Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Regjeringen og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) avblåste søndag i forrige uke sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd. Bakgrunnen var at Helsetilsynet hadde varslet om at den planlagte opptrappingen av streiken ville gå utover liv og helse ved flere av sykehusene i landet. Særlig gjaldt det kreftpasienter ved Sykehuset Østfold. Da valgte arbeidsministeren å gripe inn.

Tvungen lønnsnemnd innebærer at resultatet av årets lønnsoppgjør for LO og YS i helseforetakene bestemmes av rikslønnsnemnda alene. Det er foreløpig ikke bestemt når det vil skje.

Kravet fra de fagorganiserte var at ansatte som jobber i mindre enn 20 prosents stilling også skal få pensjon fra første krone på lik linje med kommuneansatte.

• Mette Nord om at regjeringen stanser streiken: – Skuffet og overraskende

I dag må de som jobber innenfor de såkalte Spekter-områdene jobbe minst 20 prosent før det beregnes pensjon. Tilkallingsvikarer eller for eksempel typisk kvinner som jobber deltid i små stillinger får dermed ikke tjenestepensjon.

Leder Mette Nord i Fagforbundet var blant dem som ble provosert av at regjeringen stanset streiken.

Ni kreftpasienter

FriFagbevegelse har bedt om innsyn i rapporten fra Helsetilsynet som Hauglie viste til. Det har vi nå fått.

I rapporten som gjorde at arbeidsministeren valgte å gripe inn ved å innkalle til et møte med partene og deretter bruke tvungen lønnsnemd, ble det lagt særlig vekt på stort etterslep av journaldokumenter og forsinket undersøkelse og behandling ved Sykehuset Østfold.

Du kan lese hele rapporten fra Helsetilsynet her

Helsetilsynets vurdering var at det ville oppstå fare for liv og helse ved arbeidstidens start om morgenen mandag 24. juni dersom den varslede opptrappingen av streiken hadde blitt iverksatt. Uten regjeringens inngripen ville 810 sykehusansatte vært i streik mandag 24. juli.

Den 20. juni, fire dager før den planlagte opptrappingen av streiken, mottok Helsetilsynet informasjon fra Sykehuset Østfold om ni kreftpasienter i kreftpakkeforløp. De hadde ikke fått operasjon eller undersøkelse innen fastsatt frist som en konsekvens av streiken.

– Forsinket diagnostikk og operasjon kan få alvorlige konsekvenser for pasientenes prognose. Pasientene vil bli operert, men ikke innen pakkeforløpsfristen. Sykehusets konklusjon er at det per 21. juni allerede er fare for pasienters liv og helse som konsekvens av streiken, skriver direktør Jan Fredrik Andresen og seniorrådgiver Ståle Ackermann i Helsetilsynets rapport.

Regjeringen og arbeidsminister Anniken Hauglie (H) avblåste søndag i forrige uke sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Leif Martin Kirknes

750 dokumenter hver dag

Etterslepet av uskrevne dokumenter ved Sykehuset Østfold som følge av streiken omfattet 21. juni – tre dager før den planlagte opptrappingen – 2.860 dokumenter inkludert 184 hastenotater fra leger som ikke var skrevet.

I tillegg ble 382 uregistrerte henvisninger, som ikke var vurdert av lege, heller ikke håndtert og derfor ikke prioritert. Etterslepet kunne også ha omfattet pakkeforløpspasienter.

– Med bakgrunn i dette har de (sykehuset red.anm.) etter deres vurdering et så stort volum med uskrevne dokumenter, at kompenserende tiltak med prioritering av skriving og utsendelse ikke lenger kan bli ivaretatt, heter det i rapporten som arbeidsministeren fikk fra Helsetilsynet.

Sykehuset Østfold anslo at etterslepet av dokumenter ville øke med 750 uskrevne dokumenter per dag fra og med samme uke som det ble varslet at streiken ville bli trappet opp. Vurderingen var derfor at sykehuset «ikke ville ha oversikt over type dokumenter og alvorlighetsgrad i innkallinger eller henvisninger».

• Tvungen lønnsnemnd kunne vært unngått i sykehusstreiken – selv med en opptrapping, mener Fagforbundet

Uforsvarlig i lang tid

– Sykehusets vurdering er at det vil det ta tre til fire måneder før håndteringen av dokumenter er tilbake i en normalsituasjon når streiken er avsluttet, skriver Andresen og Ackermann.

Det er økt sannsynlighet for at tjenestetilbudet ved Sykehuset Østfold ville ha blitt uforsvarlig i lang tid etter avsluttet konflikt som følge av den varslede opptrappingen av streiken, mener Helsetilsynet.

Det uttrykkes også bekymring for at etterslepet av uskrevne dokumenter vil øke med 25 prosent allerede første dag av den varslede opptrappingen av streiken.

I løpet av arbeidskonflikten mottok også Statens helsetilsyn daglige rapporter og vurderinger fra fylkesmennene om fare for liv og helse.

Selv om Helsetilsynet ikke fikk bekreftet at det var umiddelbar fare for liv og helse til enkeltpasienter mens streiken pågikk, ga rapportene grunn til bekymring.

Rapportene gjorde det stadig mer krevende for foretakene å ha oversikt over situasjonen og gjøre de riktige prioriteringene for å sikre forsvarlig ivaretakelse av pasientene.

Kritikk fra opposisjonen

Kritikken uteble ikke da sykehusstreiken ble stanset. Siden arbeidstakersiden aldri mottok noen søknader om dispensasjon, svekker det arbeidsministerens begrunnelse om fare for liv og helse, mener LO.

• Tvungen lønnsnemnd kunne vært unngått i sykehusstreiken – selv med en opptrapping, mener Fagforbundet

– Vi har hele tiden i løpet av streiken vært nøye og livredde for at selv en liten opptrapping ville bli stanset med tvungen lønnsnemd, sa blant annet Tone Faugli, leder av forhandlingsenheten i Fagforbundet, til FriFagbevegelse.

– Arbeidsgiversiden ved Spekter har helt fra starten vært tydelige på at de ikke vil søke dispensasjoner når de mener liv og helse er truet. Vi vet at det er ledere på sykehusene som har ønsket å søke dispensasjon, men de har ikke kommet noen vei med det. Nå får vi sette vår lit til lønnsnemnda, sa nestleder Marianne Solberg i Fellesorganisasjonen FO.