Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

Fagforbundet var i sin tid en av organisasjonene som tok initiativet til å få byggdrifterfaget godkjent som lærefag. I fjor ble faget godkjent, etter fem års arbeid, og denne høsten er både læreplaner, kompetansemål – og ikke minst utdanningstilbud på plass.

Fra 1. august ble læreplanen gjort gjeldende, og både AOF og Folkeuniversitetet tilbyr teoriundervisning til dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater i byggdrifterfaget. Også andre vurderer utdanningen, blant andre Fagakademiet, men i skrivende stund er dette ikke avklart.

De som ønsker å ta fagbrev, kan søke om økonomisk støtte fra Fagforbundets utdanningsstipend.

Prøvetid

– 5. juni neste år blir det skriftlig eksamen for dem som ønsker å avlegge fagprøven i byggdrifterfaget som praksiskandidater, sier rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Faget har en prøvetid på seks år. I løpet av disse årene må tilstrekkelig mange ha gjennomgått undervisningen og tatt fagprøven for at faget skal bli videreført som en permanent ordning.

Betyr mye for helse og klima

– Vi håper at kommuner og fylkeskommuner ser det positive i at deres byggdriftere får en solid fagutdanning. Så langt er tilbakemeldingen at flere kommuner og fylkeskommuner er interesserte, forteller Kristoffersen.

– Å drifte et bygg effektivt og riktig betyr mye for inneklimaet. Det bidrar til å redusere sykefraværet, og har i ytterste konsekvens betydning for den generelle folkehelsa fordi vi alle oppholder oss mye innendørs – enten vi går i barnehage, på skole eller jobber, sier han.

– I tillegg betyr riktig og god byggdrift at byggene blir godt vedlikeholdt og holder seg i verdi, samtidig som riktig drift av ventilasjon og varme også betyr reduserte kostnader og reduserte klimautslipp, legger han til.

Med det som utgangspunkt både håper og tror han på stor interesse for faget blant medlemmene og arbeidsgiverne.

– Jeg har blant annet vært i kontakt med AOF, og der ble jeg fortalt at de allerede har hatt stor pågang i forbindelse med utdanningen i byggdrifterfaget, sier Kristoffersen.

Siden fagutdanningen er helt fersk, er det ennå ikke skrevet noen lærebøker. Men kompetansemålene og læreplanen er klart definert, og det blir opp til lærestedene å skaffe kompendier og annet materiell.

Trenger folk i nemnder

Innholdet i den praktiske prøven er ennå ikke helt klart. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å vurdere praksiskandidatene, og de trenger folk som kan sitte i prøvenemnder og klagenemnder.

– Derfor håper jeg at vi har rutinerte medlemmer, helst med lang fartstid i yrket og fagbrev, som sier ja hvis de blir spurt om å sitte i nemnder, sier Kristoffersen.

Han sier også at seksjonen vil oppfordre de lokale seksjonsstyrene om å kartlegge medlemmene, slik at de kan foreslå kandidater til prøvenemndene og oppfordre medlemmene til å ta disse vervene.

– Det er en forutsetning for å gå opp til fagprøven at disse nemndene er på plass. Derfor er det viktig for forbundet at medlemmene engasjerer seg, sier han.

Også videregående

I første omgang er tilbudene om den teoretiske utdanningen rettet mot ansatte som allerede jobber med byggdrift, og som ønsker seg en formell utdanning og et fagbrev.

– I løpet av ikke altfor lang tid håper vi også å få på plass dette som et tilbud i den videregående utdanningen, sier Jarle Kristoffersen.

I et slikt utdanningsløp starter elevene på vg1 bygg- og anleggsteknikk, og går der i ett år før de fortsetter med tre års praksis i lærebedrift.

– Her vil vi få et behov for læreplasser og medlemmer som har ansvar for lærlinger. Linja for bygg- og anleggsteknikk gir en grei basis for videre læring, men selve opplæringen som byggdrifter vil foregå i praksistida, sier Kristoffersen.