Nå skal vaktmester Trond gå på mobbekurs

Jørgen Hyvang

Driftsleder på Haugen Skole, Trond Grande, har stoppet slåsskamper og tatt seg en prat med barn som opplagt sliter litt i skolegården.

Han er en av veldig mange ansatte i den norske skole som har mye kontakt med barn og i deres skolehverdag, men som har fått mindre oppmerksomhet enn lærerne i kampen mot mobbing.

Renholdere, kontoransatte, assistenter og AKS/SFO-personale har imidlertid det samme ansvaret som lærere i å gripe inn og melde fra hvis de mistenker at noen blir mobbet.

Det slår opplæringslovens paragraf 9A-1 fast.

Mobbetallene stabile

Etter flere tiår med stor oppmerksomhet på mobbing er det fortsatt alt for mange barn som har vonde opplevelser i og rundt skolen.

Ifølge Elevundersøkelsen utsettes rundt 50.000 elever i barne- og ungdomsskolen for mobbing.

Prosjektet Partnerskap mot mobbing er et samarbeid mellom regjeringen og en rekke organisasjoner deriblant Fagforbundet, som nå har som mål at alle yrkesgrupper i skolen skal få økt kompetanse om hvordan mobbingen skal oppdages og bekjempes.

Rektor Leif Arild Haaland er fornøyd med at mobbetallene har gått ned.

jørgen hyvang

Bedre mobberesultater

Leif Arild Haaland kommer inn fra regnværet med gul vest på seg. Rektoren på Haugen skole har gått inspeksjon i skolegården før skolestart.

– Jeg liker å snakke med elevene. Når de kjenner meg godt, er det også lettere å snakke sammen i vanskelige situasjoner, sier Haaland.

En liten gruppe elever passerer oss i gangen og hilser høflig på rektor og de andre på kontoret.

Haaland har vært rektor på Haugen siden høsten 2015. Da viste den landsomfattende elevundersøkelsen at skolen hadde utfordringer. 16 prosent av elevene på femte til sjuende trinn rapporterte at de hadde vært utsatt for mobbing.

De to seneste undersøkelsene har vist fem prosent.

– Det er fem prosent for mye, men vi har satt i gang en rekke tiltak for å bedre miljøet, sier rektoren.

– Ting skjer ofte i friminuttene

Leif Arild Haaland forteller at skolen har jobbet med å øke bevisstheten hos hele personalet.

Samtlige ansatte har vært kurs i pliktene i Opplæringslovens §9A. Lærerne har én til én-samtaler med elevene ofte. I løpet av en toukersperiode skal alle elevene i klassen ha gjennomført en kort samtale.

– Ting skjer jo gjerne i friminuttene, så vi arrangerer mange aktiviteter. Ordningen med trivselsledere har gitt resultater. I tillegg har vi tiltak for sjuendeklassingene som kanskje er litt tøffe på vei ut av barneskolen. Alle blir barn når det er kanonballturnering, sier Haaland og smiler.

Alle er på kurs

Han forteller at hele personalgruppa er med når det er kurs om mobbing. Det bidrar til bevisstgjøringen og alle føler seg som en del av gruppa.

– Renholderne våre deler ut miljøpris til den klassen som er best på å holde orden i sitt klasserom. Det bidrar til å inkludere renholderne mer, og det øker respekten for den jobben de gjør, forteller Haaland.

Trond Grande syns det er nyttig at alle som jobber i skolen, kurses i mobbing. – Men eg hadde neppe gått uten å bli direkte oppfordret, sier han.

Jørgen Hyvang

Kurs med venteliste

Vanessa Riviere i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo mener vaktmesteren eller renholderen i mange tilfeller har nærmere kontakt med mobbing enn lærerne har.

Barna forholder seg til dem på en annen måte og ser ikke på dem som voksne som kan «ta dem» i samme grad som lærerne.

Selv har hun bakgrunn fra Aktivitetsskolen (AKS) og registrerte at lærerne fikk mer bistand når det handlet om mobbing. Da Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet laget et temahefte om ytringsfrihet, var det ingen av de andre yrkesgruppene som var nevnt.

– Vaktmestere, renholdere eller AKS-medarbeidere får ikke den tiden i arbeidshverdagen til å forstå hva som ligger i paragraf 9A i opplæringsloven. Det er veldig mye oppmerksomhet på klasserommet og hva de skal gjøre der, men lite snakk om de andre yrkesgruppene, sier Riviere.

Vanessa Riviere forteller nå om ventelister på kurs for medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet.

– Mange ønsker å bli bedre skolert på hva som er erting, mobbing eller trakassering. Mange spørsmål handlet om å skille hva som er hva, forteller Vanessa Riviere.

Mobbeombud i Oslo Kjersti Owren mener det er viktig med et inkluderende miljø på skolen.

Jørgen Hyvang

Mobbeombud: – Må inkludere alle

Kjerstin Owren er mobbeombud i Oslo. Hyppige skolebesøk og kontakt med elever og lærere gir innsikt i hva de ulike skolene sliter med.

– Jeg mener organisasjonskulturen på skolen er en suksessfaktor. På skolene jeg holder kurs, og hvor renholdere, vaktmestere og kantineansatte er med, skårer de ofte høyt på trivsel. Når jeg bare møter lærerne, og ikke en gang assistentene, pleier jeg å minne rektor om at informasjonen er like viktig for de andre tilsatte, forteller Owren.

