JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slutt på sommertid: Se om du får betalt for den ekstra timen

Eirik Dahl Viggen

Natt til søndag stilles klokka én time tilbake – til fryd for de fleste, da man får en «ekstra» time med søvn. Men hva skjer med dem som jobber den natten – får de ekstra betalt?

2019102409423820230821171436

tips@fagbladet.no

Også i år skal klokka stilles én time tilbake til vintertid siste helg i oktober.

Hva skjer egentlig med dem som jobber nattevakt når klokka stilles én time tilbake natt til 27. oktober? Får de betalt for den ekstra arbeidstimen?

Dette må du vite om du skal jobbe i jula

Hvert år får Fagforbundet mange spørsmål om dette. For den som har nattevakt kan arbeidsnatten kan virke ekstra lang når klokka stilles tilbake fra 03.00 til 02.00 den siste søndagen i oktober. Flere arbeidstakere har uttrykt misnøye, og mener at det er urettferdig at de ikke får betalt for den ekstra timen de må jobbe under overgangen til vintertid.

Arne Løseth.

Arne Løseth.

Jevner seg ut over år

Arne Løseth – rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet – sier at dette tilfellet skal utjevnes over flere år.

– De fleste går jo på fastlønn. Man har en tid man starter og en tid man slutter – fra et klokkeslett til et annet klokkeslett – og det er antall klokketimer imellom som man teller.

Argumentet for den nåværende ordningen – der det ikke er vanlig med betaling for den ekstra timen – er at man ikke blir trukket i lønn når sommertiden kommer, og klokka skal stilles én time fram. Man får altså igjen den ekstra timen til våren igjen – når sommertiden stilles.

Men da er spørsmålet: hva med dem som ikke har vakt akkurat den natten i mars, sånn at de får oktobernatten utlignet? For det er jo ofte tilfeldig hvilke vakter man får?

Så mye ferie kan du overføre til neste år

Over flere år kommer man altså til å jobbe både de kortere og lengre nettene, og timene skal på denne måten utjevne seg over tid.

– Mange glemmer at man ikke blir trukket en time om våren. Folk klager bare om høsten, sier Løseth.

– Men det føres ikke statistikk på om det utjevnes over år. Det er bare rett og slett slik ordningen er, sier han.

MEST LEST:
FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.

FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.

Kathrine Geard

Her kan beboere drikke alkohol og røyke hasj: – De får et litt annet liv

Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.

Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.

Frøydis Falch Urbye

Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.

Werner Juvik

Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner

KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.

KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.

Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk

MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.

MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.

Kasper Holgersen

Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen

PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

Marianne Otterdahl-Jense

Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Arne Løseth.

Arne Løseth.

Eirik Dahl Viggen