PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

En spørreundersøkelse blant oppvekstsjefer i 2015 viste at det var bred enighet om at kvaliteten i kommunenes tilbud til barn og unge ville øke hvis flere ansatte tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.

Mangler strategi

Nå viser del to av denne undersøkelsen at mange av fagarbeiderne opplever at kunnskapen deres ikke blir brukt, og at de ikke har noen naturlig plass i arbeidsdelingen i barnehagen eller på SFO.

Selv om de har skaffet seg fagkompetanse, finnes det ingen stillingstype der de får brukt den.

Samtidig forventer ledere og pedagoger mer av dem i det daglige arbeidet.

– Selv om alle er enige om at fagkompetanse er bra, mangler det en strategi for å bruke den, sier Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder som har laget de to rapportene om barne- og ungdomsarbeiderfaget på oppdrag fra Fagforbundet.

– Noen får mer ansvar, andre ikke

– For oss i Fagforbundet er det viktig å vise hvilken nytte kommunene har av kunnskapen som barne- og ungdomsarbeiderne får gjennom fagutdanningen sin. Vi mener at denne yrkesutdanningen må bli mer synlig og få økt status, mener May-Britt Sundal som er første nestleder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra barne- og ungdomsarbeidere som lurer på hvorfor kunnskapen deres ikke blir brukt. I stedet blir de gående i barnehagen eller på SFO og gjøre akkurat det samme som de uten formell kompetanse.

– Samtidig finnes det også mange gode historier om fagarbeidere som har blitt trukket med i faglige diskusjoner og fått mer utfordrende oppgaver, så bildet er ikke helt svart/hvitt, fortsetter hun.

Les mer: Slik lærer barna gjennom lek

– Små, men viktige forskjeller

Ifølge den siste Fafo-rapporten, som ble lagt fram i dag tidlig, er det mye opp til den enkelte styrer eller pedagogiske leder hvordan kunnskapen til barne- og ungdomsarbeiderne blir brukt.

I intervjuene med forskerne har de ufaglærte assistentene gitt uttrykk for at barne- og ungdomsarbeiderne gjør omtrent det samme som dem, og at forskjellen er liten. Ledere og fagarbeidere har derimot gitt konkrete eksempler på hvordan et fagbrev har bidratt til å heve kvaliteten.

Et konkret eksempel er når en fagarbeider hjelper barna i barnehagen eller på SFO med å lage mat, og som samtidig gir dem kunnskap om ernæring.

Ifølge forskerne forteller ledere og pedagoger at fagarbeiderne gjør de samme oppgavene som ufaglærte, men ofte på en annen og mer faglig forankret måte.

«Forskjellene er små, men de er viktige», sier barne- og ungdomsarbeiderne, ifølge rapporten.

Kronikk: Ta faget tilbake!

Stort potensial

Forskerne har intervjuet styrere, pedagogiske ledere, fagarbeider og assistenter uten fagbrev i fire virksomheter i to store bykommuner som satser på fagutdanning for sine ansatte.

– Dette er med andre ord ingen representativ undersøkelse, men en undersøkelse for å få fram kunnskap om hvordan fagkunnskapen til barne- og ungdomsarbeiderne blir brukt i kommuner som satser på fagutdanning.

Ifølge Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har barne- og ungdomsarbeiderfaget et stort potensial for å etablere seg som et selvstendig og viktig fag i arbeidet med barn og unge, men at det fortsatt er langt fram før faget har en sterk forankring i sektoren. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder rekruttering av fagarbeidere, og det finnes ingen norm for hvor mange av de ansatte i barnehager og SFO som må ha fagutdanning. I tillegg er små deltidsstillinger for SFO-ansatte en stor utfordring når det gjelder å rekruttere fagarbeidere.

– Det er vanskelig å rekruttere dyktige fagutdannede til stillinger som det ikke er mulig å leve av. Her må kommunene og skolene jobbe videre med kombinerte stillinger der de ansatte arbeider både på SFO og med elevoppfølging i skoletiden. På den måten vil det blir hele stillinger og mer attraktivt for fagutdannede, mener May-Britt Sundal.

Foreslår barne- og ungdomsarbeider-kampanje

Oslo kommune er blant dem som nå har begynt å satse på å fagutdanne ansatte i barnehager og SFO.

– Vi hadde 50 ansatte som tok eksamen før jul, og 50 nye er i gang på nyåret. Til høsten blir det nye klasser. Vi har også satt et mål på at vi skal ha 63 læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget i 2017, sier seksjonssjef Hege Sevatdal.

– Kunnskapen til de ansatte er avgjørende for kvaliteten på de kommunale tjenestene, og derfor er fagutdanning viktig. Vi har hatt en vellykket kampanje for å få flere til å ta utdanning som helsefagarbeidere, kanskje vi skulle forsøke en liknende kampanje for å synliggjøre barne- og ungdomsarbeiderfaget og øke rekrutteringen, foreslår spesialrådgiver Kathrine S. Teigen i KS.

– Det er vi gjerne med på, sier May-Britt Sundal.