Eirik Dahl Viggen
tips@fagbladet.no
Også i år skal klokka stilles én time tilbake til vintertid siste helg i oktober.
Hva skjer egentlig med dem som jobber nattevakt når klokka stilles én time tilbake natt til 27. oktober? Får de betalt for den ekstra arbeidstimen?
• Dette må du vite om du skal jobbe i jula
Hvert år får Fagforbundet mange spørsmål om dette. For den som har nattevakt kan arbeidsnatten kan virke ekstra lang når klokka stilles tilbake fra 03.00 til 02.00 den siste søndagen i oktober. Flere arbeidstakere har uttrykt misnøye, og mener at det er urettferdig at de ikke får betalt for den ekstra timen de må jobbe under overgangen til vintertid.
Arne Løseth.
Jevner seg ut over år
Arne Løseth – rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet – sier at dette tilfellet skal utjevnes over flere år.
– De fleste går jo på fastlønn. Man har en tid man starter og en tid man slutter – fra et klokkeslett til et annet klokkeslett – og det er antall klokketimer imellom som man teller.
Argumentet for den nåværende ordningen – der det ikke er vanlig med betaling for den ekstra timen – er at man ikke blir trukket i lønn når sommertiden kommer, og klokka skal stilles én time fram. Man får altså igjen den ekstra timen til våren igjen – når sommertiden stilles.
Men da er spørsmålet: hva med dem som ikke har vakt akkurat den natten i mars, sånn at de får oktobernatten utlignet? For det er jo ofte tilfeldig hvilke vakter man får?
• Så mye ferie kan du overføre til neste år
Over flere år kommer man altså til å jobbe både de kortere og lengre nettene, og timene skal på denne måten utjevne seg over tid.
– Mange glemmer at man ikke blir trukket en time om våren. Folk klager bare om høsten, sier Løseth.
– Men det føres ikke statistikk på om det utjevnes over år. Det er bare rett og slett slik ordningen er, sier han.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen