Redningsarbeidere med giftig hverdag

OPPMERKSOMHET: Dag Skaseth i diskusjon med Andreas Jorstedt fra Frölunda brannstasjon i Göteborg, som er godt i gang med nye og bedre rutiner.

OPPMERKSOMHET: Dag Skaseth i diskusjon med Andreas Jorstedt fra Frölunda brannstasjon i Göteborg, som er godt i gang med nye og bedre rutiner.

Ola Tømmerås

Da Frölunda brannstasjon i Göteborg installerte egne vaskemaskiner for utrykningsklær, fikk de pålegg om å rense avløpsvannet. Vaskevannet var for giftig.

2013092612000020131129121356

Vi har fått en helt ny hverdag. Nå er det knapt mulig å lukte brann på stasjonen etter utrykning.

ola.tommeras@fagforbundet.no

Ansatte i brann og redning utsettes for et enormt antall giftstoffer på jobb. Røyken fra en vanlig husbrann i et moderne hjem inneholder så mange sykdoms- og kreftframkallende stoffer at ingen noensinne har klart å lage en fullstendig oversikt.

Det som det derimot fins ferske oversikter over, er forekomst av kreft i brann- og redningsyrket. Nordiske og internasjonale undersøkelser dokumenterer en skremmende utvikling. Nå vil brannfolk ha bedre rutiner og beskyttelse.

Alarmerende utvikling

Årets brannkonferanse, med deltakere fra hele landet, ble arrangert i Göteborg. Der presenterte Stefan Magnusson fra Skellefteå brannvesen en fersk svensk undersøkelse om testikkelkreft blant brannmenn. Den føyer seg inn i en rekke internasjonale kartlegginger med entydige resultater.

Når svenske menn begynner i brannyrket, er forekomsten av testikkelkreft halvparten av gjennomsnittet i befolkningen. Det forklares med at unge brannkonstabler trener og lever sunnere. Etter fem år i yrket er forekomsten økt med det firedobbelte – til det dobbelte av normalen.

– Undersøkelsen illustrerer helsefaren, sier brannkonstabel Stefan Magnusson. Han står bak Skellefteå­modellen, en rutinebeskrivelse som har blitt modell for svenske brannkorps gjennom prosjektet «Friska brandmän».

Mistet tre kolleger

– Dere kjenner vel alle en kollega som er rammet av kreft? spør Magnusson de norske deltakerne på konferansen. Det nikkes i salen. Da Magnusson hadde fulgt sin tredje kollega til graven, tok han affære. Eksponering for giftige stoffer måtte minimaliseres.

– Det dreier seg om mer enn kunnskapsbrist når brannmenn slurver. Det dreier seg mye om rutiner og utstyr, men mest av alt om psykologi. Å hjelpe sitter i blodet til brannkonstabler. Vi vil være dyktige, de beste, og ofrer oss selv på veien, forklarer han.

– Brann- og redningspersonell utsettes for en rekke substanser vi vet er kreftframkallende. I tillegg utsettes vi for substanser vi ikke kjenner virkningene av, både gjennom ånderett, hud og svelging, sier han.

En ny hverdag

Prosjektet «Friska Brandmänn» med Skellefteå-modellen er innført ved fire brannstasjoner i Göteborg.

– Vi har fått en helt ny hverdag. Nå er det knapt mulig å lukte brann på stasjonen etter utrykning, forteller Andreas Jorstedt ved Frölunda brannstasjon.

I dag har de klare skiller mellom rene og forurensede soner. Mannskapet stripper av seg alt utrykningstøy på brannstedet før de går inn i bilen. Stasjonen har installert egen vaskemaskin og tørkested for utrykningstøy og en for utstyr. (Se faktaboks)

Vanskelig å få penger

– Alle har blitt med på de nye rutinene, selv om det ikke alltid er like moro å ta av seg klærne i 15 kuldegrader, eller når det er 200 tilskuere til stede og filmer med iphonene sine. Like fullt gjør vi det, forteller Andreas ­Jorstedt.

Et tyngre arbeid har vært å få arbeidsgiver med på investeringer. Det har vært nødvendig med mer klær og materiell for alltid å ha et renset skift, samt ombygninger for utlufting i vaske- og tørkerom og vaskemaskiner.

