Mamma May Iren er hjelpepleier. Datteren Hilde tar master i sykepleie. Hvem skal få mest i lønnsoppgjøret?

INGEBORG VIGERUST RANGUL OG PER FLAKSTAD

ingeborg.rangul@fagbladet.no per.flakstad@fagbladet.no

May Iren Giil var 27 år da hun tok niende klasse som privatist for å bli hjelpepleier. Da datteren Hilde skulle velge utdanning, hadde moren ett klart råd: – Ikke velg det samme som meg. Bli heller sykepleier. Da har du mange flere muligheter.

Nå er Hilde Mykland i gang med en master i psykisk helse- og rusarbeid. May Iren har tatt båten fra Måløy for å besøke datteren i leiligheten hennes i Bergen. I sofaen diskuterer de årets tariffoppgjør. For hvem bør egentlig prioriteres når kronene skal fordeles? De med lavest lønn eller de som har mange år på skolebenken?

– Jeg ville bli psykolog. Har jeg sagt det noen gang? spør May Iren datteren.

Eivind Senneset

Vil ha betalt for utdanningen

– De som har lang utdanning, bør få kompensasjon for sin fullførte utdanning. Vi trenger flere sykepleiere, mener Hilde Mykland.

May Iren har jobbet deltid som hjelpepleier i snart 30 år. Hun er spent før årets tariffoppgjør.

– Begge fortjener lønnsøkning. Jeg synes faktisk at sykepleieres lønn bør være høyere enn min. Ellers er det liten vits med utdanning utover videregående, sier hun.

May Iren forteller at hun ikke har pushet de tre barna sine til å ta utdannelse. Likevel føler hun at ringen er sluttet når datteren nå tar videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid.

– Jeg ville bli psykolog. Har jeg sagt det noen gang? spør hun datteren.

Hilde ler og svarer at det har hun hørt mange ganger.

– Fantastisk at hun velger et av mine store interessefelt, sier moren.

– Jeg er totalt for at helsefagarbeidere skal få bedre lønn. Men jeg reagerer hvis det ikke skjer noe med høyskolegruppene, sier Hilde.

Eivind Senneset

Må lønne seg å ta høyere utdanning

Selv har May Iren valgt å jobbe deltid. I dag har hun en fast nattevaktstilling i hjemmetjenesten i Vågsøy kommune.

– Jeg har en mann som var sjømann. For å få tid sammen da han hadde friperioder, ble valget mitt en 55 prosent fast nattevaktstilling. Så kunne jeg heller jobbe ekstra de periodene han var ute, sier hun.

Hun forteller at hun fikk topplønn med en gang hun var ferdig utdannet. Dattera må derimot vente flere år til hun når lønnstoppen når hun er ferdig med sin master.

– Jeg er totalt for at helsefagarbeidere skal få bedre lønn. Men jeg reagerer hvis det ikke skjer noe med høyskolegruppene. Det skal lønne seg å ta høyere utdanning. Det må være en gulrot der framme, sier Hilde.

Om helsearbeidere fortjener høyere lønn enn andre grupper fordi de jobber med liv og helse og har en viktig jobb, er ingen av dem enige i.

– Jo, vi har ansvar for liv og helse, men en bussjåfør har jo også det. De har ansvar for mange mennesker når de er på jobb, men de er ikke lønnet deretter, sier Hilde.

Håper på økt grunnbemanning

Hilde jobber på Sandviken sykehus i Bergen, på avdeling for spesialisert psykose.

– Vi får ikke sikkerhetstillegg. Vi er utsatt for trusler, vold og mye utagering. Dette mener jeg er en viktig sak å kjempe for i årets tariffoppgjør. Hver dag når jeg går på jobb, er det fare for liv og helse. Jeg har ikke personlig følt meg truet på livet, men jeg har vært i ganske ubehagelige situasjoner.

Moren er mest opptatt av at grunnbemanningen må økes. Tidligere hadde hun ansvaret for 16 boenheter alene på natta. Beboere skulle i utgangspunktet greie seg selv, men over halvparten hadde aldri klart å komme seg ut av huset ved egen hjelp hvis det for eksempel skulle begynne å brenne.

– Jeg måtte ut på jobber om natta og da måtte jeg låse døra etter meg. Helt uholdbart. Så for meg er økt grunnbemanning svært viktig og noe jeg skulle ønske fikk større oppmerksomhet i årets tariffoppgjør, sier May-Iren.

– Begge fortjener lønnsøkning. Jeg synes faktisk at sykepleieres lønn bør være høyere enn min, sier mamma May Iren.

Eivind Senneset

Ønsket om selvrespekt ga motivasjon

Det var tilfeldigheter som gjorde at hun tok fagbrev som hjelpepleier i voksen alder. Som 25-åring hadde May Iren kjøpt inn bøtter, kluter og koster og etablert eget vaskefirma og tok på seg vaskeoppdrag. Hun fikk oppdrag med å vaske ned det nye sykehjemmet som var bygd på Nordfjordeid.

