MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Selv om LO Stat helst hadde sett at alle pengene fra oppgjøret fordeles sentralt, er vårens resultat på dette punktet bedre enn på flere år. 40 prosent av potten går til lokal fordeling, mot 50 prosent i fjor og 65 prosent året før.

En sliten LO Stat-leder, Egil André Aas, kunne et halvt døgn etter at meklingsfristen gikk ut ved midnatt, si seg fornøyd med resultatet.

– Vi er glad for å ha landet dette, etter en veldig krevende mekling. Man må å gi og ta når man er i mekling, men vi hadde ingen intensjon om å gi oss på de viktige, sentrale punktene. Det er lenge siden sist vi klarte å sikre økt kjøpekraft til alle, så det er veldig bra, sier Aas

Resultatet ser slik ut:

I LO Stat, Unio og YS Stat får alle et generelt tillegg på A-tabellen med virkning fra 1. mai:
1,35 prosent for lønnstrinn 19-46
1,55 prosent for lønnstrinn 47-63
1,35 prosent for lønnstrinn 64-101

Potten som skal fordeles lokalt, tilsvarer 1,24 prosent av lønnsmassen. Denne får virkning fra 1. juli.

Bunn og tak for pensjongivende, variable tillegg er fjernet, så alt inngår i pensjonsgrunnlaget for opptjening i ny offentlig tjenestepensjon fra 2020.

Likelønn også viktig

LO Stat-leder Aas sier at et løft for likelønn var et av punktene som gjorde at de til slutt kunne akseptere avtalen, selv om han gjerne hadde sett at staten ga mer akkurat der.

Nå oppfordrer han de tillitsvalgte ute i virksomhetene om å sikre ytterligere lønnstrinn til medlemmene gjennom de lokale forhandlingene, i tillegg til å forsterke den likelønnsprofilen man fikk gjennomslag for sentralt.

AFP stanset alt

Punktet som først og fremst gjorde at partene ikke klarte å bli enige gjennom forhandlinger i første omgang, var imidlertid AFP-ordningen.

– Nå mener vi at vi har det som skal til for å sikre også dagens unge når de en gang blir pensjonister, altså de som er født i 1963 og senere. Det er fortsatt detaljer som må på plass, men det ligger en viktig trygghet i å vite at de er omfattet av ordningen og at dette er tariffestet.

I kommunal sektor var dette spørsmålet allerede i havn, men Aas opplevde ikke at viljen var til stede for å få det samme på plass i staten.

– Det burde egentlig ikke vært noe problem, i og med at alle skal inn i samme, offentlige tjenestepensjon. Vi slet med å skjønne hvorfor dette skulle være så vanskelig. Men det gikk til slutt. Heldigvis, for en konflikt var ikke langt unna hvis ikke dette hadde vært i boks!