Et robotskap sørger for at Emma (103) får rett medisin til rett tid

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Bruken av medisindispensere er blitt vanlig i hjemmesykepleien veldig mange steder. Legemiddelroboten deler automatisk ut riktig dose til riktig tid, og veileder tjenestemottakere gjennom lydsignaler, instruksjoner på skjerm og ved å fortelle hvordan medisinene skal tas.

Med sjølhjulpne brukere kan travle hjemmetjenester spare mye tid og ressurser. I grensekommunen Eidskog lengst sør i Innlandet har hjemmetjenesten det siste året også tatt i bruk medisineringsroboten Evondos på en annen måte.

I en bemannet omsorgsbolig betjenes maskinene av de ansatte, med mindre beboerne klarer det sjøl. I datasystemet som følger med Evondos kan man velge assistert modus eller brukerstyring for den enkelte pasient.  

– Bakgrunnen for at vi ønsket å satse på Evondos, var at vi ville kvalitetssikre medikamenthåndteringen, sier leder for hjemmebasert omsorg i kommunen, Gunn Gjester. 

Leder for hjemmebasert omsorg i Eidskog kommune, Gunn Gjester.

Kathrine Geard

Stress og avvik 

Hun forteller at de sleit med mange avvik, spesielt i hektiske faser rundt vaktskifter. Medisiner ble gitt til feil tidspunkt eller rett og slett «glemt gitt» som det gjerne het i rapporten.

Situasjonen skapte stress og utrygghet blant de ansatte. Derfor bestemte de seg for å prøve ut den nye Evondos-funksjonen, assistert medisinoverlevering ved Koppangtunet.

Det er en heldøgns omsorgsbolig med 22 leiligheter. Her bor alt fra ganske sjølgående eldre til multisyke med omfattende pleiebehov, og folk med nedsatte funksjons- eller kognitive evner. Målet var å få bukt med feil og avvik.  

– Som fagleder ser jeg gevinsten med bedre sikkerhet. Evondos er et lite medisinskap som du må logge deg inn for å bruke. Og vi får gitt rett medisin til rett pasient til rett tid, sier fagleder ved Koppangtunet Ingrid Holsæther.  

Fagleder ved Koppangtunet Ingrid Holsæther bruker id-brikke for å logge inn i maskinen

Kathrine Geard

Mestring og kontroll 

Med id-brikken sin aktiverer hun Evondos-maskinen som står inne i den koselige leiligheten til Emma Svendsrud. En blid og oppegående 103-åring som trenger assistanse fordi hun ser veldig dårlig.  

–  Maskinen har aldri pratet til meg, humrer Svendsrud. 

– Jeg rører ikke den – det er nok tryggest. Disse som jobber her er så flinke. 

«Ta ut posen og gi medisinen til tjenestemottaker» lyser det fra displayet. Holsæther følger instruksen, åpner den lille hvite posen med medisiner og legger en av tablettene i hånda til Svendsrud. 

Svaksynte Emma Svendsrud er 103 år og glad for at personalet betjener medisinroboten

Kathrine Geard

 Litt lenger ned i gangen bor Anne Fagernes (85). Hun bruker sin dispenser på egen hånd, og liker det.  

– Først trodde jeg ikke at jeg ville klare det, men det snudde. Jeg lærte å bruke den, og nå elsker jeg maskinen. Det er helt topp og veldig morsomt å greie det sjøl. 

Velferdsteknologikoordinator i Eidskog, Linn Askerud, opplyser at kommunen begynte med Evondos i hjemmesjukepleien tilbake i 2017. I 2022 var det gjennomsnittlig 55 dispenser-brukere i den kommunale helsetjenesten totalt. På Koppangtunet var det gjennom samme år i snitt 18 aktive dispensere, hvorav halvparten ble brukt i assistert modus.

Mater maskinen

Laila Thrane Asp er fagleder i kommunens andre omsorgsbolig, Skotterudtunet, men var tidligere sjukepleier ved Koppangtunet. Hun hadde en sentral rolle i opplæringen av personalet og implementeringen da Evondos ble tatt i bruk. Hun forklarer hvordan robotsystemet fungerer: 

Hver 14. dag fyller de ansatte opp brukernes Evondos-maskiner med medisinene den enkelte skal ha. 

