KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Nasjonalt velferdsteknologiprogram har vært en suksess sammenlignet med mange andre nasjonale satsinger, sier Bjørnar Alexander Andreassen når Fagbladet spør hvordan arbeidet går.

Programlederen trekker fram at de har fått ganske mye mer ut av pengene på velferdsteknologiprogrammet enn andre satsinger. Dessuten ser de større forskjell i løpet av få år på dette feltet i kommunene enn på mange andre felt.

– På noen måter går det bedre enn det man med rimelighet kunne forvente da programmet startet. Jeg tror vi og kommunene kan være fornøyd. Men vi er ennå ikke i nærheten av å kunne håndtere det økte omsorgsbehovet som kommer, blant annet på grunn av at andelen eldre og pleiemottakere vil øke.

Programleder i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Bjørnar A. Andreassen.

Helsedirektoratet

Teknologi for trygghet

Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som er samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet, har pågått for fullt siden 2014. Målet er at velferdsteknologi skal bli en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og gi folk trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig og muligheter til å mestre eget liv og helse. Det er tvingende nødvendig fordi vi blir stadig flere med behov for helse- og omsorgstjenester, mens helsepersonell er en knapphet.   

– Vi har kanskje penger i Norge, men vi har ikke ubegrenset tilgang på folk. Vi vet at vi ikke vil ha nok helsepersonell til å jobbe slik vi har gjort fram til i dag. Da må vi finne løsninger og teknologi som kan bidra til å gi oss økt omsorgskapasitet, og sikre at vi kan opprettholde et velferdssamfunn på nivå med i dag.

Ny prioritering

Stimuleringsprogrammet skulle opprinnelig vare ut 2020, men ble forlenget til ut 2024. Underveis har kommunene fått tilskudd til stillinger og prosjekter med utprøving av mye forskjellig velferdsteknologi som digital trygghetsalarm, sensorteknologi og digitalt tilsyn, GPS/lokaliseringsutstyr, medisindispensere og e-låser. Samtidig er det drevet følgeforskning for å samle kunnskap og erfaring om hva som fungerer godt og kan spres ut i kommunene. Nå er det særlig to områder som prioriteres. Teknologi til barn, unge og voksne med medfødt og tidlig ervervet funksjonsnedsettelse – og digital hjemmeoppfølging av pasienter med kroniske lidelser. Det betyr at folk med for eksempel kols eller diabetes har måleutstyr hjemme som de selv betjener. Resultatene sendes automatisk videre i et digitalt system. Helsepersonell i den andre enden følger utviklingen gjennom en trafikklysmodell. Grønt forteller at alt er bra, gult betyr at man må være obs og rødt at pasienten må følges opp.

– Men hva er oppnådd så langt?

– Vi er imponert over i hvor stor grad kommunene har hevet seg rundt og blitt med på dette. Men samtidig ser vi at volumet likevel er relativt lite. Vi har mye dialog med leverandørene og de melder om at det ennå er litt lite omløp i markedet. Potensialet er ikke utnyttet, sier Andreassen og legger til:

– Det er blitt litt strekk i laget. Noen kommuner er kjempegode, andre henger etter.

Veldig mange kommuner har tatt i bruk medisindispensere.

Kathrine Geard

Inspirerende nettverk

Ofte handler det om hvor mye ressurser kommunen har til å videreutvikle tjenestene sine, påpeker han.

– Ett av de viktigste virkemidlene vi har hatt i programmet er at vi har samlet kommunene i nettverk der de kan dele erfaringer med hverandre. Det er mye mer inspirerende og realistisk for en liten kommune å se hvordan andre tilsvarende kommuner har fått det til, enn at vi fra nasjonale myndigheter kommer og forteller hvordan ting bør gjøres.

Sentralt står også bruk av verktøyet «Veikart for tjeneste og innovasjon» som veileder kommunene gjennom trinnene i en innovasjonsprosess. Veikartet forteller om hvordan man skal forankre og lære opp folk sånn at ny teknologi blir en integrert del av tjenesten.

Godt samarbeid

Men også her er det strekk i laget, vedgår programlederen. Han trekker fram at målrettet arbeid i blant annet Agderregionen og i mange kommuner rundt Oslo-regionen har gitt dem høy kompetanse.

– Vi ser også at Bodø kommune har fått et veldig godt samarbeid med sykehuset og god kompetanse. Men så er det mange kommuner som ikke har fått samme kompetanseløft eller kanskje ikke har kommet i gang i det hele tatt.

