Kjell Werner

Ansvarlig redaktør i ANB

kjell.werner@anb.no

Det blir riktignok bevilget mer penger, men ikke nok – skal vi tro reaksjonene fra de ansattes organisasjoner. De som har helseskoen på, vet hvor den trykker. Sykepleierforbundet mener at de statlige sykehusene må få enda mer penger. I tillegg må kommunenes frie inntekter økes.

Regjeringen legger opp til at det neste år skal behandles 1,5 prosent flere pasienter ved sykehusene. Det er en lavere ambisjon enn i år, hvor det ble lagt til grunn en aktivitetsvekst på 1,7 prosent. Nedjusteringen her begrunnes i at sykehusene ikke klarer å nå målet om 1,7 prosent vekst. Det logiske ville jo være å øke bevilgningene, ikke nedjustere ambisjonene.

• Dette betyr statsbudsjettet for deg som jobber i helsesektoren

Helseminister Bent Høie (H) forsvarer seg med at 2020-budsjettet kommer etter flere år med god vekst. Regjeringen har gjennom sju budsjetter sørget for en vekst i pasientbehandlingen på 15,5 prosent. Det er fem prosentpoeng bedre enn den rødgrønne regjeringen klarte på åtte år. Angrep på politiske motstandere synes tydeligvis å være det beste forsvar fra Høies side.

Dette er en mager trøst for pasientene. Men rett skal være rett: Det står 60.000 færre i helsekø, og gjennomsnittlig ventetid har gått ned med 16 dager. Regjeringen skal også ha ros for at det investeres i nasjonale elektroniske løsninger som gir et mer sømløst system for helsedata.

På den annen side rammes også sykehusene av regjeringens ostehøvelkutt som følge av reformen for avbyråkratisering og effektivisering. Det er heller ikke satt inn effektive tiltak for å løse sykepleiermangelen. Og regjeringen tar ikke godt nok tak i det faktum at altfor mange ansatte i helsesektoren jobber ufrivillig deltid. Problemet er riktignok størst i kommunene, men også staten har her en jobb å gjøre.

• Slik rammer kuttene tannlege-regninga. Tannlegene mener Bent Høie ikke lytter til faglige råd

Helse og omsorg i kommunene kommer i en økonomisk skvis når andre kommunale sektorer stikker av med en større del av kaka som følge av øremerkede tilskudd og bemanningsnormer. Det er positivt at regjeringen setter av 3,6 milliarder kroner til å bygge 2.000 nye plasser ved sykehjem og heldøgns omsorgsboliger. Men regjeringen kunne spart seg å utvide forsøksordningen med statlig finansiert eldreomsorg. Dette er et mislykket prestisjeprosjekt som bare har til hensikt å tilfredsstille Frp.

På toppen av dette skyver regjeringen i stor grad fastlegekrisen foran seg. Legeforeningen etterlyser en opptrappingsplan i milliardklassen. Fastlegene må fritas for en del oppgaver for å kunne konsentrere seg om primæroppgavene. Regjeringen må innse at det i tillegg vil koste å løse fastlegekrisen.

Vi står overfor en småsyk helsesektor. Diagnosen er klar, men regjeringen vegrer seg for å skrive ut riktig resept.