OTTO VON MÜNCHOW

tips@fagbladet.no

Bergen kommune vil at heltidsansettelser skal gjelde som norm innen helse- og sosialsektoren. Dagens byråd, utgått fra Arbeidepartiet, Kristelig folkeparti og Venstre, har vedtatt at fra 2019 skal alle stillinger lyses ut som hele stillinger.

– Jeg har over lengre tid nesten blitt dårlig når jeg ser utlysninger innen pleie- og omsorgssektoren og ser at det er så mange deltidsstillinger, sier byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) til Fagbladet.

– Jeg føler ansvar for å gjøre noe med dette. Det er både et likestillings- og rekrutteringsproblem.

NESTEN DÅRLIG: – Jeg har over lengre tid nesten blitt dårlig når jeg ser utlysninger innen pleie- og omsorgssektoren og ser at det er så mange deltidsstillinger, sier byrådsleder Harald Schjelderup (Ap)

Otto von Münchow

• Pensjonsekspert: – Kvinner bør bli delvis uføre framfor å jobbe frivillig deltid

Likestillingsutfordring

Byrådslederen peker på at når en vet at det er en overvekt av kvinner innen pleie og omsorg, og når en samtidig vet at deltidsstillinger er i overtall, blir det en klar utfordring i et likestillingsperspektiv.

Han legger til at det også handler om samfunnets behov i fremtiden. Verken Norge eller Bergen vil kunne møtet disse behovene hvis ikke pleie- og omsorgssektoren får flere heltidsstillinger.

– Det handler ikke minst om den enkelte ansatte i kommunen. I deltidsstilling er det vanskelig å skaffe seg boliglån og å opparbeide seg gode pensjonspoeng, sier Schjelderup. Han legger til at kommunen ikke bare må kunne tilby utdanning som helsefagarbeider. Kommunen må også kunne tilby heltidsstillinger.

• 22 prosent sykefravær ved prestisjehjem: Utslitt av full stilling

Får ikke full stilling

Nahid Henriksen er helsefagarbeider som ikke klarer å overleve på den stillingsbrøken hun i dag har i Bergen kommune. Med fem barn og trang økonomi, føler hun at hun springer omkring for å få ende til å møtes, uten å ha tid til verken barn eller familie.

Etter å ha jobbet fem år i Bergen kommune, har hun fortsatt bare en 29 prosents stilling i et bofellesskap, og 12,2 prosent i et rehabiliteringshjem. Nahid Henriksen prøver å spe på inntektene med ringevakter. Arbeidsplassen har ofte nok bruk for henne, og ringer etter henne både tidlig og sent, men det gjør at hun aldri kan planlegge hverdagen sin.

– Dette er så fortvilende. Jeg skjønner det ikke, hvorfor jeg ikke kan få fast, full stilling. Det har vært ledige stillinger der jeg jobber, men likevel får jeg ikke utvidet stillingen min, forteller Henriksen til Fagbladet.

VIKAR: Nahid Henriksen prøver å spe på inntektene med ringevakter.

Otto von Münchow

• Slik krever du større stilling

– Jeg blir forbigått

– Både sjefen min og kolleger sier at jeg er veldig flink. Jeg er godt likt blant pasienter og beboere. Likevel blir jeg forbigått.

Nahid har måttet gå i vikariat etter vikariat, og fortsatt er nesten halvparten av stillingen hun har i dag, et vikariat. Det hun ønsker seg mest av alt, er en fast heltidsstilling. De gangene det har vært snakk om å utvide stillingsbrøken, har hun fått tilbud om 2–3 prosent økning. Det hjelper ikke mye påpeker hun.

For Nahid Henriksen har byrådets vedtak om at heltidsansettelser skal være den nye normalen, gitt håp om at hun endelig skal kunne få seg en fast heltidsansettelse. Men hun tør ikke helt å tro på det. Om ikke annet håper hun at den innvarslede, nye tiden kan hjelpe andre.

• Hvor mye ferie har du krav på når du jobber deltid?

Langsom opptrapping

Byrådsleder Harald Schjelderup erkjenner at det har vært for mye ufrivillig deltidsarbeid innen den kommunale helse- og sosialsektoren, og peker på at byrådet i Bergen nå har tatt et grep for å endre dette.

– Det sies at mange ønsker å jobbe deltid. Men det forteller ikke hele sannheten, når hovedregelen har vært deltidsstillinger. Vi snur nå på det, sier at heltidsstillinger skal være hovedregelen. Så må det fortsatt være anledning til å jobbe deltid i ulike faser av livet, sier Harald Schjelderup.

Konkret betyr byrådets vedtak at det i Bergen kommune skal skje enn opptrapping av heltidsstillinger. Samtidig skal kommunen bygge opp et eget vikarbyrå med faste heltidsansatte. Disse skal etter hvert erstatte bruk av eksterne vikarbyråer.

I sum vil begge disse endringene gjøre at flere ansatte kan jobbe heltid. Schjelderup ser også andre fordeler, som at de eldre får færre ansatte å forholde seg til. Han tror også at tiltakene kan føre til innsparinger. Bergen kommune bruker i dag uhorvelig mye penger – for å bruke hans uttrykk – på ekstern innleide vikarer.

• Monica har jobbet over 800 timer ekstra etter avslag om større stilling

Vil være en foregangskommune

– I en overgangsfase vil dette kreve hard innsats og samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Vi må leve med at det kommer til å ta litt tid, understreker byrådslederen.