Da det endelig var på plass, fikk Göteborg-konstablene et illustrerende bilde på hva de tidligere hadde latt seg eksponere med skitne klær i bilen: Vannverket påla stasjonen renseanlegg. Vaskevannet fra de skitne utrykningsklærne var for giftig.

Før gikk alt av sengetøy og sivile klær i samme maskin. På mange brannstasjoner skjer det fortsatt.

En vanlig dag på jobben

Magnusson beskriver mange måter brannkonstabler kan eksponeres for giftstoffer på i løpet av en arbeidsdag.

– Vi kryper under hus eller gjennom tak og loft, der ingen vet hva som har samlet seg i årenes løp. Ved ankomst snuser vi gjerne etter røyklukt for å stadfeste hvor brannen er. Etter kort tid stenger kroppen av varsel­signalene som rennende øyne og hoste, og brannkonstabelen eksponeres enda mer. Og nettopp da slurves det med beskyttelsen. Åndedrettsvern må brukes hver gang vi nærmer oss brannstedet, når vi står utenfor og gir bistand, når vi sjekker stedet og når vi gjør etterslukking, sier Magnusson.

Vil handle nå

Arbeidsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sa i sommer at de vil kartlegge kreftforekomst blant brannkonstabler i Norge. Kreftregisteret er positiv til å forske på kreftfaren.

Dag Skaseth og Jørn Davidsen i Norsk brannmannsforum ser ingen grunn til å vente på resultater av kartleggingen for å få bedre rutiner og beskyttelse.

– Det er akkurat de samme brannene i Norge som i Sverige. Det er samme type hus som brenner her som der, påpeker Jørn Davidsen i Bergen brann- og redningsvesen.

– Noen brannkorps gjør allerede mye for å beskytte sine ansatte, men det er store forskjeller fra sted til sted, forteller de. Målet for Norsk brannmannsforum er å få på plass en anbefaling til rutiner for norske brannkorps i løpet av året.

Skellefteåmodellen

Før utrykning: Alt utstyr og klær er vasket og rent.

Ved ankomst brannsted: Biler plasseres så skjermet for røyk- og gifteksponering som mulig.

Beskyttelse: Åndedrettsvern brukes til alle oppgaver ved brannstedet, og skal være tilpasset de forskjellige oppgavene.

Giftige klær: Alle utrykningsklær tas av ved brannsted når brannen er slukket og legges i plastposer i bagasjerommet. Rene klær tas på før de går inn i bilen. Ustyr og brukte klær holdes helt atskilt fra mennesker ved retur til stasjonen.

Ekstra sett klær: I bilene ligger ekstra sett med utrykningsklær, av plasshensyn pakket i vakuumposer. Dette i tilfelle ny utrykning før retur.

Egne vaskemaskiner og tørkested: Utrykningsklær vaskes i egne maskiner som kun brukes til dette formålet. Seletøy til røykdykkerutstyr vaskes i tilpassede maskiner, likeså med ansiktsmasker, hansker og annet beskyttelsesutstyr. Tørking skjer i atskilte rom med eget avtrekk.

Brannmenn og kreft

Gruppa «Brannmenn mot kreft» ble dannet tidligere i år. I mai hadde den registrert 30 brannmenn som mener de har fått kreft gjennom arbeid i brann- og redningsvesen. Brannmenn sto fram i NRK. I løpet av sommeren ble flere enn 60 brannkonstabler registrert i gruppa.

Internasjonale undersøkelser viser at brannkonstabler er mer utsatt enn vanlig for hele ti krefttyper. En fersk nordisk undersøkelse dokumenterer at etter fem år i yrket har brannmenn dobbelt så høy risiko for testikkel­kreft som menn i samfunnet for øvrig.

Kreftregisteret er nå innstilt på å forske på sammenhengen mellom kreft og ekspo­nering av giftige stoffer under utrykning.

Arbeidstilsynet leverte i juli i år en faglig vurdering av kreftfaren i brann- og redningsvesenet til Arbeidsdepartementet. Arbeidstilsynet ønsker en nøyere registrering av giftstoffene de ansatte eksponeres for.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy