HELDAGSSKOLEN: SV-leder Audun Lysbakken mener heldagsskolen er svaret på hvordan skolen skal få hvert barn til å lære, lykkes og trives i skolen.
Sidsel Valum
Skolen er avgjørende for å forberede barna på framtida, slår SV-leder og medlem av Stortingets utdanningskomite Audun Lysbakken fast i åpningskapittelet til boka, eller pamfletten, «Framtidsskolen». Og det er en framtid ingen vet nøyaktig hvordan blir. Arbeidslivet er i endring. Roboter og automatisering er for eksempel i ferd med å endre mange arbeidsplasser.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Nytt syn på læring
«Det vi vet vi vil trenge framover, som ikke vil kunne erstattes med maskiner, er kreativitet, nytenkning og omsorg. Evnen til å samhandle med andre mennesker, til å ta i bruk ny kunnskap og til å lære hele livet er det viktigste vi kan lære bort.
I møte med denne framtida kommer det gamle synet på læring til kort,» skriver Audun Lysbakken.
Hans svar på morgendagens utfordringer er heldagsskolen. Vi står i et veiskille i skolepolitikken, mener Audun Lysbakken. Han taler for en utvidelse av skoledagen og skroting av hjemmelekser. Leksene skal inn i skoledagen, og barna skal ha fri når skoledagen er slutt.
• Så lenge lever folk i ditt yrke
Sosial utjevning
Mange barn kan ikke få hjelp til leksene hjemme, derfor mener Audun Lysbakken at heldagsskolen vil være sosialt utjevnende. Gratis skolemat finansiert over helsebudsjettet er et annet tiltak han taler for. Han konstaterer at Norge er det eneste landet i Norden som ikke har en skolematordning.
«Satser vi på sunn mat og fysisk aktivitet i skolene i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i morgen,» skriver han i boka.
En leksefri skole vil også være bra for familiene, mener han.
Flere lærere
Flere lærere, større lærertetthet, andre yrkesgrupper inn i skolen, er andre tiltak som trengs for å skape en trygg og god skolehverdag, og for å få bukt med mobbing i skolen, mener Audun Lysbakken.
Han er for innføring av en nasjonal norm for lærertetthet, som sikrer skolebarn mot overfylte klasser og lærermangel, og øremerkede midler til en nasjonal lærergaranti.
«Skolen trenger dessuten en tillitsreform. Mål- og resultatstyring av skolen skal erstattes med tillitsbasert skoledrift,» skriver Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken har skrevet boka sammen med Tarjei Helland. Den er utgitt av forlaget Manifest.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen