Tariffoppgjør er en lang prosess
Slik foregår lønnsoppgjøret
Før forhandlingene: Tariffkonferanser over hele landet, her fra Fagforbundet Troms i Harstad.
Nils Fredrik Hansen
Og du kan være med og bestemme.
PER FLAKSTAD
per.flakstad@fagbladet.no
• Krever 10.400 kroner til alle
Tariffoppgjør foregår ikke bare noen hektiske vårdager. Her kan du lese om alt det som skjer året igjennom, før det ender i vårens basketak. Og alle kan være med på å bestemme kravene.
Les også: • Slik følger du med på lønnsoppgjøret
FØR TARIFFORHANDLINGENE:
Sommer: Prosessen starter tidlig året før med at Fagforbundet før sommerferien sender ut et debatthefte til alle foreningene, et hefte som medlemmene kan bruke når de diskuterer hvilke krav som bør være de viktigste.
Høst: Foreningene sender sine forslag til krav inn til fylkeslagene, som gjennomfører en tariffkonferanse der foreningenes krav blir samlet og prioritert. De prioriterte kravene, ofte fem, blir sendt inn til forbundet sentralt.
Les også: • LO prioriterer likelønn og kvinnelønn
Vinter: Forhandlingsenheten i forbundet summerer opp innspillene fra tariffkonferansene i et notat som danner grunnlaget for hvilke krav som skal reises i alle tariffområder.
Notatet fra tariffkonferansene behandles i forbundets politiske organer, og landsstyret vedtar forbundets overordnede rammekrav.
LOs representantskap vedtar en tariffpolitisk uttalelse som gir rammene for årets oppgjør.
FORHANDLINGER/MEKLING:
Vår: Tarifforhandlingene starter. Ut over året skal det forhandles i en rekke store og små områder der Fagforbundet er part i avtaler og/eller har medlemmer.
Hvis partene blir enige om et anbefalt forhandlingsresultat, sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene. Hvis de sier ja, er resultatet gyldig.
Hvis medlemmene sier nei til et anbefalt forhandlingsresultat, går oppgjøret til mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik.
Hvis partene ikke blir enige gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren.
Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale.
Les også: • Ellen ble lønnstaper etter privatisering
ETTER FORHANDLINGER/MEKLING:
Sommer: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene.
Hvis partene ikke klarer å bli enige om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik.
(Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.)
Les også: • Dette er snittlønna i over 100 yrker