Det haster med å søke: Nå får fritidsklubb-ansatte tilbud om høyere utdanning
Jobber du i fritidsklubb og lurer på videreutdanning? For første gang får fritidsklubb-ansatte i Norge tilbud om høyere utdanning. Det hele starter til høsten og fristen går veldig snart ut.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Samfunnet og ungdomskulturen endrer seg fort, og det er krevende for de ansatte innen fritidsområdet. Derfor er det veldig bra med en slik utdanningsmulighet, mener leder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, May-Britt Sundal.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Det er viktig at ungdommene møter kompetente ansatte, og at ansatte får muligheten til å videreutdanne seg.
Det er Ungdom og Fritid, Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, som står bak videreutdanningen. Den vil bestå av et emne i Fritidspedagogisk ungdomsledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Søknadsfristen går ut allerede 1. juni. Her finner du mer informasjon.
I tillegg ruller Ungdom og Fritid ut kurs i metodisk ungdomsmedvirkning for ungdomsarbeidere i alle fylker. For mer informasjon om Ungdom og fritid sitt tilbud, ta kontakt med hedda@ungdomogfritid.no.
Det hele finansieres av Helsedirektoratet gjennom Program for folkehelse i kommunene.
Ny forskning på fritidsklubb
Velferdsforskningsinstituttet NOVA har forsket på fritidsklubb i et folkehelseperspektiv. Forskningen viser at fritidsklubbene når mange av de gruppene en antar har størst behov for et slikt tilbud.
– Fra et helseperspektiv er det nå stort fokus på at barn og unge har en meningsfylt fritid hvor det er plass til alle, sier Sundal.
For henne er det viktig at også dem med lav inntekt får delta på åpne fritidsarenaer, med mulighet til å være nysgjerrig og finne sine interesser.
– Det er behov for at den åpne møteplassen som fritidsklubben er, på linje med tilbud som idrettslag, kor og speideren, mener Ellen Ovenstad, rådgiver i Fagforbundet.
Hun viser til at det ikke tidligere er forsket på fritidsklubb og folkehelseeffekter, selv om de ansatte på fritidsklubber og åpne møteplasser bidrar på så mange områder når det gjelder barn og unges oppvekst.
– Våre medlemmer må ofte kjempe for å bli inkludert i det tverrfaglige samarbeidet rundt ungdommene. Det er jo ikke alltid like lett å bli hørt hvis det eneste en har, er en deltidsstilling på kveldstid, og ikke har en anerkjent utdanning, sier Ovenstad.
Fritidsklubber løftes fram
I den nye folkehelsemeldingen løftes fritidsklubber og ungdomshus frem som spydspissen i det generelle forebyggende ungdomsarbeidet i flere kommuner.
– Fritidsklubbene og ungdomshusene er en veldig viktig arena for mestring, medvirkning og forebygging av utenforskap. Ungdomsarbeid er folkehelsearbeid, men for å møte utfordringene og mulighetene på feltet trengs det riktig kompetanse. Dette blir et nasjonalt kompetanseløft i sektoren, sier generalsekretær i Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, André Ruud.
– Vi har langt flere søkere enn plasser på studiet, og det sier noe om behovet for en slik utdannelse. Det viser også at utdanningen ikke kan være finansiert av frivillige organisasjoners prosjektmidler, men at staten må bidra i en større og mer langsiktig satsing på høyere utdanning for ungdomsarbeidere.
Europarådet anbefaler en utdanning
Europarådet kom med sin første anbefaling på ungdomsarbeid i mai 2017. Der poengterer de viktigheten av utdanning for ungdomsarbeidere.
– Andre land vi liker å sammenligne oss med har hatt tilbud om utdanning i mange år. Nå er vi et skritt nærmere, sier Ruud som mener at Norge fortsatt har en vei å gå i anerkjennelsen av det viktige arbeidet som gjøres i fritidsklubber og ungdomshus.