– Her er det ikke bare å knipse med fingrene. Jeg ser på det som starten på mye hardt arbeid, der vi også vil utfordre Fagforbundet og andre fagforeninger. Og så må vi selvsagt jobbe med turnustjenesten, de ansatte og holdningen om at deltidsstillinger er det vanlige.

Schjelderup tror at gevinsten av omleggingen vil bli stor på mange felt. Han er ikke redd for at mindre fleksibilitet vil gi en mer tungrodd tjeneste. Han peker på at når det snakkes om fleksibilitet i arbeidslivet, er det ofte på arbeidsgiversidens premisser. Men arbeidsgivernes behov må balanseres med arbeidstakernes rettigheter.

– Vi må snu dette begrepet til også å handle om fleksibilitet for arbeidstakerne. Slik det er nå, er det alt for mye tvungen deltid i kommuner i Norge.

Harald Schjelderup poengterer at Bergen ikke er verst i klassen, men 60 prosent deltid er fortsatt alt for mye. Han legger til at det å redusere antall deltidsstillinger ikke var et satsingsområde for dem som tidligere styrte Bergen, det vil si H og Frp – og opprinnelig også Krf.

– Hvis vi nå lykkes med dette, vil andre kommuner kunne lære noe av oss, konkluderer byrådslederen, som trekker frem at vedtaket om flere heltidsstillinger har skjedd gjennom et tett samarbeid med alle hovedforbund, der ikke minst Fagforbundet har vært en pådriver.

• Følg Fagbladet på Facebook

En kampsak for Fagforbundet

Konserntillitsvalgt i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, er klar på at Fagforbundet har vært den av hovedorganisasjonene som har vært mest på dagens byråd for å få til en endring. Grunnlaget ble lagt allerede før forrige kommunevalg, da Fagforbundet hadde samtaler med både Harald Schjelderup og Marte Mjøs Persen, som i dag er ordfører i Bergen.

– Vi fikk dette forslaget med i byrådsplattformen da dagens byråd ble dannet, forteller Espedal.

– Det nåværende byrådet hører i mye større grad på dem som vet hvor skoen trykker. For oss i Fagforbundet har dette vært en kampsak i mange år, men vi hadde ikke sjans i havet med forrige byråd.

Han tilkjennegir at dette er blitt et eksempel på godt fagpolitisk samarbeid, og på at trepartssamarbeid kan gi gode resultater. Fagforbundet er veldig fornøyd med at dagens byråd nå ønsker å satse på heltidsstillinger som hovedregel.

– Vi har selvsagt vært litt utålmodig med å få dette på plass, og synes det har gått litt seint.

Espedal opplever at det først og fremst er byråkratene i kommunen som har streket litt. Han erkjenner at det skal litt til for å snu skuten.

– Jeg føler at de øverste politikerne nå har tatt et grep. Samtidig innser jeg at det tar tid før vi får omsatt intensjonene i vedtaket, sier Jan Aksel Espedal.

– Nå er det gjort et vedtak i byrådet. Det neste blir at partene gjennom byrådet og de hovedtillitsvalgte inngår en heltidserklæring som omfatter både målsetninger og virkemidler. Det føler jeg vil bli enda mer bindene i og med at det da får en sterkere foranking i organisasjonen.

• Få Fagbladets nyhetsbrev

Håper på endring

Nahid Henriksen har jobbet hardt for å få seg en utdanning som helsefagarbeider. Hun satset på faget fordi hun fikk vite at det alltid ville være jobber å få. Men i dag sier hun at hun ikke vil anbefale sine barn å ta en slik utdanning.

Hun tør ikke lenger vente på at hun skal få full stilling i kommunen, og tar på fritiden videregående studiekompetanse. Målet er etter hvert å komme seg inn på en sykepleierutdanning. Men det er tungt å ta utdanning ved siden av et arbeid der hun ikke vet når hun plutselig blir tilkalt.

– Det har ikke vært enkelt for meg. Jeg løper fra sted til sted, får aldri se barna mine. Jeg lovde å gå på kino med den yngste på søndag, men så ble jeg plutselig oppringt fra jobben. Hvordan skal du forklare en 7-åring det?

Nahid Henriksen flyktet fra Afghanistan for 16 år siden med tre barn, og gravid med en fjerde. Mannen hennes hadde omkommet i en arbeidsulykke. I dag er hun gift på nytt med en norsk mann og føler seg helt integrert i det norske samfunnet.

– Men det holder tydeligvis ikke for nordmenn bemerker hun.

– Jeg går på jobb hver dag, smiler og samarbeider godt. Jeg har ikke sykefravær. Det er ingen som har noe å si på jobben jeg gjør. Jeg jobber alltid hardt, men jeg får aldri vite hvorfor jeg ikke får mer ansvar eller hvorfor jeg ikke kan få en fast, full stilling, bemerker Henriksen oppgitt.

– Jeg vil stå på egne bein, men min arbeidsgiver har ikke villet gi meg en sjanse. Jeg er redd for at før jeg får fast, full stilling, blir jeg uføretrygdet.

Med de nye signalene fra byrådet håper hun at drømmen hennes skal gå i oppfyllelse. Hun tar byrådets vedtak til seg og krysser fingrene for at om ikke lenge vil hun kunne gå fast ansatt i full stilling. Det er det hun aller helst vil.