– Medisinene får vi i multidoseruller fra apoteket. Rullen legges i maskinen som leser av informasjonen sånn at rett pose medisiner kommer til rett tid og til rett pasient, sier Asp. 

Har noen store ruller med mye medisiner, kan man dele rullen i to, for det er to baner i maskinen. De får medisinene torsdag eller fredag i uka før det skal fylles på, og trenger dermed ikke gjøre alt påfyll samme dag. Er bare den ene banen i bruk for de to ukene som pågår, kan den nye rullen legges i den andre banen, og maskinen vil bare gå videre.  

Anne Fagernes, som her er sammen med fagleder Laila Thrane Asp, synes det er moro å greie maskinen sjøl.

Kathrine Geard

Tar litt tid 

Det tar 10-15 minutter å fylle på nye medisiner, for mye informasjon skal registreres i maskinen og bli riktig. Det tæret litt på tålmodigheten i starten. 

– Men nå veit vi at den prosessen tar litt tid, og her på tunet kan vi gå ut og gjøre noe annet i mellomtida, påpeker Holsæther.  

Når maskinen har jobbet seg ferdig, går de tilbake og kvitterer OK om alt har gått greit. Hvis noe er galt, får de et varsel og prøver igjen.

De har så langt ikke opplevd uhell eller feil, men det kan skje at en pose sitter fast. Da kan de ringe og få datateknisk hjelp fra leverandøren som holder til i Finland. Maskinen er utstyrt med et internt kamera som gjør at de kan se hva som skjer derfra. Ellers har Koppangtunet egne superbrukere som har tilgang til datasiden, og som kan gjøre justeringer, legge inn brukere og nytt personell. 

Når alt er klart, er det bare å følge maskinens veiledning og påminnelser. 

– Hvis man ikke har gitt medisinen til fastsatt tid, går en alarm på mobilen til personalet om at personen har ikke fått medisinen sin ennå. Medisinen er tilgjengelig en time før og to timer etter oppgitt tidspunkt med den innstillingen vi har. Man vi kan også stille inn på et kortere intervall, sier Asp. 

Dersom medisinen ikke tas ut til oppgitt tid går det et varsel til personalet

Kathrine Geard

Alt blir loggført 

En viktig faktor når ansatte betjener maskinene og overleverer medisinen, er at de må logge seg inn med sitt personlige kort.  

– Alt vi gjør på maskinen blir da loggført, og vi ser hvem som har vært inne. Uansett om vi har tatt ut medisiner, gjort om innstillinger, svart på varsel, fylt på eller hatt problemer, blir det loggført fordi vi må verifisere hvem vi er for å få gjort noe i det hele tatt. 

Det er begrenset hvor mange tabletter man kan legge inn i maskinen. Og veldig store tabletter må gå i egen pose eller byttes til to mindre tabletter.  

– Da kan vi avtale med apoteket at de pakker to 500 milligrams tabletter i stedet for en stor ett grams, så går det lettere i posen. Det er sånne litt små triks man lærer seg. 

Ønsker seg bedre dosetter 

– Kan alle typer medisiner mates i dispenseren? 

– Nei, visse medisiner går ikke. Som for eksempel hormonpreparater og preparater som er pakket i kapsler og ikke er tabletter, sier Asp, og forklarer at det er knyttet til holdbarhet og at de påvirker andre medisiner i posen.  

Skal en pasient ha hormonpreparater, må de legges i dosett på gamlemåten.  

– Hvis pasienten administrerer dette sjøl, så kan vi legge inn «Husk dosetten» i meldingsfunksjonen. Men det kan vi enn så lenge ikke i assistert modus, så det har vi etterspurt. Evondos jobber med det. 

Det finnes minidosetter som har alarmfunksjon, og dette ønsker de seg også på Koppangtunet. Det vil også være nyttig når pasienter skal ha midlertidige medisiner som for eksempel antibiotika, eller de skal på ferie.  

