OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Arash Soltani tok på seg jobben som verge for Berit Tellmann for ett år siden. Det betyr at han blant annet passer på at regningene hennes blir betalt, at hun får de helsetjenestene hun har krav på og representerer henne overfor myndighetene når det er behov for det.

Nå er han fortvilet. Han har fått nok. Flere ganger har han vært nær å bryte vanlige varslingsrutiner for å gå til media. Nå gjør han det. Etter å ha lest om skandalen på samme senter der Åge Villi Kristiansen fikk fluelarver i sårene sine fem dager før han døde, vil ikke Soltani sitte stille lenger.

– Jeg frykter at Berit tellmann skal bli det neste offeret. Det er mange paralleller til den tragiske historia med Åge Villi Kristiansen her, sier han.

• Nordlandias egen versjon av skandalen med Åge Villi

– Trues av knappe ressurser

Soltani kjenner Berit Tellmann både som tidligere ansatt ved Skoggata bo- og servicesenter, og senere som verge. Han jobbet i det såkalte respiratorteamet ved det Norlandia-drevne senteret.

Teamet skulle sørge for at maskinene Tellmann er tilkoblet for å leve, fungerte som det skulle.

I fjor sa han opp. Han ville heller ivareta interessene hennes som verge.

– Det tillates ikke at en ansatt er verge, så jeg forlot stillingen min på senteret. Målet mitt er å få ordnet forholdene for Berit Tellmann. Det er feil slik hun blir behandlet, sier han.

Han mener Berits liv og velferd trues av knappe ressurser, manglende kompetanse og systematisk rutinesvikt.

• Hadia Tajik: – Ingenting er blitt bedre med kommersielle

Avhengig av respirator

Berit Tellmann er hundre prosent mentalt oppegående, men sterkt fysisk invalidisert. Dette bekreftes også i brev fra behandlende overlege ved Østfold sentralsykehus.

Hun er i utgangspunktet en ressurssterk dame, med bakgrunn som saksbehandler på juridisk nivå i Arbeids- og familiedirektoratet. Hun forstår regler, rettigheter og saksgang og kunne vært i stand til å føre sin sak selv.

Men for seks år siden ble hun rammet av den alvorlige nervesykdommen ALS (se faktaboks). Det har gjort henne avhengig av respirator. Hun kan ikke bevege mer enn høyre hand noen millimeter, og har store problemer med å snakke. Hun kan ikke signere papirer eller ordne noe selv.

• – Mor lå alene på rommet med store smerter. Hun ringte etter ansatte, men ingen kom

To uhell med kanyle

Fagbladet møter henne sammen med verge Arash Soltani. Hun har en god dag og klarer å gjennomføre et intervju – dog med store anstrengelser.

Hun forteller om to uhell med kanylen hun puster gjennom. Uhell som kan koste henne livet.

Når kanylen blir dratt ut, står det nemlig bare om sekunder før hun vil bli kvalt. Ansatte ved Norlandia Skoggata har bekreftet siste uhell, som skjedde 18. juni i sommer.

Fagbladet har sett sms-korrespondansen der hendelsen omtales.

Kommunalsjef Gro Gustavsen i Moss kommune bekrefter overfor Fagbladet at kommunen ikke har mottatt avviksmelding – på samme måte som da Åge Villi Kristiansen ikke fikk korrekt sårstell og endte med fluelarver i sårene.

Taushetsplikt

Norlandia vil ikke kommentere den nye saken ved bo- og servicesenteret de driver i Moss. Landdirektør for Norlandia, Riikka Aubert, viser til taushetsplikt, selv om Fagbladet er skriftlig frigjort fra taushetsplikt signert av verge og muntlig bekreftet av Berit Tallmann selv.

Tellmanns nærmeste pårørende har også fått lest opp saken.

– Vi er bundet av taushetsplikten, og kan følgelig ikke gå inn på detaljer rundt beboerenes situasjon, skriver Aubert i Norlandias tilsvar.

Norlandia kom imidlertid sent lørdag kveld med en skriftlig kommentar til denne saken. Den er gjengitt i sin helhet under.

