Andreas Tharaldsen

andreas.tharaldsen@fagbladet.no

Sykehusansatte roper varsku om situasjonen på Kirkenes sykehus, som avisen iFinnmark har skrevet om i flere artikler den siste tiden. Hovedverneombudet og tillitsvalgte har varslet Fylkeslegen om det de mener er uforsvarlig lav bemanning.

Til NRK Finnmark har anestesioverlege Oddvar Kvalsvik sagt at sykehusbygningen har flere mangler, at pasientbelegget er for høyt og at bemanningen er for lav.

Kvalsvik viste blant annet til at operasjonsstuen har måttet stenge flere ganger på grunn av et ustabilt varmesystem. På medisinsk avdeling har pasientbelegget vært på 100 prosent i gjennomsnitt, noe han mener er uforsvarlig. Det betyr at enkeltrom må brukes som dobbeltrom og at pasienter må ligge i korridorene.

{f1}

I de lokale avisspaltene har det pågått en amper debatt mellom avdelingsoverlege Oddvar Kvalsvik og sykehusdirektør Eva Håheim Pedersen. Håheim Pedersen avviser kritikken og sier Finnmarkssykehuset jobber med å bedre situasjonen. Kvalsvik mener sykehusdirektøren bagatelliserer problemene.

I 2019 har det per 30. november vært 5425 brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser på Kirkenes sykehus, viser en oversikt som Fagbladet har fått fra Finnmarkssykehuset HF.

Anita Vonka Danielsen er helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt for Fagforforbundet på Kirkenes sykehus. Hun sier til Fagbladet at problemene på Kirkenes sykehus handler om økonomi.

– At sykehuset er for lite, vet vi alle. Vi skulle gjerne hatt flere rom og en kapasitet slik at ikke enmannsrommene må brukes som tomannsrom. Det var dessverre ikke penger for å bygge større. Dette betyr at det er overbelegg som går utover bemanningen. Grunnbemanningen må økes, sier Fagforbundets tillitsvalgte på sykehuset.

I forrige uke uttalte overlege Hilde Wara til NRK at bemanningen på sykehuset er så dårlig at det skaper farlige situasjoner.

Anita Vonka Danielsen stiller helsepolitikerne til ansvar.

– Det er mye politikk i helsevesenet, og det sammen gjelder her. Politikerne må bevilge mer penger til nye sykehus slik at de kan bygge stort nok, sier hun til Fagbladet.

Fagforbundet vil ikke laste sykehusledelsen for situasjonen på sykehuset, og Danielsen peker på at de gjør så godt de kan, med begrensede økonomiske ressurser.

Ole Ingvald Hansen, som er foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Finnmarkssykehuset, mener problemene på Kirkenes sykehus er alvorlige.

– Bygget er for lite til å dekke behovet, og det har med finansiering å gjøre, sier Ole Ingvald Hansen til Fagbladet.

Allerede før Kirkenes sykehus var ferdig, ble det reist kritikk om at bygget ikke ville ha nok plass.

I 2008 delte Helse Nord inn sine sykehus i tre kategorier. Kirkenes sykehus ble et nivå I-sykehus, som betyr at intensivavdelingen kun skal ha lettere observasjonspasienter. Hammerfest sykehus er et nivå II sykehus og har en såkalt robust intensivavdeling. Meningen er at pasienter som krever mer oppfølging skal sendes videre til Hammerfest eller Universitetssykehuset i Tromsø, men på grunn av store avstander må Kirkenes sykehus likevel ta seg pasienter som de ikke har ressurser til å følge opp.

Den planlagte helikopterflybasen på Kirkenes sykehus er ennå ikke ferdigstilt.

Ole Ingvald Hansen sier til Fagbladet at denne nivåinndelingen nå må vurderes på nytt, slik at Kirkenes sykehus kan få ressurser til å være et nivå II-sykehus.

Han mener foretaksmodellen legger opp til en sykehusene får for lite penger. Tidligere ble sykehusene rammefinansiert, som betyr at de fikk en økonomisk ramme og selv bestemte hvordan pengene skulle prioriteres. I dag er det innsatsfinansiering som gjelder. Innsatsfinansiering betyr at pengene, som sykehuset får fra helseforetakene, er knyttet til den enkelte aktivitet som gjennomføres. Med helseforetaksreformen i 2002 ble sykehusene overført fra fylkeskommunene til selvstendige helseforetak.

Hansen tror sykehusene vil vært bedre stilt med den gamle finansieringsmodellen.

– Det er litt galskap i dette at staten låner av seg selv med renter. Staten er ikke blakk, så dette kunne man unngått, sier han til Fagbladet.

Kjersti Toppe (Sp) er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun møtte sykehusledelsen i Kirkenes i forrige uke og mener politikerne må ta ansvar for problemene på sykehuset.

– Vi kan ikke godta at de ikke skal kunne legge pasienter i respirator på Kirkenes sykehus, sier hun til Fagbladet.

Senterpartiet har foreslått i Stortinget at Kirkenes skal ha et nivå II-sykehus, altså ha en fullverdig intensivavdeling. Kjersti Toppe sier til Fagbladet at Kirkenes sykehus allerede har kompetansen til å ha en akuttfunksjon, men at det er pengene som det skorter på.

– Det er særegne forhold i Finnmark som gjør at vi bør opprettholde akuttberedskapen på Kirkenes sykehus. Det får samfunnsmessige konsekvenser når du står værfast i Kirkenes med 500 mil til nærmeste sykehus.

Krisen på Kirkenes sykehus viser at helseforetaksmodellen ikke virker, mener Senterpartiet som vil erstatte helseforetakene med regionale styrer hvor de folkevalgte er i flertall.

– Det er en ansvarsfraskrivelse på alle nivåer, som fører til en avmakt. Dette er en udemokratisk måte å styre helsevesenet på, sier Toppe om helseforetaksmodellen.

Hun mener innsparingene ved Kirkenes sykehus aldri ville kunne blitt gjennomført om det hadde vært folkevalgte som måtte stå til ansvar for beslutningene. Senterpartiet vil ha slutt på innsatsstyrt finansiering av sykehusene. Kjersti Toppe sier Kirkenes sykehus er ett av sykehusene som taper penger på finansieringsmodellen.

– Motstanden mot helseforetaksmodellen blir stadig større i mange deler av landet. Senterpartiet har alltid vært imot sykehusreformen og nå ser vi at vi hadde rett, sier Toppe.

Regjeringen tar helseforetaksmodellen i forsvar.

– Gjennom helseforetaksreformen fikk helseforetakene et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Helseforetaksmodellen er ikke til hinder for politisk styring, tvert imot. Gjennomgangen gjort av Kvinnslandutvalget viste også at det ikke er grunnlag for noen store endringer i styringsmodellen, men vi har vært opptatt av å sikre sterkere demokratisk forankring av utviklingen i spesialisthelsetjenesten og har derfor lagt fram nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Vi la fram en ny plan for perioden 2020-2023 nå nylig. Innsatsstyrt finansiering ble innført i 1997, altså 5 år før helseforetaksreformen i 2002. Med unntak av finansieringen for investeringer førte ikke reformen til endring i finansieringen av sykehusene på statsbudsjettet, skriver Anne Grethe Erlandsen (H), som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, i en e-post til Fagbladet.

Statssekretæren henviser til Helse Nord om spørsmål som angår Kirkenes sykehus. Helse Nord henviser igjen til Finnmarkssykehuset HF. Finnmarkssykehuset HF har så langt ikke besvart Fagbladets gjentatte henvendelser.