Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

«Roten er foten» heter skotøyprosjektet som Vennesla kommune nylig gjennomførte, og som har vakt oppsikt langt utenfor kommunegrensa. I første omgang deltok ansatte på et omsorgssenter, deretter ble kommunens 50 renholdere med. Det ga resultater.

– Nærværet har økt betraktelig, forteller renholds­leder Wenche Hadland. Sykefraværet blant kommunens renholdere er i dag nede på 6,6 prosent. Det har ligget på det dobbelte og mer enn det på enkelte arbeidsplasser. Til sammenlikning er landsgjennom­snittet for sykefravær blant renholdere 13,2 prosent i offentlig og litt over 11 prosent i privat sektor.

Spesialtilpassede sko

Skotøyprosjektet har gitt gevinst langt over utgiftene til å kjøpe avansert skotøy. I prosjektet har spesialister målt og skannet renholdernes føtter for deretter å lage personlige og spesialtilpassede sko.

– Renholdere går mange kilometer på harde gulv i løpet av en arbeidsdag. For noen gir det plager og smerter i føtter og knær som kan gi sykefravær, sier Wenche Hadland. Både hun og hoved­tillitsvalgt Solveig Nordvold understreker imidlertid at skotøyprosjektet er én del av det hele. Hele bildet er mer sammensatt og består av en rekke prosjekter. Renholderne selv har jobbet målrettet med å heve ­anseelse, modernisere og sette i gang HMS- og trivselsprosjekter.

De har hatt kurs med ergoterapeut, kjøpt inn treningsstrikk på alle arbeidsplasser og fokuserer kontinuerlig på hjelpemidler. I tillegg er det sosiale aktiviteter og renholderlunsj to ganger i året. Da har de kurs som å bake pizza i steinovn. Neste gang står mindfullness på planen.

Hevet anseelse

– For få år siden var det vanlig å si at jeg er bare en renholder eller vaskekjerring. Det er utenkelig i dag. Vi har fått økt selvtillit og større anseelse fra de andre yrkesgruppene i kommunen. Renholdere skal være rake i ryggen. Alle har fått tilbud om stillinger i den prosentstørrelsen de ønsker, de aller fleste har fagbrev, vi har egne uniformer og vår egen logo. Og på pauserommet har alle sin egen pc. Det skulle bare mangle, sier renholdsleder Wenche Hadland.

Dette har skjedd samtidig som kommunen har hatt behov for innsparinger på renhold.

– Renholderne har selv stått for arbeidet med å modernisere og effektivisere arbeidet, og det har de gjennomført veldig bra, sier rådmann Svein Skisland.

Gjennom årene er det spart inn millioner ved at renholderne selv fikk avgjøre hvordan arbeidet kunne forbedres. Renholdere fra forskjellige arbeidsplasser har slått seg sammen til én avdeling, der de selv har overtatt ansvaret for innkjøp av utstyr og rengjøringsmidler.

– Før kjente vi ingen av de andre renholderne. Vi gikk på hvert vårt bygg og var bare der. Nå har vi et miljø, forteller renholder Sylvia Eriksen.

– Det er ingen tvil om

at anseelsen også har økt. Renholdsavdelingen vår står faglig veldig sterkt og er en avdeling i stadig utvikling, sier Svein Skisland.

Han bekrefter at en slik utvikling har vært mulig fordi Vennesla har renholdet i egenregi. For politikerne i Vennesla er tanken om å spare penger ved å sette tjenesten ut på anbud ganske fjern.

Det gjorde vondt

I Venneslas stolthet, det nye kulturhuset som mottok Statens byggeskikkpris i 2012, rengjør Sylvia Eriksen, Bente Strandberg og Berit Olsen. De er kledd i arbeidstøy prydet med renholdsavdelingens egen logo og høyteknologisk, personlig tilpasset fottøy.

– Det er en helt annen arbeidshverdag etter at vi fikk skikkelig skotøy, fastslår Bente Strandberg. Selv har hun hatt problemer med føtter og knær, men bet smertene i seg og gjennomførte arbeidsdagene – en kjent situasjon for mang en renholder.

– Før kreka vi oss nærmest hjem etter endt arbeidsdag. Nå kan vi stå på beina etter endt arbeidsuke uten at det gjør vondt. Herlig, sier de.

I tillegg har de blitt mer effektive og har bedret arbeids­miljøet.