– En av praktikantene skulle ikke fortsette i jobben. Den jobben ville jeg prøve meg på, og jeg var praktikant i ett år.

Etterpå bestemte hun seg for å utdanne seg til hjelpepleier.

For May Iren var lønn og selvrespekt motivasjonen. Hun var da den eneste av søsknene som tok utdannelse.

Hver dag i to år pendlet hun de nesten sju milene fra Kjølsdalen i Eid kommune til Stryn, selv om hun hadde to barn på seks og ni år hjemme. Halvannen time på buss hver vei.

– Det er utrolig hva som går. Bestefaren til Hilde passet på og var «hushjelpen» hjemme. Da jeg var ferdig, fikk jeg jobb med en gang som hjelpepleier på sykehjemmet i Nordfjordeid.

Fikk ikke lov til å droppe ut

Datteren Hilde begynte på medier og kommunikasjon på videregående. Hun skulle flytte til New Zealand for å jobbe med film og foto slik en av brødrene gjorde.

Etter halvannet år ringte hun hjem og angret på hele valget.

– Da sa jeg til henne at det var smart å fullføre og få studiekompetanse. Hun måtte ikke gjøre som meg, å droppe ut. I dag trenger man studiekompetanse, sier May Iren.

Etter videregående flyttet Hilde hjem. Hun sparte penger og tenkte over hva som var meningen med livet.

– Jeg begynte å jobbe på omsorgssenteret på Bryggja i Vågsøy kommune der mamma jobbet. Gode tilbakemeldinger fra kollegaer og en venninne som skulle søke på sykepleierutdanningen i Bergen, gjorde at jeg bestemte meg for å gå den veien også, forteller Hilde.

Hilde holder på med sin mastergrad i sykepleie.

Eivind Senneset

Alle rammes

En av de siste praksisjobbene på sykepleierstudiet for Hilde var på avdeling for spesialisert psykose i divisjon psykisk helsevern på Sandviken sykehus i Bergen.

– Jeg ble tilbudt sommerjobb. Da den var over, ba jeg om mer jobb. Etter en stund klarte de å skreddersy en turnus til meg som innebar å jobbe annenhver helg. Etter det fikk jeg et 100 prosent vikariat.

Hilde trives med dette fagfeltet. Hun mener det er viktig å få psykisk helsevern opp og fram i lyset.

– Da jeg studerte, var det ikke et prioritert emne. Det er så tabubelagt i samfunnet. Det er viktig å få psykisk helse opp og fram.

Hilde selv var kjempeskeptisk da hun fikk praksis på Sandviken. Hun kikket seg over skulderen og trodde alt og alle var farlige.

– Mye innenfor psykisk helse rammer oss alle en gang i livet. Jeg er veldig interessert i dette faget og er nysgjerrig på hvordan tingene henger sammen og ønsker å lære mer om dette. Derfor har jeg søkt meg inn på masterstudiet.

Fem kjappe tariffspørsmål:

Hva ville du prioritert hvis du var forhandlingsleder?

May Iren: Økt grunnbemanning

Hilde: Sikkerhetstillegg

Hva tenker du om turnusordninger og jobbing annenhver helg? Er det greit hvis du får mer betalt?

Hilde: Jeg mener at i den jobben jeg har, er det ikke greit med lengre vakter og arbeid annenhver helg. Det er psykisk tungt å jobbe på en slik avdeling.

May Iren: Vaktene kunne gjerne vært 12 timer i helga med avslutning kl 07.30 dersom vi fikk jobbe hver fjerde helg. Hver andre helg er helt uaktuelt. Da blir det null familieliv.

Er det greit å få mer ekstra betalt etter hvor mange helger ekstra du jobber?

Hilde: Jobber du ekstra så jobber du ekstra og må få betalt etter det. Men dersom jeg blir beordret på jobb, bør jeg få ekstra betalt.

May Iren: Vi har en ekstra gulrot på sommeren. Da får vi ekstra betalt per time for ekstra helg. Jeg synes det kan være en fin belønning for ekstra innsats. Personlig tar jeg ekstravakter fordi det er mangel på nattevakter.

Synes dere det er rettferdig hvis en av dere får mer enn den andre i årets oppgjør?

Hilde: Rettferdig vil jeg ikke si. Jeg synes begge fortjener lønnsøkning.

May Iren: Begge fortjener lønnsøkning. Skjønt jeg synes faktisk at sykepleieres lønn, bør være høyere enn min. Ellers er det liten vits med utdanning utover videregående.

Hvis Fagforbundet må prioritere en gruppe i lønnsoppgjøret. Hvem bør få mest, de med lang utdanning eller de som ligger aller lavest i lønn?

