TITTI BRUN

titti.brun@fagbladet.no

Hodene er bøyd over pc-er, bøker og notatblokker. Veronica Dahlen Hagens (36) faste studiegruppe har benket seg til felles innsats. Det nærmer seg deleksamen for førsteårsstudentene på barnehagelærerstudiet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det som tidligere het førskolelærer.

– Gruppearbeidet er viktig. Vi har jobbet sammen siden studiestart. Nå i innspurten hører vi hverandre i pensum, sier Veronica.

• Nå kan fagarbeidere søke sykepleier- og barnehagelærerstudier

STUDENTER: Sara Engebretsen (21) og Karoline Haavik (24) er Veronocas unge medstudenter.

Werner Juvik

– Ung i huet

Når vi spør medstudentene om det er rart å gå i klasse med en voksen student som Veronica, bare ler de.

– Hun er jo så ung i huet, skratter Sara Engebretsen (21).

– Dessuten har hun så mye erfaring å bidra med. Det er interessant når vi diskuterer teori i praksis, mener Karoline Haavik (24).

• Grønt lys fra Stortinget til helsefagarbeidere som vil bli sykepleier

Færre tar videreutdanning

Retten til å søke høyere utdanning på realkompetanse, det vil si kompetanse opparbeidet i arbeidslivet, både gjennom formell og ikke-formell læring, har eksistert i 17 år. Likevel viser tall fra Norsk senter for forskningsdata at andelen som kommer inn, synker. Av alle studentene som starter på høyere utdanning, har andelen realkomtetansestudenter sunket fra 2,5 prosent i 2002, til 2,2 prosent i 2015.

• Enorm interesse for alternativ vei til bachelor-grad

RÅD: – Du må søke i god tid, det tar tid å skaffe papirene som viser all arbeidserfaring, sier Veronica.

Werner Juvik

17 års arbeidserfaring

Veronica Dahlen Hagen er en av de få som slapp gjennom nåløyet og ble tatt opp på høgskole på bakgrunn av arbeidserfaring. I bånn har hun fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Det betyr fire års skolegang fra videregående fordelt på to år teori og to års praksis, og bestått fagarbeiderprøve.

Realkompetansen er opparbeidet gjennom 17 år i arbeid. Hun jobbet først i barnehage, så sju år i SFO og skole, der hun blant annet har fulgt opp elever med spesielle utfordringer. Hun har også vært telefonselger og stått i butikk. I tillegg har hun vært avlaster for en multihandikappet gutt. Før hun igjen jobbet i åtte år som fagarbeider i barnehage, de to siste årene som pedagogisk leder.

• Heftig strid om ny vei til sykepleierutdanning

Redd for ikke å klare det

– Jeg tenkte i mange år at en gang skal jeg studere videre. Allerede i 2008 hørte jeg om at vi kunne komme inn på høyere studier på bakgrunn av realkompetanse.

– Hvorfor ventet du så lenge?

– Jeg var redd. For at det skulle være for vanskelig. For at jeg ikke skulle klare det. Det er tross alt høyskole. Du vet jo ikke hva du går til og om du duger, forklarer Veronica.

– Dessuten måtte jeg ha skikkelig tro på meg selv, at jeg var bestemt på å lese pensum.

• – Det er de med fagbrev i bunnen som er A-laget

Først samboer – så sjefen

Vinteren 2015 var hun klar.

Først fikk hun full støtte fra samboeren for at økonomien skulle tåle en nedgang i studieperioden. Så ba hun om en samtale med sjefen i barnehagen i Røyken kommune.

– Hun sa bare «flott, supert» før hun snudde seg mot pc-en. Ikke for å snu ryggen til meg – men for å vise meg hvordan jeg skulle søke og hvilke økonomiske støtteordninger som fantes. Jeg ble så glad.

– Jeg jobber fortsatt 50 prosent i barnehagen, men får ti prosent ekstra lønn derfra, så det er jo supert.

I tillegg søkte hun og fikk ti prosent ekstra lønn fra Røyken kommune, mot at hun binder seg til å jobbe i to år etter bestått eksamen.

– Dessuten får jeg stipend og tar opp studielån, så da klarer jeg meg. Lånet tenker jeg å betale tilbake med høyere lønn som barnehagelærer, sier hun fornøyd.

• Sykepleierforbundet ser fortsatt rødt

Tips på veien til barnehagelærer

Når du søker opptak på realkompetanse, må du søke hvert enkelt lærested. Det er ikke felles opptakskrav på skolene gjennom samordna opptak. Veronica har mange tips til de som ønsker å søke.

– Du må søke i god tid, det tar tid å skaffe papirene som viser all arbeidserfaring. Alt må leveres digitalt. Dessuten er fristen tidligere enn ved samordna opptak, påpeker Veronica.

I tillegg til heltidsstudier fins det tre deltidsvarianter: samlingsbasert eller arbeidsplassbasert utdanning. Veronica valgte å ta den tredje varianten: bachelor over fire år, mot normalt tre år.

• Følg Fagbladet på Facebook

En urolig sommer

Veronica fant fram papirer på fagbrev, arbeidserfaring og fikk et anbefalingsbrev fra sjefen. Så satte hun seg ned for å skrive et motivasjonsbrev.

– Det føltes vrient, men heldigvis fins det tips på nettet. Jeg skrev at jeg hadde mann, barn, to katter, lang erfaring og at jeg ville utvikle meg faglig. Og at jeg lenge hadde tenkt på å bli en bedre utgave av meg selv, og at jeg var kjempeklar for å ta mer ansvar.

– Jeg måtte jo gi dem en grunn til å velge meg, sier Veronica og ler så det skinner både i øyne og tenner.

Våren og sommeren mens hun ventet på svar, var som en lang berg-og-dalbane.

– Jeg var så motivert. Jeg hadde sommerfugler i magen. Selvtillitten gikk opp og ned. Så kom endelig positivt svar, og det var så stas. Jeg var så stolt. En ny fase i livet.

– De beste ingeniørene har fagbrev

Hvorfor provoserer det så voldsomt at helsefagarbeidere kan utdanne seg videre til sykepleiere? Fagarbeidere med el-fag er tatt opp til ingeniørstudiet i årevis.

BEST: De med fagbrev i bånn er de beste ingeniørene, mener NITO-sjef Trond Markussen.

Privat

– Vi har fått et a- og b-lag blant ingeniører. Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem, sier president Trond Markussen i Nito, Norges største fagforbund for ingeniører, med 83.000 medlemmer.

– De med fagbrev fra før går utenpå oss andre. De har jobbet i felt og hatt støvlene på. De vet hvordan ting fungerer i praksis. Det gjør kanskje at de også lærer bedre på studiet.

Nito-presidenten understreker at personer med fagbrev skal ha samme eksamener som studenter med generell studiekompetanse.

– Frafallet blant de med fagbrev er lavere enn blant de andre studentene. De som velger å gå fra fagbrev til ingeniør, er ofte supermotiverte og interesserte, sier Markussen.

Dyktige studenter

Fagforbundet ønsker den yrkesfaglige veien velkommen og nøler ikke med å kalle tilbudet et gjennombrudd for yrkesfaglige veier til høyere studier.

– Vi vet at studenter som går den yrkesfaglige veien, er svært dyktige og velansette i arbeidslivet. Fagarbeiderne har mange fortrinn som studenter. De kan mye lettere koble teori med egen erfaring, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

POSITIV: – Tilbudet vil ha stor betydning for å rekruttere erfarne og motiverte studenter til sykepleien, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Tri Nguyen Dinh

– Tilbudet vil ha stor betydning for å rekruttere erfarne og motiverte studenter til sykepleien, de som kjenner hverdagen gjennom praksis.