• Fylkesmannen åpner tilsynssak mot Nordlandia

Satte tilbake brukt kanyle

– Berit har maksimal lungekapasitet for 12 sekunder. Et slikt uhell er livstruende, og kan medføre komplikasjoner. Når det ikke meldes, så vet heller ikke legene hva som kan ha forårsaket eventuelle komplikasjoner, sier Arash Soltani. Han har selv jobbet i flere år i forskjellige respiratorteam, og har utarbeidet instruksjonshefte for å jobbe med pasienter i respirator. Han kjenner problematikken godt.

– Normalt skal aldri en brukt kanyle tilbake i halsen på grunn av faren for infeksjoner, sier Soltani.

– Etterlyser bedre kompetanse

Han forteller videre at de som var til stede under uhellet, ikke hadde rett kompetanse. I dette tilfellet falt kanylen på gulvet, men ble brukt på nytt, ifølge Soltani.

– Når slikt skjer, er journalføring og avviksmelding veldig viktig for videre oppfølging og tiltak mot eventuelle infeksjoner.

Berit er enig. Man skulle tro at det gjorde henne redd, men hun er mest fortvilet og forbanna.

Hun mener flere av de ansatte er for unge og uerfarne med lav kompetanse. I tillegg har de ikke tid til å sette seg inn i arbeidsoppgavene, mener hun.

Fikk ryggskade

13. august fikk Tellmann erfare at ikke alle hadde kompetanse for å bruke hennes spesielle dusjstol. Hun fikk en vridning i ryggen og store smerter. Forholdet er journalført hos Norlandia Skoggata, men heller ikke dette ble meldt videre til Moss kommune.

• Åge ble fratatt sjansen for vellyket gjenoppliving

Stiller spørsmål ved bemanning

Soltani mener Tellmann ikke får de ressursene kommunen har vedtatt at hun skal ha og betaler for. Et eksempel er vasking av leiligheten. Tellmann betaler en egenandel på 260 kroner per time (1126 kroner per måned) for praktisk bistand til å vaske leiligheten.

– Men det kommer ingen eksterne for å gjøre renholdet. Det er de ansatte i respiratorteamet som må gjøre jobben. Konsekvensen er mindre tid til å følge opp Tellmann, påpeker Soltani, som også stiller spørsmål ved hvorfor kommunen godtar å betale flere ganger for den samme bemanningen.

Berit selv forteller om konflikt med ansatte fordi hun har protestert når de ikke hadde tid til å gi henne lunsj fordi de var opptatt med å vaske.

– Jeg har jo allerede betalt for vaskingen. Da kan det ikke være slik at pleierne i respiratorteamet skal vaske, mener hun.

Fagbladet har utdrag av journalen der det dokumenteres at respiratorteamet har stått for rengjøring av leiligheten.

Nordlandia har ikke villet kommentere forholdet ved at respiratorteamet gjør oppgaver som betales separat.

• Tyder på inntjeningskrav på bekostning av mennesker.

Måtte legge ut for utstyr

Tellmann reagerer også på at hun som beboer har måttet legge ut for nødvendig utstyr.

– Jeg ble forelagt en regning som jeg reagerte på. Beskjeden var at pengene ville refunderes av Nordlandia, men jeg fikk ikke pengene tilbake før jeg hadde purret i et halvår, forteller hun.

Nettopp regningene, som Soltani omtaler som et kaos, var foranledningen til at han gikk inn som verge for å rydde opp.

– Nordlandia hadde påtatt seg ansvaret for å ordne regningene hennes, men gjorde det ikke. Hun pådro seg inkassoer og purringer. De fikset heller ikke feilregninger, slik som denne, sier han, og viser oss et inkassovarsel på ubetalt egenandel for legebesøk.

Har frikort

– Dette er en regning for at legen måtte komme og bytte kateter, da sykepleierne som var på vakt ikke visste hvordan de skulle gjøre det. Tellmann har frikort og skulle ikke betalt egenandel, men ingen ryddet opp i det før det gikk til innkreving. Jeg stiller spørsmål ved hvem som egentlig skal ta ansvaret for ekstrautgiftene hun påføres, sier Soltani.

Legen: Trenger å komme seg ut

– Jeg valgte selv å bo her. Jeg ville hit fordi det er sentralt. Her kunne jeg få komme ut i byen en gang i uka, forteller Berit Tellmann.

