Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

En velduftende sansehage, en kolonial som tar deg flere tiår tilbake i tid og besøk av både barn og dyr. Disse tilbudene hadde Økernhjemmet i Oslo manglet hvis ikke ledelsen over tid hadde jobbet for gode holdninger og handlinger knyttet til hjemmets ideologi: Personsentrert omsorg og et bedre hverdagsliv med et tilbud om god pleie og dager med meningsfull aktivitet og glede i trygge og hjemlige omgivelser.

Lydhøre ja-ledere

– Vi ledere må være ja-mennesker. Ser en medarbeider at en beboer har et behov, mener jeg det er viktig at vi er positive til det og at vi hører på dem, sier avdelingsleder ved Økernhjemmet, Monica Furulund.

Lydhøre ledere er viktig for at endringer skal skje på sykehjem. Det kommer fram i en studie om sosial innovasjon i sykehjem, finansiert av Norges forskningsråd. Forskerne bak studien har drevet med feltarbeid på flere sykehjem siden 2016 og avsluttet arbeidet nå i juni. Åshild Slettebø, professor ved Universitetet i Agder (UiA), er ikke overrasket over det hun og hennes kollegaer har funnet ut. Likevel anser hun funnene som viktige.

Åshild Slettebø, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Privat

– Det er viktig å få dokumentert at ledelsen ved sykehjem har en nøkkelrolle når det gjelder ansattes kreative ideer til å løse problemer. De kan enten velge å stoppe forslagene eller å ta imot dem med åpne armer, sier Slettebø.

Hun beskriver en god leder som en som tar grep om styringen av sykehjemmet og som lytter til ansatte, beboere og pårørende.

• På dette sykehjemmet jobber avdelingsledere og helsefagarbeidere side om side

Åpner for verden rundt

I studien kommer det fram at sykehjem som åpner seg opp for omverdenen rundt, skaper gode rammer for beboerne for å finne meningsfull aktivitet i hverdagen. Sykehjem kan gjøre dette ved å blant annet gjøre kantina om til en kafé slik at personer i nærområdet kan komme på en kopp kaffe og være sammen med dem som bor der. Sykehjemmet kan også tilby sykler med sykkelvogn til beboere og pårørende slik at de eldre kommer seg litt vekk og ut, enten om det er en tur til byen eller til landet.

På Økernhjemmet hentes omverdenen til de eldre ved at blant andre barnehagebarn kommer på besøk. Det er også ulike frivillige foreninger som kommer inn og bidrar til aktivitet både sammen med og for beboerne. Frivillighet er også med på å skape de gode rammene, ifølge studien. På Økernhjemmet er det for eksempel en aktivitetskoordinator som rekrutterer flere frivillige.

Pårørende viktige

I studien kom det også fram at det er viktig å inkludere de pårørende.

– De pårørende er svært viktige i beboernes liv, og derfor ønsker vi å legge til rette for et godt samarbeid med dem. Økernhjemmet er også et hjem for de pårørende, og mange av de bidrar til fellesskapet ved å for eksempel vaske terrasse eller vanne blomster, sier avdelingsleder Furulund.

HAGE: Her er avdelingsleder ved Økernhjemmet, Monica Furulund, sammen med en av beboerene ute i hagen.

Privat

Må prioritere

Som i de fleste hjem, må Økernhjemmet prioritere hverdagen på en slik måte at det er rom for alle de ulike aktivitetene og kulturopplevelsene.

– For å få til aktiviteter som er viktig for den enkelte beboer, må vi som helsepersonell planlegge og bruke dagen, døgnet og uken. Dette skjer ofte i fellesskap med pårørende og frivillige, sier hun.

Furulund tror Økernhjemmet klarer å prioritere på en god måte fordi de har klare strukturelle rammer.

– Hele tiden fokuserer vi på at det vi gjør, skal fremme livskvalitet for beboerne på sykehjemmet, sier avdelingslederen.

• Tillitsvalgte måtte samarbeide tettere med ledelsen – sykefraværet gikk ned og helsefagarbeidere fikk mer ansvar

Sertifisering

Flere sykehjem i Norge er sertifiserte «livsgledesykehjem». Ved disse sykehjemmene stilles det konkrete krav til sykehjemsansatte om å tilby meningsfulle aktiviteter og god kvalitet på pleietilbudet. Et av kriteriene er at virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler.

{f1}

– Er for eksempel en beboer glad i dyr, bør sykehjemmet være åpen for at beboeren skal få omgås dyr, sier Slettebø.

Sertifiseringsordning skal gjøre det enklere å sikre at de psykososiale behovene til beboerne ved sykehjem ivaretas. Likevel er det ikke alle sykehjem som er sertifisert. Professor Slettebø tror det handler om at ordningen ikke er kjent nok blant mange.

– Det handler også om hvor mye ressurser man har og hvilke prioriteringer ledelsen gjør.

Mer enn et oppbevaringssted

Nå ønsker forskerne bak studie at informasjonen når ut til alle sykehjem slik at flere forstår hvor viktig ledelsen er og at knapphet på ressurser kan løses ved å blant annet være åpen for det innovative.

– Vi ønsker at flere skal finne løsninger slik at hverdagen for beboerne og de ansatte håndteres bedre. Da må flere tenke på lure løsninger og så må ledelsen være åpen for de, sier professor Slettebø.

– Flere aktiviteter på et sykehjem betyr mer å gjøre for de ansatte. Betyr ikke det at tiden tas fra de ansatte som allerede har mye å gjøre?

– Jo, men samtidig er disse aktivitetene en viktig del av det å skape et bra liv på sykehjem. Det skal være mer enn bare et oppbevaringssted. Vi skal legge liv til årene og ikke bare år til livet. Det skal være meningsfullt å bo på sykehjem, og da må vi ha en god ledelse og politikere som gjør gode prioriteringer.