Henger etter

Det er mindre kommuner i de nordligste fylkene som ikke har kommet skikkelig i gang med velferdsteknologisatsingen. Flere av disse står foran et gap mellom tilgang på helsepersonell og behov for helse- og omsorgstjenester som tilsier at de kunne hatt ekstra behov for en velferdsteknologisatsing.

– I kommuner med lange avstander og spredt bebyggelse, kan du jo virkelig spare timer på å ta konsultasjon via video, eller på andre måter følge opp med velferdsteknologi, i stedet for reise milevis. Men det skjer i for liten grad, sier Andreassen.

– Vi må finne ut hvor det har svikta, og hvordan vi kan målrette tiltak mot kommunene som trenger det mest, men som er kommet kortest.

Programlederen mener det ikke er mye uenighet om at bruk av velferdsteknologi er en del av løsningen på framtidas utfordringer. Når omstillingen likevel ikke går fortere, så skyldes det faktorer som kulturelle barrierer, teknisk utrygghet blant helsepersonell, for dårlig økonomi til å ta pukkelinvesteringen i utstyr, samt mangel på tid til å stoppe opp og lage en tjeneste, der bruk av utstyret er en integrert del av helhetlige tjenestemodeller, med bruker i sentrum.

Deler ikke informasjon

Kartlegging av hvor skoen trykker viser også at det er mangel på kompetanse i bruk av velferdsteknologi, og mangel på forankring i ledelsen i kommunene. Dessuten kan lite volum gjøre at leverandørene av teknologi ikke får avdekket og luket ut barnesykdommer ved utstyret. 

– Det er også en utfordring å få på plass systemer for datadeling. Hvis du for eksempel får digital hjemmeoppfølging av omsorgssektoren og fastlege, og så blir du skrevet inn på sykehus, så kan det fort være slik at de der ikke har noen informasjon om hvilke data som er generert i den oppfølginga.

– Skal ikke det dere kaller velferdsteknologisk knutepunkt bidra der?

– Det er en potensiell løsning på problemet, ja. Det er en fin løsning ved at informasjonen kommer inn i journalsystemer og at det gis tilgang til andre som skal følge opp brukeren, forklarer han.

Bilde av hvordan et anonymisert fallvarsel ser ut for helsepersonell.

RoomMate

Må avklares

En sekundær effekt av det er at man kan få informasjon fra journalsystemet inn i helseregisteret. Analysedata trengs for å vite helt sikkert at teknologi faktisk sparer tid, og har god kvalitet, før det rulles ut.

– Det kan velferdsteknologisk knutepunkt potensielt sett hjelpe til med, sammen med generelt bedre systemer for registrering av bruk og effekt av velferdsteknologi. Det er imidlertid noen avklaringer som må på plass før vi kan si med sikkerhet hva som blir videre framdrift i arbeidet med velferdsteknologisk knutepunkt.

Gulrot ikke pisk

Programmet kan ikke instruere kommunene i å komme i gang med velferdsteknologisatsing. De har kommunalt selvstyre og vet best selv hvilke behov de har.

– Samtidig får vi jo lyst til å hjelpe kommuner som vi tror kommer til å få veldig store omsorgsbehov å dekke. Å få til en felles motivasjon for å være med på den velferdsteknologiske utviklingen blir viktig, sier Andreassen, og peker på tilskudd eller stimuleringsordninger som aktuelle virkemidler.

– Der vi også kan legge inn noen krav og forpliktelser for å få tilskuddsmidler.

Vil innføre helseteknologiordning

Han viser også til at det står i Hurdalsplattformen at regjeringa vil innføre en helseteknologiordning.

– Vi må få mer kjøtt på beinet knyttet til hva denne ordningen kommer til å inneholde. Men det er rimelig å anta at det også der vil komme noen tiltak som prøver å gi ytterligere insentiver til kommunene.

– Uansett må det fullt trykk til framover skal helsevesenet rekke å rigge seg for eldrebølgen?

– Ja, det er ingen tid å miste her. Med små og fragmentariske tiltak går det for sakte. Om pandemien lærte oss noe så er det at det må en kjempedugnad til noen ganger, sier Andreassen og føyer til:

– Vi er derfor glade for at velferdsteknologiprogrammet er videreført ut 2024, og at det også er utsikter til ytterligere tiltak for å øke implementeringen av velferdsteknologi i kommunene.