Her snekrer de som i 1702
PRIVILIGERTE: – Her har vi trearbeid og tid til å gjøre skikkelig jobb.
Eivind Senneset
Vekkerklokka ringer en dag i 2016, men arbeidsdagen starter i 1702.
ola.tommeras@fagbladet.no
De er tømrere som har gått lei av gips, stål og tidspress. De har byttet ut tempoet i boligmarkedet med gammelt håndverk og møysommelig trearbeid. Oppdraget deres: Å redde Bryggen i Bergen, bergensernes stolthet, landets tredje mest besøkte turistattraksjon og listet på Unescos oversikt over verdens kulturarver.
Dette månedsskiftet nådde de en milepæl. De to bygningene som utgjør Bredesgården er hevet opptil 1,2 meter. De henger i kraftige stålbjelker, som er jekket opp og tredd gjennom alle etasjer. Tømrerne er i gang med nytt bolverk (fundament) til bygningene.
Den store bybrannen
19. mai 1702: – Det brenner her oppe.
Ropet kommer fra en guttunge på loftet i Ole Salmakers hus. Folk stormer til, men fånyttes; Brannen sprer seg, nesten hele Bergen sentrum går til grunne. Alt generasjoner hadde slitt for ender i aske.
I dag ligger askelaget rett under føttene til tømrerne Marius Røbech, Rasmus Nygaard, Bjarte Guldbrandsen, Sondre Andersen og Bjarte Baade Sandal.
De har jobbet seg ned gjennom fem lag av bolverk, og lager nå nytt bolverk der tømrere før dem gjenoppbygde Bryggen for tre hundre år siden.
JAPANSK TV: Disse tømrernes innsats går verden rundt. I dag er TV Tokyo på plass.
Eyvind Senneset
På tidsriktig vis
– Under askelaget er det nye lag. Dem har vi tildekket med en miljøduk som skal bevare det eldste for framtidige utgravninger, forteller Røbech. I asken har det dukket opp en rekke gjenstander som nå er utstilt i en monter utenfor. Noe av det eldre bolverket som overlevde brannen i 1702, dukket opp i asken. Prøver er sendt for tidfesting. Det kan være 800 år gammelt.
Hvert rom er rensket for panel og lister, delene nummerert og vurdert. Arkitektene har avgjort hvilken epoke som skal bevares i det enkelte rom.
Men akkurat nå er det fundamentet som skal på plass. Tømmeret har vært på sjøbunnen i Hardanger for å impregneres. Det lukter av råttent sjøgress og tilpasses med øks og egenlagde verktøy. Arbeidet skal foregå på tidsriktig vis.
På den andre siden av plexiglasset som skiller arbeidsplassen og fortauet, står turistene med ansiktet tett klemt inntil. De vil se hva som foregår.
Privilegerte tømrere
Etter hotellbrannen på Bryggen i 1955, startet 13 år med utgravninger. Det styrket for alvor bevisstheten om verdien av kulturarven i Bergen. Da hadde Bryggen overlevd flere forslag om rivning, ikke minst etter eksplosjonen i havna i 1944 da samtlige tak blåste av.
I 1962 ble Stiftelsen Bryggen dannet. Dagens prosjekt begynte for 17 år siden.
– Det er et møysommelig arbeid, medgir Røbech. – Bygger vi en bolig, kan vi se nesten et helt hus reise seg på ei uke. Her er vi fornøyd om vi blir ferdig med en laftestokk på samme tida.
– Men vi er privilegerte som får jobbe med dette, understreker Rasmus Nygaard mens han svinger øksa for å tilpasse tømmeret fra Hardanger.
– Dessuten, etter hvert som vi får trening, så går det faktisk ganske raskt å jobbe med øks og 1700-talls verktøy.
Redder kunnskapen
Riksantikvaren krever at arbeidet skal skje tidsriktig, enten det er lafting, bolverk eller interiørsnekring – både hva gjelder verktøy og teknikker.
– Noe verktøy har vi funnet i askelaget og kopiert, og informasjon er samlet fra tradisjonsbærere, eldre snekkere og tømrere som har lært teknikker fra sine besteforeldre, forklarer Røbech.
Nå tar de vare på kunnskapen.
Bryggen reddes
Bryggen i Bergen ble først etablert i 1070, da Kong Olav Kyrre gjorde Bergen til hovedstad. I dag restaureres Bryggen som ble gjenoppbygd etter bybrannen i 1702.
Havstigning og utvasking av grunnvannet har fått de mange lagene med gamle fundament til å råtne og de verdenskjente bygningene til å synke.
Det er lagt ned en stor jobb med å stabilisere grunnen. Bygningene blir nå jekket forsiktig opp og nytt fundament bygget på gammelt vis.
Fagutdanning for verneverdig håndverk
Om kort tid kommer Utdanningsdirektoratet med en rapport om hvordan framtidig utdanning for restaureringshåndverk bør se ut. Den har Fagforbundets ganske ferske faggruppe for fagpersoner i verneverdig tradisjonshåndverk vært dypt involvert i.
I dag fins ingen fagutdanning i tradisjonshåndverk, og kunnskapen føres videre av spesielt interesserte som lærer av hverandre og henter kunnskap fra eldre håndverkere som har lært av sine forfedre.
Fagforbundet er representert i et yrkesutvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag i Utdanningsdirektoratet.