Forbundslederen sier dette er en anerkjennelse av fagarbeidernes kompetanse, og det gir større mulighet for karriereutvikling for fagarbeiderne.

– Helsefaget har hittil opplevdes som et stoppyrke, der du ikke kommer videre. Dette vil derfor også være et pluss for å rekruttere helsefagarbeidere.

Skeptiske sykepleiere

Tonen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er en helt annen. NSF mener det er viktig å ha studieforberedende fag som grunnlag for bachelorutdanningen.

– Vi mener prinsipielt at opptak til bachelorstudiet i sykepleie krever studiekompetanse for å kunne følge den forskningsbaserte utdanningen. I tillegg mener NSF at det må stilles krav om karakteren 3 i norsk, matte og engelsk for å sikre tilstrekkelig inntakskompetanse, sier forbundsleder Eli Gunhild By på forbundets egne nettsider.

– Vi mener også at sykepleieutdanningen må ha et enhetlig og helhetlig løp for å ha et felles grunnlag for autorisasjon. Vi har mange spørsmål til selve tilbudet, kompetansen dette vil gi og finanseringen av det. Å drive skreddersøm for få studenter koster ofte mer enn det smaker. Jeg undrer meg over hvorfor en ønsker å gi et slik tilbud så lenge det også er stor mangel på helsefagarbeidere, sier By.

På Sykepleiens facebooksider er meningene svært delte. Her er noen:

«Der! Der sørget HIOA for at anseelsen til oss sykepleiere daler og at lønnsutviklingen stopper.»

«Helt feil! Alle bør søke på samme grunnlag, og da må man ha generell studiekompetanse! Kanskje vi skal la vekterne uten generell studiekompetanse komme rett inn på politihøyskolen også da? For man trenger ikke 4 i matte eller norsk for å arrestere noen heller? Kun erfaring med folk? Latterlig. Skummel utvikling.»

«Dersom en ikke klarer å ta generell studiekompetanse så har en ingen ting på en høyskole eller universitet å gjøre.»

«Hva konkret er det helsefagarbeidere mangler, mener du? Og på hvilken måte er det en nedgradering? Helsefagarbeidere har en 4 årig utdanning ditekte knyttet til fagene til sykepleien før de begynner på studiet. Elever med studiekompetanse har tre-årig utdanning med kun en teoretisk ballast fra helt ordinære fag som matte, norsk, kroppsøving, valgfag etc.»

«Å kunne ta høyere utdanning uten generell studiekompetanse, er å gå feil vei. Det burde stilles høyere krav til sykepleierutdanningen, og ikke fire på noen krav. Dette «fast track»-tilbudet om utdanning høres desperat ut.»

«Tror de kan bli gode sykepleiere, jeg. Studiekompetanse er ikke det samme som skikkethet for yrket. Hilsen sykepleier.»

På fagbladet.no flommer kommentarfeltet over på alle nyhetssakene om dette temaet:

«En som har fagbrev i helsefag, har mer kunnskap i bunn enn en som har generell studiekompetanse. Ingen fag i generell studiekompetanse er helserelatert.»

«Ikke noe nytt med profesjonsstrid i helsesektoren. Alle skal vel ta de samme eksamenene i studiet før de er ferdige. Men det kan jo være flere veier til målet.»

«Hva er forskjellen? En som har gått allmennfag i tre år, eller en som har brukt fire år med relevant utdannelse som helsefagarbeider? Så lenge det stilles krav til at man må være utdannet helsefagarbeider først, er det jo bra. Da kan man jo bare velge selv hvilken vei man vil gå, lang tid tar det uansett.»

«En helsefagarbeider har vel strengt tatt bedre utgangspunkt for å gå sykepleien enn en som har tatt allmennfag. Tullete utsagn av sykepleierne. Tydeligvis aner de ikke hva en helsefagarbeider skal kunne.»