JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå kan du ta fagbrev som byggdrifter

FAGBREV: Riktig drift av varmesystemer og ventilasjon gir bedre inneklima, mindre utslipp og betyr god økonomi. Nå kan de som arbeider med byggdrift begynne på teoriutdanningen til det ferske fagbrevet.

FAGBREV: Riktig drift av varmesystemer og ventilasjon gir bedre inneklima, mindre utslipp og betyr god økonomi. Nå kan de som arbeider med byggdrift begynne på teoriutdanningen til det ferske fagbrevet.

Per Flakstad

Nå kan de som ønsker fagbrev som byggdrifter, begynne på teoriutdanningen.

2014082912000020230821171436

per.flakstad@fagforbundet.no

Fagforbundet var i sin tid en av organisasjonene som tok initiativet til å få byggdrifterfaget godkjent som lærefag. I fjor ble faget godkjent, etter fem års arbeid, og denne høsten er både læreplaner, kompetansemål – og ikke minst utdanningstilbud på plass.

Fra 1. august ble læreplanen gjort gjeldende, og både AOF og Folkeuniversitetet tilbyr teoriundervisning til dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater i byggdrifterfaget. Også andre vurderer utdanningen, blant andre Fagakademiet, men i skrivende stund er dette ikke avklart.

De som ønsker å ta fagbrev, kan søke om økonomisk støtte fra Fagforbundets utdanningsstipend.

Prøvetid

– 5. juni neste år blir det skriftlig eksamen for dem som ønsker å avlegge fagprøven i byggdrifterfaget som praksiskandidater, sier rådgiver Jarle Kristoffersen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Faget har en prøvetid på seks år. I løpet av disse årene må tilstrekkelig mange ha gjennomgått undervisningen og tatt fagprøven for at faget skal bli videreført som en permanent ordning.

Betyr mye for helse og klima

– Vi håper at kommuner og fylkeskommuner ser det positive i at deres byggdriftere får en solid fagutdanning. Så langt er tilbakemeldingen at flere kommuner og fylkeskommuner er interesserte, forteller Kristoffersen.

– Å drifte et bygg effektivt og riktig betyr mye for inneklimaet. Det bidrar til å redusere sykefraværet, og har i ytterste konsekvens betydning for den generelle folkehelsa fordi vi alle oppholder oss mye innendørs – enten vi går i barnehage, på skole eller jobber, sier han.

– I tillegg betyr riktig og god byggdrift at byggene blir godt vedlikeholdt og holder seg i verdi, samtidig som riktig drift av ventilasjon og varme også betyr reduserte kostnader og reduserte klimautslipp, legger han til.

Med det som utgangspunkt både håper og tror han på stor interesse for faget blant medlemmene og arbeidsgiverne.

– Jeg har blant annet vært i kontakt med AOF, og der ble jeg fortalt at de allerede har hatt stor pågang i forbindelse med utdanningen i byggdrifterfaget, sier Kristoffersen.

Siden fagutdanningen er helt fersk, er det ennå ikke skrevet noen lærebøker. Men kompetansemålene og læreplanen er klart definert, og det blir opp til lærestedene å skaffe kompendier og annet materiell.

Trenger folk i nemnder

Innholdet i den praktiske prøven er ennå ikke helt klart. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å vurdere praksiskandidatene, og de trenger folk som kan sitte i prøvenemnder og klagenemnder.

– Derfor håper jeg at vi har rutinerte medlemmer, helst med lang fartstid i yrket og fagbrev, som sier ja hvis de blir spurt om å sitte i nemnder, sier Kristoffersen.

Han sier også at seksjonen vil oppfordre de lokale seksjonsstyrene om å kartlegge medlemmene, slik at de kan foreslå kandidater til prøvenemndene og oppfordre medlemmene til å ta disse vervene.

– Det er en forutsetning for å gå opp til fagprøven at disse nemndene er på plass. Derfor er det viktig for forbundet at medlemmene engasjerer seg, sier han.

Også videregående

I første omgang er tilbudene om den teoretiske utdanningen rettet mot ansatte som allerede jobber med byggdrift, og som ønsker seg en formell utdanning og et fagbrev.

– I løpet av ikke altfor lang tid håper vi også å få på plass dette som et tilbud i den videregående utdanningen, sier Jarle Kristoffersen.

I et slikt utdanningsløp starter elevene på vg1 bygg- og anleggsteknikk, og går der i ett år før de fortsetter med tre års praksis i lærebedrift.

– Her vil vi få et behov for læreplasser og medlemmer som har ansvar for lærlinger. Linja for bygg- og anleggsteknikk gir en grei basis for videre læring, men selve opplæringen som byggdrifter vil foregå i praksistida, sier Kristoffersen.

Veien mot byggdrifterfaget

Søknaden om å opprette byggdrifterfaget som eget lærefag, ble sendt fra LO ved Fagforbundet, KS, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) ved Norske Rørleggerbedriftenes Landsforening og HSH i 2008. Søknaden inneholdt en kompetanseplattform, og et ønske om at faget skulle følge en 2+2 modell (to år på skole + to år i lære).

Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk behandlet søknaden i rådsmøter i 2008 og 2009. I mai 2009 anbefalte rådet å opprette byggdrifterfaget som fulgte en 1+3 modell (særløp) for opplæring, og egen kompetanseplattform.

I april 2012 sendte Utdanningsdirektoratet en anbefaling om å opprette byggdrifterfaget som nytt lærefag, etter en 1+3-modell til Kunnskapsdepartementet

I januar 2013 ble faget godkjent som lærefag.

Høsten 2014 kommer de første tilbudene om teoretisk utdanning i faget.

Kilde: Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk

MEST LEST:
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs. 

Anita Arntzen

70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg

ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.

ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.

Martin Lundsvoll / Aldring og helse

Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.

Werner Juvik

Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.

Marte Bjerke

Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning,  sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.

Frøydis Falch Urbye

Antall jobber synker: Størst nedgang i helse og sosial

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy