JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ekstreme regnskyll er blitt normalt:

Store utfordringer – felles ansvar

MER VANN: Driftstekniker Glenn Ytterdahl og sommervikar Guro Stokseth er sikre på at klimaendringene er menneskeskapt. Her ved Lysakerelva i Oslo.

MER VANN: Driftstekniker Glenn Ytterdahl og sommervikar Guro Stokseth er sikre på at klimaendringene er menneskeskapt. Her ved Lysakerelva i Oslo.

Werner Juvik

Store deler av høsten har vært preget av nedbør og flom. Ansatte i vann- og avløpsetatene får den nye virkeligheten i fanget.

2015111713583820230821171436

tips@redaksjonen.no

– Etter 13 år i vann- og avløpsetaten merker jeg at regnskyllene er unormale, sier driftstekniker Glenn Ytterdahl i avløpstetaten i Oslo. – Det som heter femårsflom – ekstremnedbør vi tidligere så hvert femte år – registrerer vi hvert år nå. Før kom det styrtregn nå og da, men ikke på samme nivå.

Sammen med vikar og ingeniørstudent Guro Stokseth tar Ytterdahl oss med ned i grunnen under Oslo. Vi skal 30 meter ned i grunnfjellet, til de åpne bassengene i Sørvangen avløpsstasjon under Lysaker. Her fosser kloakken fra Oslo vest forbi, på vei ut til renseanlegget på Slemmestad.

Kapasiteten er sprengt

– Når vi har ekstreme regnskyll, er kapasiteten sprengt. Rørene i anlegget tar unna de normale nivåene, men toppene er høyere enn det de i sin tid ble dimensjonert for, sier Ytterdahl, som er overbevist om at vi nå ser en varig endring av klimaet.

– Vi som jobber med å lede vannet, må innse at vi ikke har avløp som er dimensjonert for disse mengdene. Jeg er sikker på at klimaendringene er menneskeskapt. Uansett er det et faktum at vi må tilpasse oss det nye været. Vi vet hvilke områder i byen som er de svake punktene, hvor vi får oversvømmelser når de store regnskyllene kommer.

Ytterdahl forteller at de som jobber i felten, har nær kontakt med ledelsen.

– Det er klart vi diskuterer med sjefene våre. Hele tida. Vi informerer om det som skjer rundt i byen. Så er det møter med planetaten. Sjefene har sjøl jobba i driften, så de kjenner til de områdene som ikke klarer å ta unna vannet.

Med publikum på laget

Guro Stokseth er også sikker på at det nye været er menneskeskapt.

– Det er mye forskning og dokumentasjon på at endringene er forårsaket av oss. Nå kan regnskyllene vare et par timer, og det kommer like mye nedbør som det før kom i løpet av to måneder, sier hun.

Glenn Ytterdahl har klare ideer om hva som må gjøres for at byen skal være rustet til å møte nedbørmassene som kommer. Problemet må angripes med nye og flere tiltak.

– Vi må tenke på flere løsninger samtidig. Det er ikke nok bare å endre dimensjoneringen av rør. Vi vil at også publikum tenker mer over vannforbruket sitt. At de forstår at alt vannet må finne et utløp. Dette er problemer som ikke bare kan overlates til avløpsetaten.

Stor kompetanse på klimaendringer

Vann- og avløpsetatene har høy kunnskap om endringene i klimaet. Dessuten viser de ansatte stor vilje til å finne praktiske løsninger på tvers av sektorene, viser en forskningsrapport.

– Vi ble overrasket over hvor stor klimabevissthet det er i vann- og avløpsetatene, sier samfunnsforsker Geir Orderud ved Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR). På oppdrag fra Norsk Forskningsråd har NIBR undersøkt flere norske kommuner. Resultatene fra forskningsprosjektet ClimAdapt, som ble fullført i 2013, er en del av grunnlaget for regjeringens arbeid med den nødvendige beredskapen.

Sterkt fagmiljø

Ifølge Orderud har tidligere undersøkelser konkludert med at tilpasningen til klimaendringer skjer i etterkant av konkrete hendelser, som når katastrofer fører til at tiltak blir satt i verk. ClimAdapt-studien viser imidlertid at vann- og avløpssektoren forsøker å ligge i forkant og foreta tilpasninger som tar høyde for de endringene som kan komme.

– Det har nok rådet en oppfatning om at vann- og avløpsetaten er en relativt lukket og lagdelt organisasjon med tydelige kommandolinjer ovenfra og ned. Funnene viser at sektoren har et sterkt og godt utbygd fagmiljø som på en effektiv måte sprer kunnskap om løsninger på ulike problemer, sier Orderud.

Vann- og avløpsetaten

• Forsyner befolkningen med drikkevann og håndterer avløpsvannet.

• Finansieres gjennom vann- og avløpsgebyrer.

• Har ansvar for drift, vedlikehold og fornyelse av renseanlegg, ledningsnett og pumpestasjoner for både drikkevann og avløpsvann.

• Andre viktige oppgaver er forvaltning av vannkildeområder, tilsyn med vassdrag, veiledning og informasjon til kunder, abonnenter og samfunnet for øvrig.

Kilde: Vann- og avløpsetaten i Oslo

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy