Privatisering av eiendomsmåling er ingen god løsning

2016042614161120160426141608

Drammen kommune

Settes eiendomsmålingen ut på anbud, risikerer vi at private aktører velger bort utfordrende saker til fordel for de enkleste som de tjener mest på. Kommunen har plikt til å behandle alle saker til lik pris.

I juni 2015 foreslo Høyre, KrF, Frp og Venstre å utrede et forslag om å oppheve kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling etter matrikkelloven, slik at private aktører kan overta oppgaven. Fagforbundet, Nito og Storkommunegruppa – et kartfaglig samarbeidsforum mellom de ti største bykommunene i landet – uttalte seg kritisk til forslaget.

I februar 2016 stemte et flertall i energi- og miljøkomiteen på Stortinget for forslaget, men endret det fra å «oppheve det kommunale monopolet» til å «utrede hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres». Det er poengtert i merknadene til forslaget at komiteen har merket seg motstanden fra de ansattes organisasjoner.

Fagforbundet er fortsatt redd for at forslaget vil fremme privatisering av en viktig samfunnsoppgave, og at det kan undergrave kommunenes mulighet til å beholde fagkompetanse som sikrer et godt, upartisk og rettferdig offentlig tilbud av tjenesten. Privatisering vil kunne føre til at kommunene får en ulik praksis, også innad i samme kommune.

Lang kommunal behandlingstid er ett av argumentene for å privatisere oppmålingstjenestene. Det er imidlertid ikke selve eiendomsmålingen i en oppmålingssak som tar tid. Det er lovverk og byråkrati som påvirker saksbehandlingen mest.

Eiendomsoppmåling er mer enn den tekniske landmålingsjobben; det er et mandat til helhetlig saksbehandling etter matrikkelloven og avholdelse av oppmålingsforretning. Under oppmåling møtes partene på hver side av en grense, og en upartisk offentlig instans er viktig for å håndheve et strengt lov- og avtaleverk.

Kommunen ses på som upartisk som offentlig tjenestemann. Private aktører vil få en utfordrende rolle. De er avhengig av å gjøre forretning med den som bestiller og betaler, og vil dermed kunne oppfattes som partisk i en oppmålingssak.

I saker hvor matrikkelloven krever oppmålingsforretning, pålegges kommunen en 16-ukersfrist, altså 112 dager. Dette er ikke en årsak til lang behandlingstid, men et hjelpemiddel til avgrenset behandlingstid. Overskrides 16-ukersfristen, vil deler av kommunens gebyr bli trukket.

Rapportering fra Kostra 2014 viser små variasjoner i kommunal saksbehandlingstid. Storkommunegruppa viser til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i de ti største bykommunene i landet er på 11 uker (77 dager) for opprettelse av grunneiendom. Gjennomsnittlig behandlingstid på landsbasis er 57 dager.

Kommunene leverer altså i gjennomsnitt saker på rundt 50 prosent av den tida loven angir. Private aktører vil også måtte forholde seg til 16-ukersregelen nedfelt i loven. Eventuelle lovendringer som forenkler metoder og byråkrati vil føre til at kommunene kan gjøre jobben mer effektivt uten å gå veien om privatisering.

Partiene som står bak endringsforslaget gjorde først et politisk poeng av å kalle kommunenes ansvar for oppmålingstjenester et kommunalt monopol. Denne formuleringen er modifisert i nåværende forslag. Kommunene har nemlig ikke monopol på oppmåling av eiendommer; de har ansvaret og myndigheten.

Noen steder delegeres oppgavene allerede til private aktører ved behov, noe eksisterende lovverk gir rom for. Ved såkalt fritt landmålervalg vil det i enkelte kommuner være bare én aktør som kan konkurrere. Undergraves kommunens mulighet til å utføre oppgaven, vil det såkalt frie landmålervalget bare føre til private monopoler i deler av landet.

Med eiendomsmåling på anbud risikerer vi at private aktører velger bort utfordrende saker til fordel for de sakene som er mest lønnsomme. Kompliserte saker kan derfor bli stående ugjort fordi private aktører ikke tjener nok.

Det kan bli svært dyrt å bestille oppmåling i de mest komplekse sakene om gebyret settes etter timepris. De fleste kommuner har fastpris, og jobber som regel etter selvkostprinsippet. Spesielt lave gebyrer enkelte steder er resultater av at kommunen subsidierer tjenesten. Det er tvilsomt om private aktører vil kunne levere tjenesten billigere enn selvkost – samtidig som de tar ut profitt og skal gjøre tjenestene raskere og kvalitativt bedre. I tillegg kommer moms på 25 prosent på de private tilbudene.

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder grunneiendom, bygninger og adresser. Kommunen har som lokal matrikkelmyndighet de beste forutsetninger for tilfredsstillende fagkompetanse og nødvendig oversikt over lov- og regelverk. Det er ikke den tekniske landmålingen som er det mest utfordrende i bransjen, men sammenhengen mellom landmåling og eiendomsjuss, altså kompleksiteten i oppmålingsforretningen.

Privatisering av tjenesten vil også kunne rasere fagmiljøet i kommunene, som blir sittende igjen med et ansvar uten nødvendig kompetanse til å følge det opp. Behov for kompetanseutvikling og effektivisering møtes derfor best i kommunal regi hvor kompetansen allerede ligger.

Hanna Kvamsås

Rådgiver i Fagforbundet, Seksjon samferdsel og teknisk.

Håkon Glenne

Landmåler, medlem i Fagforbundet.

«Privatisering vil kunne føre til at kommunene får en ulik praksis, også innad i samme kommune.»