Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Mandag presenterte finansminister Siv Jensen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Fagbladet gjengir her de punktene som kan få betydning for ansatte innen helsesektoren.

• Eget kjøkken i sykehjem og omsorgsboliger. For å øke antall sykehjem og omsorgsboliger med egne kjøkkenløsninger, foreslår regjeringen 400 millioner kroner i planperioden for Leve hele livet (2019-2023). Målet er etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud.

• Eldreombud. Regjeringen foreslår syv millioner kroner for å opprette et eget eldreombud i Ålesund fra høsten 2020.

• Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Regjeringen foreslår 22,1 millioner kroner til å utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2020. Beløpet skal dekke inntektspåslag og administrasjon for seks nye kommuner fra 1. juli 2020.

Målet med forsøket er å se om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir bedre likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag.

• Seks år med regjeringen Solberg: Dette er de mest smertefulle kuttene for arbeidsfolk

• Heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningen til investeringstilskuddet blir foreslått økt med 179,6 millioner kroner til å dekke første års utbetaling til om lag 2.000 heldøgns omsorgsplasser. Totalt gir det en tilsagnsramme på om lag 3,6 milliarder kroner i 2020.

Halvparten av rammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og utskiftning.

• Ensomhet. Regjeringen foreslår 11,3 millioner kroner ekstra, totalt 18,3 millioner kroner, i 2020 til en tilskuddsordning der frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører kan søke om midler til å iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre.

• Regjeringen legger ned 237 kommunale skattekontor

• Leve hele livet – økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet. Regjeringen foreslår 23 millioner kroner til et nytt tilskudd med mål om å utvikle gode løsninger for å forbedre kvaliteten, kompetansen og kontinuiteten i omsorgstjenestene. Dette er i tråd med hovedområdene i Leve hele livet.

Dette tilskuddet kan kommunene for eksempel benytte til å prøve ut løsninger hvor ansatte får hospitere i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og prøve ut alternative turnusordninger. Tilskuddet skal også kunne brukes til å gjennomføre en aktivitetsdag ved sykehjem.

• Opptrappingsplanen for rusfeltet. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen en vekst på 150 millioner kroner i kommunenes frie inntekter begrunnet med Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020.

Med denne bevilgningen og resultatene fra regjeringens satsing på boligtiltak til rusavhengige, har regjeringen overoppfylt målet om en opptrapping på 2,4 milliarder kroner i planperioden 2016-2020.

• Heroinassistert behandling. Regjeringen foreslår 13,1 millioner kroner i 2020 til å gjennomføre et forsøk med heroinassistert behandling i Oslo og Bergen. Forsøket varer fra 2020 til 2025. De totale kostnadene i hele perioden er beregnet til om lag 280 millioner kroner.

• Helse- og omsorgstjenester til innsatte. Regjeringen foreslår en forenkling i tilskuddsordningen for kommunene og fylkeskommunene slik at de lettere kan tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Forenklingen gjør at kommuner og fylkeskommuner ikke lenger må søke om midler selv. I stedet vil Helsedirektoratet tildele tilskuddsbeløpet etter antall plasser og type soning to ganger i året.

• Lovpliktig psykologkompetanse i kommunene. Regjeringen foreslår å innlemme 211,6 millioner kroner i kommunenes overføringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Årsaken er at kommunene fra 1. januar 2020 er pålagt å ha psykologkompetanse.

• Nasjonale e-helseløsninger og helsenettet. Regjeringen foreslår til sammen 138 millioner kroner for å styrke forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet. Målet er at tjenestene skal brukes mer og at nasjonale e-helseløsninger skal bli mer driftssikre.

Det etableres en ny finansieringsmodell der kommuner og regionale helseforetak fremover skal finansiere veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene som kjernejournal og e-resept.

Kilde: Statsbudsjettet fra A til Å og regjeringen.no