Utebesøk er nå redusert til inntil to timer hver 14. dag. Arash Soltani har forsøkt å få en redegjørelse for vurderingene bak, han forsøkte å klage til kommunen, men fikk kun beskjed om at «klagefrist var oversittet», altså at det var for sent å klage.

Fagbladet har kopi av både klagen og avslaget, i tillegg til vurderingen fra overlege ved Kalnes sykehus, som konkluderer med at muligheten til å komme ut er grunnleggende for at hun kan leve et verdig liv. Legen beskriver henne som mentalt svært velfungerende og sosial, men sterkt invalidisert. Nå sendes klagen fram og tilbake mellom fylkesmannen og kommunen.

Framstilles som vanskelig

– Berit har ikke veldig lang tid igjen. Jeg vil at hun skal ha det best mulig i sin siste tid, men vi blir motarbeidet, mener Soltani.

I journalen framstilles Tellmann som en vanskelig pasient. Det gjør Soltani forbannet. Han blar i 1600 journalsider som han etter hvert kjenner godt.

– De skriver for eksempel at hun nektet å ta imot medisin, men tar det ut av sammenhengen, sier Soltani. Tellmann forklarer selv:

– Jeg sa ifra at jeg ikke skulle ha vanndrivende på grunn av diaré. Da skal man ikke ha vanndrivende medisiner. De skriver at jeg nekter medisiner. Det samme skjedde da en kveldsvakt tilbød kroppsvask rett etter at dagvakten hadde gjort det. Jeg forsøkte å si at det ikke er nødvendig. I journalen står det at jeg nektet. De umyndiggjør meg, sier Tellmann.

Soltani er ikke først og fremst opptatt av å «ta» Nordlandia, men sier: Mitt mål nå er at Berit får en verdig behandling i sin siste tid.

Norlandia kom sent lørdag kveld med en skriftlig kommentar til denne saken. Den er gjengitt i sin helhet under.

Norlandia: – Vi imøteser gjennomgang av de påpekte forhold og hendelser

– Norlandia har den siste tiden møtt flere klager fra beboere og pårørende ved Skoggata bo- og servicesenter, sier Norlandia-direktør Riikka Aubert.

Aubert sendte lørdag kveld følgende uttalelse til Fagbladet på e-post:

Som tidligere kommentert er det gjort feil fra vår side – og vi har bedt Fylkesmannen gjennomgå de forholdene som har vært påpekt. På dette grunnlag har Fylkesmannen varslet at det åpnes tilsynssak. Vi imøteser gjennomgang av de påpekte forhold og hendelser.

Det finnes aldri noen unnskyldning for at ikke god nok pleie blir gitt. Ei heller for at de som ikke opplever seg godt nok ivaretatt ikke blir møtt tilstrekkelig godt når de påpeker det. Dette beklager vi på det sterkeste. Ingen ting er viktigere enn at våre beboere og deres pårørende blir godt ivaretatt.

Vi ber videre om forståelse for at vi ikke uten videre kan kommentere på taushetsbelagt informasjon i media, selv om den det selv gjelder ønsker å oppheve vår taushetsplikt. Vi må på eget grunnlag vurdere vår taushetsplikt, noe vi til enhver tid gjør. Vi kjenner oss ikke igjen i fremstillingen av denne saken, men gjennomgår nå dette grundig.

Vi er i dialog med Moss kommune om saken som er omtalt i Fagbladet og Moss avis i dag. Vi tar saken på høyeste alvor, og dersom det her er kritikkverdige forhold vil det bli fulgt opp – alle rutiner og prosedyrer gjennomgås.

Det forekommer at Skoggata omtales i media som et sykehjem. Skoggata bo- og servicesenter er ikke et sykehjem, men omsorgsboligkompleks hvor beboere leier sine leiligheter fra Moss kommune. Skoggata har stasjonert døgnbemanning og beboere mottar tjenester i form av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette er av betydning i forhold til de sammenligninger som gjøres med ordinær sykehjemsdrift. Innen eldreomsorgen gjøres det hele tiden ressursprioriteringer det vil være delte meninger om. Skoggata er etter vår vurdering tilstrekkelig bemannet og har vært og er bemannet i henhold til kontrakten.

Vi gjentar at vi tar det som er kommet opp på aller høyeste alvor og gjennomlyser alt vårt arbeid for å sikre at beboere får god pleie og at pårørende blir godt ivaretatt.