dette ble vedtatt i fjor. Avfallshåndtering er et viktig virkemiddel i miljøpolitikken som hører hjemme under folkevalgt kontroll. Det er også i tråd med trendene i Europa, sier han

Bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) understreker at avfallsgjenvinning først og fremst er et offentlig samfunnsansvar, og viser til at det både har en betydelig miljøside og er en viktig del av samfunnets infrastruktur.

Miljøpartiet de grønne (MDG) stemte i fjor imot å gi byråden fullmakt til å skille ut hele eller deler av etaten til selvstendige aksjeselskap.

– Vi støttet ikke omdanningen til AS, rett og slett fordi vi ikke ser noen grunn til å selge virksomheten i nærmeste framtid. Når anlegget skal forbli kommunalt, er organiseringen som etat god nok, sier regionssekretær for Oslo og Akershus, Carl Johansen.

Vil skille kommune og næring

Byråd Hallstein Bjercke begrunner omdannelsen med et behov for å skille kommunens lovpålagte oppgaver og næringsvirksomhet innen avfallshåndtering. Han viser til regjeringens nye skatteregler og tidligere uttalelser fra Eftas overvåkninsorgan ESA.

– Næringsvirksomheten bør organiseres i et eget AS så lenge virksomheten opererer i et fullt ut kommersielt marked, sier Bjercke.

Om et eventuelt framtidig salg, sier han:

– Det er i dag ikke igangsatt noe arbeid for å forberede salg, og bystyret har heller ikke gitt fullmakt til dette.

Ingen er pålagt å opprette AS

Verken gjeldende regler eller uttalelser fra Eftas overvåkningsorgan ESA gjør det nødvendig med aksjeselskaper. Likevel er antall aksjeselskaper i kommunene mer enn doblet på 2000-tallet.

I år 2000 var det 1029 bedrifter og 654 kommunale foretak i norske kommuner. Ved utgangen av 2014 var antallet steget til 2418 bedrifter og 1775 kommunale foretak, framkommer det av Bedrifts- og foretaksregisteret.

Fagsjef Avfall i KS Bedrift, Svein Kamfjord, mener det i enkelte tilfeller kan være en fordel å skille ut i as-er. Det er dog ingen regel eller tolkning av ESA-uttalelsen som tilsier at det er nødvendig.

– ESAs uttalelse og norske myndigheters tolkning av den, tilsier at det ikke ut ifra selve regelverket er nødvendig med et såkalt selskapsmessig skille, sier Kamfjord til Fagbladet.

Kamfjord understreker at det ikke fins et entydig svar på om det er best med AS eller kommunal drift når det skal skilles mellom næringsvirksomhet og lovpålagt avfallsbehandling.

– Hvert enkelt tilfelle er ulikt med tanke på eiere, mengder avfall og fordelingen mellom nærings- og husholdningsavfall, sier han, og viser til det kommunale ROAF på Romerike som ett eksempel.

– ROAF lever godt innenfor gjeldende regelverk med et regnskapsmessig skille mellom næring og husholdning, sier han.

Klemetsrudanlegget

• Norges største anlegg for gjenvinning av avfall.

• Har per i dag en kapasitet på 320.000 tonn avfall i året, som skal økes til 400.000 tonn.

• Anlegget konkurrerer i markedet om avfall fra andre byer og næringsvirksomheter. Blant annet gjenvinner Oslo avfall fra Leeds i England.

• Anlegget ga i fjor Oslo kommune et overskudd på 82 millioner kroner. Et nøkternt estimat for framtida er årlige overskudd på 120 millioner kroner.

• Avfallet blir blant annet til varme tilsvarende oppvarming av 50.000 eneboliger og strøm som tilsvarer 2,5 Altakraftverk.

Dette sier den nye forskriften

Dette sier den nye avfallsforskriften om separat regnskap og kostnadsfordeling, som politikere støtter seg til når de velger å skille ut kommunal virksomhet i aksjeselskap (§ 15-4):

Kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at kommunen for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilt regnskap for resultat og balanse for å etablere et tydelig skille mellom den lovpålagte håndteringen av husholdningsavfall og avfallshåndtering i markedet.

Alle kostnader ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også selger avfallstjenester i markedet, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for avfallstjenestene som selges i markedet fordeles forholdsmessig.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy