Nå kan du ta fagbrev som byggdrifter

FAGBREV: Riktig drift av varmesystemer og ventilasjon gir bedre inneklima, mindre utslipp og betyr god økonomi. Nå kan de som arbeider med byggdrift begynne på teoriutdanningen til det ferske fagbrevet.

FAGBREV: Riktig drift av varmesystemer og ventilasjon gir bedre inneklima, mindre utslipp og betyr god økonomi. Nå kan de som arbeider med byggdrift begynne på teoriutdanningen til det ferske fagbrevet.

Per Flakstad

Nå kan de som ønsker fagbrev som byggdrifter, begynne på teoriutdanningen.

2014082912000020140829115440

per.flakstad@fagforbundet.no

Fagforbundet var i sin tid en av organisasjonene som tok initiativet til å få byggdrifterfaget godkjent som lærefag. I fjor ble faget godkjent, etter fem års arbeid, og denne høsten er både læreplaner, kompetansemål – og ikke minst utdanningstilbud på plass.

Fra 1. august ble læreplanen gjort gjeldende, og både AOF og Folkeuniversitetet tilbyr teoriundervisning til dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater i byggdrifterfaget. Også andre vurderer utdanningen, blant andre Fagakademiet, men i skrivende stund er dette ikke avklart.

De som ønsker å ta fagbrev, kan søke om økonomisk støtte fra Fagforbundets utdanningsstipend.

Prøvetid

– 5. juni neste år blir det skriftlig eksamen for dem som ønsker å avlegge fagprøven i byggdrifterfaget som praksiskandidater, sier rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Faget har en prøvetid på seks år. I løpet av disse årene må tilstrekkelig mange ha gjennomgått undervisningen og tatt fagprøven for at faget skal bli videreført som en permanent ordning.

Betyr mye for helse og klima

– Vi håper at kommuner og fylkeskommuner ser det positive i at deres byggdriftere får en solid fagutdanning. Så langt er tilbakemeldingen at flere kommuner og fylkeskommuner er interesserte, forteller Kristoffersen.

– Å drifte et bygg effektivt og riktig betyr mye for inneklimaet. Det bidrar til å redusere sykefraværet, og har i ytterste konsekvens betydning for den generelle folkehelsa fordi vi alle oppholder oss mye innendørs – enten vi går i barnehage, på skole eller jobber, sier han.

– I tillegg betyr riktig og god byggdrift at byggene blir godt vedlikeholdt og holder seg i verdi, samtidig som riktig drift av ventilasjon og varme også betyr reduserte kostnader og reduserte klimautslipp, legger han til.

Med det som utgangspunkt både håper og tror han på stor interesse for faget blant medlemmene og arbeidsgiverne.

– Jeg har blant annet vært i kontakt med AOF, og der ble jeg fortalt at de allerede har hatt stor pågang i forbindelse med utdanningen i byggdrifterfaget, sier Kristoffersen.

Siden fagutdanningen er helt fersk, er det ennå ikke skrevet noen lærebøker. Men kompetansemålene og læreplanen er klart definert, og det blir opp til lærestedene å skaffe kompendier og annet materiell.

Trenger folk i nemnder

Innholdet i den praktiske prøven er ennå ikke helt klart. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å vurdere praksiskandidatene, og de trenger folk som kan sitte i prøvenemnder og klagenemnder.

– Derfor håper jeg at vi har rutinerte medlemmer, helst med lang fartstid i yrket og fagbrev, som sier ja hvis de blir spurt om å sitte i nemnder, sier Kristoffersen.

Han sier også at seksjonen vil oppfordre de lokale seksjonsstyrene om å kartlegge medlemmene, slik at de kan foreslå kandidater til prøvenemndene og oppfordre medlemmene til å ta disse vervene.

– Det er en forutsetning for å gå opp til fagprøven at disse nemndene er på plass. Derfor er det viktig for forbundet at medlemmene engasjerer seg, sier han.

Også videregående

I første omgang er tilbudene om den teoretiske utdanningen rettet mot ansatte som allerede jobber med byggdrift, og som ønsker seg en formell utdanning og et fagbrev.

– I løpet av ikke altfor lang tid håper vi også å få på plass dette som et tilbud i den videregående utdanningen, sier Jarle Kristoffersen.

I et slikt utdanningsløp starter elevene på vg1 bygg- og anleggsteknikk, og går der i ett år før de fortsetter med tre års praksis i lærebedrift.

– Her vil vi få et behov for læreplasser og medlemmer som har ansvar for lærlinger. Linja for bygg- og anleggsteknikk gir en grei basis for videre læring, men selve opplæringen som byggdrifter vil foregå i praksistida, sier Kristoffersen.

Veien mot byggdrifterfaget

Søknaden om å opprette byggdrifterfaget som eget lærefag, ble sendt fra LO ved Fagforbundet, KS, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ved Norske Rørleggerbedriftenes Landsforening og HSH i 2008. Søknaden inneholdt en kompetanseplattform, og et ønske om at faget skulle følge en 2+2 modell (to år på skole + to år i lære).

Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk behandlet søknaden i rådsmøter i 2008 og 2009. I mai 2009 anbefalte rådet å opprette byggdrifterfaget som fulgte en 1+3 modell (særløp) for opplæring, og egen kompetanseplattform.

I april 2012 sendte Utdanningsdirektoratet en anbefaling om å opprette byggdrifterfaget som nytt lærefag, etter en 1+3-modell til Kunnskapsdepartementet

I januar 2013 ble faget godkjent som lærefag.

Høsten 2014 kommer de første tilbudene om teoretisk utdanning i faget.

Kilde: Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

TØFF HVERDAG: Gamle Svinesundbru er åpnet for grensependlere i helsekritiske funksjoner. Likevel, det er en tøff hverdag, med daglige kontroller, sier Karin Stacke.

TØFF HVERDAG: Gamle Svinesundbru er åpnet for grensependlere i helsekritiske funksjoner. Likevel, det er en tøff hverdag, med daglige kontroller, sier Karin Stacke.

Ola Tømmerås

Svenske Karin er lei av køer og kontroll for å komme seg til sykehusjobben: – Vi behandles som om vi ikke er noe verdt

Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.

Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.

Torgny Hasås

Se hvor mye lønna i din sektor steg i fjor. Noen fikk mer enn andre

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy