Hvert år går Ole Martin Oslo – Istanbul på jobb
Deltakerne gikk med en skritteller på seg i fem arbeidsdager – kun i arbeidstida. Avstanden de gikk i løpet av én uke, er ganget med 47 (arbeidsuker pr år) for å finne ut hvor langt de går i løpet av ett år. På kartet har vi plassert dem på E20 nedover Europa. Vi har brukt NAFs ruteplanlegger for å finne ut hvor i Europa den enkelte havnet. De seks personene kommer fra tilfeldig utvalgte yrker.
Illustrasjon: Vidar Eriksen
Ole Martin Hernes trenger verken årskort på treningsstudio eller startnummer i Birken. Før slengte portøren seg på sofaen etter jobb. Nå går han tur med bikkja.
simen.grimsrud@fagbladet.no
– Hadde jeg tatt fri fra jobben og gått nedover Europa, hadde jeg fått sett mye, humrer Ole Martin Hernes (53) når han får høre hvor langt han går i løpet av et arbeidsår.
I løpet av en arbeidsuke går han godt over 100.000 skritt og tilbakelegger rundt 80 kilometer på harde betonggulv. Det blir blir over 1100 kilometer på et arbeidsår. Hadde han heller gått langs E20 nedover kontinentet, hadde han endt opp utenfor Istanbul.
– Det er veldig gøy å se hvor langt jeg går, men det er kanskje ikke så overraskende; jobben min er jo å gå hele dagen, sier Hernes. Av de seks Fagbladet plasserte skritteller på, er han den som gikk desidert lengst.
– Jobben er trening
I ei tid der mange sitter mye på jobb, og stillesitting er blitt et samfunssproblem, fins det fortsatt yrker der de ansatte må bruke kroppen. I jobben som portør transporterer Hernes pasienter, matvogner, inventar og medisinsk utstyr rundt i korridorene på Ullevål.
– Det er ingen tvil om at jobben min er god trening. Hvis for eksempel en pasient får hjertestans, må jeg springe og hente en maskin. Det kan være snakk om 400–500 meter med løping. Da er jeg god og svett etterpå, forteller han.
Gode sko
Han har slitt ut mange skopar i løpet av sine 21 år på sykehuset, men har aldri pådratt seg en skade. Godt fottøy og sunn fornuft er oppskriften.
– Jeg går på betonggulv hele dagen, så det er nødvendig med god støtdemping. Jeg bruker sandaler så jeg skal få litt luft inn. Dessuten er det viktig å unngå tunge løft. Da må vi heller bruke teknikkene vi har lært. Vi skal forflytte, ikke løfte, sier Hernes.
Har energi etter jobb
De tilbakelagte kilometerne på jobb, gjør at han dropper medlemskap på treningsstudio.
– Da jeg begynte som portør, var jeg helt utslitt etter endt arbeidsdag. Nå gjør jeg helt normale ting, jeg går til butikken og er på tur med hunden etter jobb.
Det beste med jobben syns Hernes er samtalene med pasientene. Mange opplever at det er godt å snakke med noen om andre ting enn sykdom. Da er portøren god å ha.
– Sykdom snakker vi aldri om. Vi snakker om fotballkampen i går eller om været. Du må være en menneskekjenner som portør. I løpet av et par sekunder merker jeg om pasienten jeg triller vil snakke eller ikke, sier Hernes.
Skrittene som kan forhindre sykdom
25 minutter med rask gange i løpet av dagen kan forhindre kreft og diabetes.
Å gå mye på jobb kan gi en god helsegevinst. Inaktivitet kan være en like stor trussel mot helsen din som røyking og fedme, ifølge Sigmund Anderssen.
Han er professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges idrettshøyskole, og han har tidligere ledet Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.
– Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom fysisk aktivitet og forebygging av en del vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og enkelte kreftformer, sier Anderssen.
I dag anbefaler myndighetene i Norge at voksne mennesker er i fysisk aktivitet i minimum 150 minutter per uke, hvis intensiteten i aktiviteten er moderat, eller 75 minutter med høy intensitet. Altså i overkant av 20 minutter hver dag med vanlig eller rask gange.
– Det er lite effektivt hvis du kun tusler rundt, men vanlig eller hurtig gange vil gi en effekt på helsa. Jo høyere intensitet du har, desto bedre effekt vil treningen gi, forteller Anderssen.
– Hvor mange skritt bør vi gå i løpet av en dag?
– Mellom 8000 og 10.000 skritt. Går du lenger, får du en ytterligere helseeffekt. Men igjen, det handler om hvilken intensitet du har. Det gjør ikke noe om pulsen stiger og at du svetter litt, sier professoren.
Selv om fysisk aktivitet i seg selv er godt for helsa, er det ikke det eneste som er viktig.
– Hvis du går mye, men spiser usunt eller røyker mye, blir effekten borte, forteller han.
– Kan det å gå føre til belastningsskader?
– Å gå skaper lite trøbbel i seg selv, men det er viktig med gode sko. Knærne dine får ikke støt på samme måte som når du jogger. Hvis tunge løft og statiske bevegelser er en del av jobben din, er du mer utsatt for belastningsskader. Det å sitte for mye kan også føre til at du får vondt, sier professoren i fysisk aktivitet og helse.
Dette kan du forebygge med fysisk aktivitet:
• Hjertesykdom
• Høyt blodtrykk
• Overvekt
• Type 2-diabetes
• Tykktarmskreft
• Brystkreft
• Livmorkreft
• Depresjon
Helsedirektoratets tips
• Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke, eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
• Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst ti minutters varighet.
• Økt dose gir større gevinst. For å oppnå ytterligere helsegevinster, bør voksne øke den moderate fysiske aktiviteten inntil 300 minutter i uka, eller utføre inntil 150 minutter fysisk aktivitet av høy intensitet i uka eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet.
• Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uka.
• Reduser stillesittingen.