Hilde: De som har lang utdanning, bør få kompensasjon for sin fullførte utdanning. Vi trenger flere sykepleiere. Om ti år vil vi være i underskudd av personer med høyskoleutdanning og dette er noe som vi må gjøre noe med nå. Med mindre vi vil ha hjelp av robotsykepleiere når vi blir gamle, foreslår jeg en drastisk lønnsøkning både hos hjelpepleiere og sykepleiere.

May Iren: Helt enig med min datter.

Her er medlemmenes viktigste krav

Noen krav går igjen når tillitsvalgte på Fagforbundets tariffkonferanser i fylkene har meldt inn hva som er det viktigste i årets lønnsoppgjør.

PER FLAKSTAD

Økt kjøpekraft, pensjon og retten til hel stilling er de viktigste kravene.

Et stort flertall av fylkene mener at forbundet må kreve et generelt kronetillegg og økte minstelønnssatser i stedet for et prosenttillegg. De vil også ha mest mulig sentrale tillegg og minst mulig rom for lokale tillegg. Det vil prosentvis gi mest til de som har lavest lønn.

Mange fylker ønsker at økt ubekvemstillegg for å jobbe kvelder, netter og helger må settes høyt på kravlista. Flere tar også til orde for at det bør være et fast kronetillegg uavhengig av den ansattes timelønn.

Det er nærmest unison enighet blant de tillitsvalgte i fylkene at retten til hel stilling enten må tariffestes eller lovfestes.

6 timers normalarbeidsdag blir av noen trukket fram som et virkemiddel for å få flere i fulle stillinger, men at grunnbemanningen samtidig må styrkes. Flere er derimot redde for at et slikt krav kan føre til at lønnskravene blir lavere.

Det er allerede en anbefalt avtale om ny offentlig tjenestepensjon som skal ut på uravstemning.

Et krav fra fylkeskonferansene er at pensjonsrettigheter må tariffestes i alle avtaleområdene. De siste årene har det blitt en merkbar tendens at private selskaper hopper fra én arbeidsgiverorganisasjon til en annen for å spare utgifter til blant annet pensjonsforpliktelser. Flere mener at Fagforbundet må jobbe for mest mulig like tariffavtaler i privat sektor, slik at arbeidsgivere ikke sparer penger på å hoppe fra en arbeidsgiverforening til en annen.

Fagforbundet: Må få mer å rutte med

Prisene på varer og tjenester kommer til å stige to prosent i år. Det betyr at Fagforbundets medlemmer må ha en større lønnsøkning enn det for å ha mer å kjøpe for i året som kommer.

Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og flere banker har beregnet lønnsveksten neste år til mellom 2,7 og 2,9 prosent.

I statsbudsjettet er det lagt inn en lønnsvekst på 3,0 prosent. Det vil i så fall bety at Fagforbundets medlemmer får økt kjøpekraft.

Ifølge NHO tåler ikke næringslivet en lønnsøkning på mer enn 2,7 prosent. Når dette skrives er resultatet i privat sektor ikke kjent.

Du har allerede fått en årslønnsvekst på 1,7 prosent i fjor, noe som utgjør et overheng på 1,5 prosent. I tillegg er det beregnet en lønnsglidning på 0,2 prosent. Alt dette spiser av ramma.

I det som er igjen å forhandle om, blir prioriteringene viktige. Et kronetillegg som er likt for alle, og heving av minstelønnssatser, gir mest til dem som i utgangspunktet tjener minst. Det er fordi hver krone de får, er en større del av lønna de allerede har. Et prosenttillegg betyr at de som tjener mest, også får den største lønnsøkningen i kroner.

– Krevende å gjøre alle fornøyd

– LO Kommune er en stor organisasjon med medlemmer i mange ulike bransjer og yrker. Vi har mange lavlønte medlemmer, men også høyskolegrupper og universitetsutdannede som ligger høyere i lønn. Det er en krevende jobb å komme i mål med et lønnsoppgjør som alle våre ulike medlemmer er fornøyd med, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

I motsetning til profesjonsforbundene representerer LO Kommune ansatte fra mange bransjer og yrker.

– Derfor kan vi ikke prioritere enkelte yrkesgrupper framfor andre. Det viktig for LO Kommune å tenke helhet, sier han.

LO Kommune har likevel hatt som tradisjon å kreve et løft for de med aller lavest lønn.

– Men vi kan ikke gjøre dette på en måte som bidrar til at andre medlemsgrupper står stille eller taper kjøpekraft. Det er her vi må tenke på helheten. I årets oppgjør er et av de viktigste kravene å sikre alle medlemmer, både de som tjener lite og de som tjener mer, økt kjøpekraft, sier Skarsbakk.

– Nettopp på grunn av helheten i lønnsoppgjøret ønsker LO Kommune at mest mulig av lønnstilleggene gis som sentrale tillegg, det vil si til alle og ikke gjennom lokale forhandlinger der vi kan oppleve at kommuner prioriterer enkelte yrkesgrupper eller bransjer foran andre, sier Pål Skarsbak.