Fagleder Laila Thrane Asp

Kathrine Geard

Bytter modus ved behov 

En svakhet med medisinrobot-systemer generelt er at sjøl om brukere tar ut medisinen til rett tid, er det ingen garanti for at de faktisk tar medisinen. Derfor er ikke brukerstyrte roboter en god løsning for personer med for eksempel hukommelsessvikt.

Tilstedeværende helsepersonell som overvåker at pasientene tar medisinene gir nødvendigvis større sikkerhet. Den fordelen har assistert modus. Ser personalet på Koppangtunet at brukerstyring ikke fungerer for en pasient, endrer de modus.

Asp påpeker at de som har hjemmesjukepleie og bor ute i bygda, vanligvis er så oppegående at de klarer å håndtere maskinen sjøl og tar medisinen når de skal. Men når brukere flytter inn i omsorgsboligen, så har kanskje pleiebehovet eller demensen utviklet seg, og de greier ikke lenger å bruke roboten de har med seg. 

– Ser vi at de blir stresset og at Evondos-en bare skaper uro, eller at de ikke klarer å følge tidene og meldingene, da setter vi over til assistert modus så ordner vi det, sier Asp.  

Gir melding uansett 

Hun understreker samtidig at uansett hvem som skal ta ut medisin av en Evondos-maskin så får personalet melding dersom det ikke er gjennomført. 

– Når pasienten sjøl ikke har hentet ut medisinen, vil det og gå et varsel til personalet. Og det blir liggende alarmer i datasystemet til Evondos som vi har mulighet til å logge oss inn på. 

Velferdsteknologikoordinator i Eidskog, Linn Askerud

Kathrine Geard

 Pleierne som får alarmene må besvare ja eller nei om de tar imot alarmen og gjør noe med den. Så må de gå til dispenseren og se hva som er skjedd. Hvis de ikke fortar seg noe så fortsetter alarmen å gå, med jevne mellomrom. Det er satt opp en varslingskjede og til slutt ringer de opp fra Support om ingen foretar seg noe.

Om strømmen går, har Evondos-maskinene et batteri som gjør at de fungerer i 24 timer. Som backup kan de ansatte også gå inn og plukke ut rullene. 

Færre avvik 

Er så alle ansatte komfortable med systemet? Som med alle nye tekniske ting har noen strittet litt imot mens andre synes det er kjempegøy.  

– Vi har nylig gjennomgått en anbudsprosess om kjøp av løsninger og tjenester innenfor velferdsteknologi og landet på HEPRO AS som også leverer opplæringsplattformen SkillAid, sier Askerud.

Med SkillAid har du veiledning og opplæring med deg i telefonen. En ansatt som er ny på Evondos og ikke skjønner hva alarmen betyr, kan gå inn i appen og bli ført gjennom prosessen. 

Velferdsteknologikoordinator i Eidskog, Linn Askerud og fagledere Ingrid Holsæther og Laila Thrane Asp anbefaler bruk av ansattstyrte roboter

Kathrine Geard

For hjemmetjenesten som jobber ute i bygda kan medisinroboter bety innspart reisetid. På Koppangtunet er gevinsten først og fremst kvalitetssikring. Det er de alle enige om. 

 – Det handler om at pasientene får rett medisin til rett tid. Og for dem som tar medisinen sjøl er effekten mestringsfølelse. De er stolte av at de får det til sjøl, sier Askerud. 

 – Målet var å redusere avvikene, og det er færre avvik enn før. Men det er for tidlig å komme med noen eksakt statistikk på nåværende tidspunkt, sier Gjester.  

De vil ha mer sammenlignbare tall når hele 2023 er tilbakelagt. Men den erfarte kvalitetshevingen gjør at både Askerud som velferdsteknologiansvarlig og de ansatte absolutt kan anbefale assistert modus til andre kommuner. Snart tas funksjonen også i bruk i naboboligen Skotterudtunet. 

 – Her på Koppangtunet kan alle Evondos godt nå, det er blitt en naturlig ting i arbeidshverdagen, sier fagleder Holsæther.