Hun mener den viktigste kompetanse de ansatte i skolen kan ha, er å vite hvordan et inkluderende miljø ser ut. At de voksne snakker med barna. Ikke til dem eller om dem. At renholderen får et like hjertelig hei av læreren i gangen som alle andre, felles lunsj og at alle er med på julebordet.

Med den skjerpede plikten for alle voksne til å følge med på at elevene har det bra, er det viktig at alle har kjennskap til hva som fungerer.

– Det er mye forskning som forteller oss hva som kjennetegner de som lykkes. I Djupedalutvalget pekes det på fem kjennetegn. Det er skoler som dyrker mangfold, har relasjonsbasert klasseledelse, positive elev-elev-relasjoner, ledelsen tar ansvar og de er opptatt av skole-hjem-samarbeid, forteller Owren.

– Snakket for lite om feil

Mobbeombudet mener noe av årsaken til at mobbetallene har gått så lite ned, handler om holdninger.

– Vi har snakket for lite om hva vi har gjort feil. Jeg tror holdninger er et tema vi må snakke mer om. De voksnes holdninger til barna, og hvordan vi snakker om, til og med barna. Snakker du ned til elevene, kan du ha så mange tiltak du vil uten at det vil hjelpe, mener Owren.

Hun tror også at all oppmerksomheten rundt mobbing har gjort at den ofte er blitt mer subtil. Det er mindre spark og slag, men mer utfrysning, stygge blikk eller baksnakking.

– De voksne er kanskje blitt flinkere til å følge med, men det rapporteres mye skjult mobbing. Skal man få bukt med det, må man være i forkant.

Og da er det viktig at alle som jobber i skolen, har en rolle og blir inkludert i arbeidet de er lovpålagt å gjøre noe med.

– Alle yrkesgruppene i skolen er like viktige. Dette er lagarbeid, og det er flere enn rektor og sosialarbeider som skal håndtere mobbing. Det er viktig med bevissthet rundt mangfold, sier Owren.

Kommunale vaktmestere

På Haugen skole er kaffepausen over, og driftsleder Trond Grande skal videre i dagens oppgaver.

Mange Oslo-skoler har de siste årene operert med private driftstjenester. Nå skal all utgående kontrakter erstattes med kommunalt ansatte.

Det tror driftslederen på Haugen skole er bra. Mange vaktmestere har en rolle i elevenes hverdag. Denne dagen har Grande ingen små assistenter, men det har han ofte.

– Det er mange av elevene som liker å være med oss. Da får de seg en pause fra timen og får brukt litt energi på snømåking eller noe annet, smiler han.

Bygger kommunekultur

Fra 2020 slår de fire kommunene Førde, Gaular, Jølster og Naustdal seg sammen til Sundfjord kommune.

De har benyttet anledningen til kulturbygging. Skolemiljøet er et av de mest fremtredende punktene.

Kommunalsjef for skole og barnehage i Førde kommune, Helge Sæterdal.

Jørgen Hyvang

– Vi tenker at dette er alles ansvar. Det å se, avdekke og gripe inn. Det er ingen som skal oppdage dette uten å ta det opp eller rapportere det til rette vedkommende, sier kommunalsjef for skole og barnehage i Førde kommune, Helge Sæterdal.

Tidlig i høst startet de opp med et møte hvor alle ansatte i skole og barnehage deltar sammen med helsetjenesten og PP tjenesten.

– Vi løfter tematikken, og vi gjør det i flokk. Min jobb er å signalisere at forebygging og inkludering er viktig, sier Sæterdal.

Det er satt sammen tverrfaglige grupper fra de fire kommunene. Disse skal diskutere hvordan inkludering skal følges opp i praksis. I dag har kommunene to halve stillinger som jobber med tema om mobbing og inkludering.

Håpet er at sammenslåingen skal gi større ressurser.

Han forteller at de fire kommunene har litt ulike resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen. Førde ligger under landsgjennomsnittet på mobbing. Resultatene i de andre mindre kommunene har variert mer.

– Førde har ligget godt an på mange områder de siste ti årene, og nå ønsker vi å dra med oss de andre, sier Sæterdal.

Fagforbundet har laget dialogkort

Ellen Ovenstad er rådgiver i Fagforbundets yrkesseksjon for kirke, kultur og oppvekst, og representerer forbundet i Partnerskap mot mobbing.

Ifølge Ovenstad får forbundet signaler fra yrkesgrupper som ikke føler seg inkludert i arbeidet mot mobbing.

– Vi vet fra tidligere at det er de som har mest kompetanse i utgangspunktet, som blir tilført mer. Det er lett å se en annen vei eller ikke forstå det du ser når du ikke er inkludert i arbeidet mot mobbing, sier Ovenstad.

Fagforbundet har engasjert seg i partnerskapet for å øke det lokale engasjementet, bidra til forskning og spredning av kunnskap.

Trygghet

Fagforbundet har blant annet laget en kortstokk med dialogkort som kan brukes på skoler og i barnehager av alle ansatte. Hvert kort skisserer en problemstilling som kan diskuteres av barn og voksne.

Ovenstad mener kampen mot mobbing handler mye om trygghet i de ulike rollene. At de ulike yrkesgruppene har kompetanse og kjenner begrepsapparatet som brukes.

– Det handler om å vite hva du skal se etter. At du er trygg på observasjonene du gjør, og at du tør å dele det. Å ta voksenrollen din på alvor, sier Ovenstad.