Her snekrer de som i 1702

De er tømrere som har gått lei av gips, stål og tidspress. De har byttet ut tempoet i boligmarkedet med gammelt håndverk og møysommelig trearbeid. Oppdraget deres: Å redde Bryggen i Bergen, bergensernes stolthet, landets tredje mest besøkte turistattraksjon og listet på Unescos oversikt over verdens kulturarver.

Dette månedsskiftet nådde de en milepæl. De to bygningene som utgjør Bredesgården er hevet opptil 1,2 meter. De henger i kraftige stålbjelker, som er jekket opp og tredd gjennom alle etasjer. Tømrerne er i gang med nytt bolverk (fundament) til bygningene.

Den store bybrannen

19. mai 1702: – Det brenner her oppe.

Ropet kommer fra en guttunge på loftet i Ole Salmakers hus. Folk stormer til, men fånyttes; Brannen sprer seg, nesten hele Bergen sentrum går til grunne. Alt generasjoner hadde slitt for ender i aske.

I dag ligger askelaget rett under føttene til tømrerne Marius Røbech, Rasmus Nygaard, Bjarte Guldbrandsen, Sondre Andersen og Bjarte Baade Sandal.

De har jobbet seg ned gjennom fem lag av bolverk, og lager nå nytt bolverk der tømrere før dem gjenoppbygde Bryggen for tre hundre år siden.

På tidsriktig vis

– Under askelaget er det nye lag. Dem har vi tildekket med en miljøduk som skal bevare det eldste for framtidige utgravninger, forteller Røbech. I asken har det dukket opp en rekke gjenstander som nå er utstilt i en monter utenfor. Noe av det eldre bolverket som overlevde brannen i 1702, dukket opp i asken. Prøver er sendt for tidfesting. Det kan være 800 år gammelt.

Hvert rom er rensket for panel og lister, delene nummerert og vurdert. Arkitektene har avgjort hvilken epoke som skal bevares i det enkelte rom.

Men akkurat nå er det fundamentet som skal på plass. Tømmeret har vært på sjøbunnen i Hardanger for å impregneres. Det lukter av råttent sjøgress og tilpasses med øks og egenlagde verktøy. Arbeidet skal foregå på tidsriktig vis.

På den andre siden av plexiglasset som skiller arbeidsplassen og fortauet, står turistene med ansiktet tett klemt inntil. De vil se hva som foregår.

Privilegerte tømrere

Etter hotellbrannen på Bryggen i 1955, startet 13 år med utgravninger. Det styrket for alvor bevisstheten om verdien av kulturarven i Bergen. Da hadde Bryggen overlevd flere forslag om rivning, ikke minst etter eksplosjonen i havna i 1944 da samtlige tak blåste av.

I 1962 ble Stiftelsen Bryggen dannet. Dagens prosjekt begynte for 17 år siden.

– Det er et møysommelig arbeid, medgir Røbech. – Bygger vi en bolig, kan vi se nesten et helt hus reise seg på ei uke. Her er vi fornøyd om vi blir ferdig med en laftestokk på samme tida.

– Men vi er privilegerte som får jobbe med dette, understreker Rasmus Nygaard mens han svinger øksa for å tilpasse tømmeret fra Hardanger.

– Dessuten, etter hvert som vi får trening, så går det faktisk ganske raskt å jobbe med øks og 1700-talls verktøy.

Redder kunnskapen

Riksantikvaren krever at arbeidet skal skje tidsriktig, enten det er lafting, bolverk eller interiørsnekring – både hva gjelder verktøy og teknikker.

– Noe verktøy har vi funnet i askelaget og kopiert, og informasjon er samlet fra tradisjonsbærere, eldre snekkere og tømrere som har lært teknikker fra sine besteforeldre, forklarer Røbech.

Nå tar de vare på kunnskapen.