Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

En desperat situasjon som førte til en desperat handling. Slik beskriver enhetsleder Anni Jensen hverdagen på Bergan sykehjem for to år siden.

Sykefraværet var skyhøyt, avviksmeldingene tårnet seg opp, og Anni Jensen tilbrakte store deler av arbeidsdagen i telefonen, i en konstant jakt på folk som kunne steppe inn og ta ekstravakter.

- Presset var enormt. På den ene siden kravet om at du ikke skal ha merutgifter og overtid. På den andre siden ansvaret for pasientene og for at de skulle få dekket sine behov.

- Pleierne løp gjennom hele vakta, og gikk hjem med dårlig samvittighet for at de ikke rakk å gjøre jobben skikkelig.

Enhetslederen selv vurderte å slutte i jobben, og også ellers på huset var stemningen laber.

Søvnløs i senga

Hjelpepleier Siv Hoem hadde stressende og slitsomme arbeidsdager på avdelingen, og tankene var ofte på jobben også etter at hun kom hjem.

- Husket jeg å gi den tabletten? Satte jeg på sengehesten? Ga jeg beskjed til nattevakten? Særlig etter at jeg hadde lagt meg om kvelden, begynte tankene å surre i hodet.

Kollega Åshild Rosvoll Åsmul nikker, arbeidsdagene var slitsomme.

- Det var spesielt ille på lørdager og søndager. Du hadde ikke kontroll på noe, du bare løp og løp.

Spare seg til fant

Bunnlinja på Bergan sykehjem viste at det er dyrt å drive med marginal bemanning over tid. Ikke minst når rekrutteringen stopper opp.

- Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville. Løsningen var overtid eller forskjøvet arbeidstid, noe som innebærer lønnsutbetalinger som er to eller tre ganger høyere enn normallønna.

At bemanningen var for lav, var det liten tvil om – og spesielt var dagvaktene på hverdager og kveldsvaktene i helgene tøffe.

- Økt bemanning skal være svaret på alt, men det er ikke så enkelt, sier Anni Jensen. Det viktigste for å lykkes, er å øremerke midlene og sette inn ressursene der det kniper mest, mener hun.

Økte grunnbemanningen

Takket være et systemrettet tilretteleggingstilskudd fra Nav, startet Anni Jensen i 2009 et sykefraværsprosjekt som imøtekom de ansattes ønsker om avlastning på de mest slitsomme vaktene. Hun styrket korttidsavdelingen med 1,3 årsverk, i praksis en ekstra person på dag­vaktene på hverdager, og en ekstra person på kveld i helgene.

Personale kunne hun hente fra egne rekker, fra deltidsansatte som lenge hadde ønsket å jobbe mer.

- Det var et takknemlig prosjekt å selge inn til de ansatte; både økt grunnbemanning og økte stillingsandeler. Vi fikk en pangstart og så effekten umiddelbart. Sykefraværet ble halvert, og dermed også pengene som gikk i overtidssluket.

Totalt sett var innsparingen større enn utgiftene til økt grunnbemanning.

Tallenes tale

De gode resultatene vakte oppmerksomhet også i kommuneadministrasjonen. Selv om det i prinsippet ikke fantes et rødt øre i den hardt prøvede Robek-kommunen Kristiansund, klarte de å lete fram 800.000 kroner for å prøve ut økt grunnbemanning på alle avdelingene i seks måneder. Tiltaket var så lønnsomt at det fremdeles løper, uten at det koster en krone ekstra. Det var utvilsomt en god investering.

- Første halvår sparte vi så mye at vi ikke hadde trengt de ekstra pengene. Vi sparte inn mye mer enn det kostet å bemanne opp.

Gå - ikke løpe

Men dette handler ikke bare om penger. Aud-Randi Ørbog har 35 års erfaring som hjelpepleier, og har fått en ny jobbhverdag.

- Jeg har fått et skikkelig løft, og har fått en ny glød og en motivasjon for jobben. Nå behøver vi ikke lenger å løpe mellom arbeidsoppgavene og pasientene. Nå kan vi gå.

Arbeidet på avdelingene er mer planlagt enn før. Ikke bare hvem som har ansvar for hvilke pasienter, men også de konkrete oppgavene som skal utføres. Klokka 12 er det midtrapport og gjennomgang. Hva du har gjort og hva ikke? Det man eventuelt ikke rekker, blir fanget opp.

- Tidligere var det slike ting vi gjerne tenkte på når vi kom hjem. Nå oppdager vi det hvis vi har glemt noe, og kan gjøre noe med det. Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort det jeg skulle med pasientene, sier hjelpepleier Dobrena Heggelund, som håper at kolleger andre steder også får oppleve fordelene med økt grunnbemanning.

Sparer utstyr

Mer ressurser når det kniper har også økt de ansattes bevissthet om hvordan de selv kan bidra til å få budsjettene i pluss. Hittil har det spart kommunen for 200.000 kroner i medisinsk utstyr og forbruksartikler, forteller Anni Jensen.

- Når du har marginalt med tid, gjør du det du må, så tenker du ikke på alternative løsninger. Det er uøkonomisk å ha tidsnød, men nå har vi også fått økt fokus på å finne bedre og mer økonomiske løsninger.

Dyre avlastningsbandasjer er erstattet av atskillig billigere, men like gode varianter. Forbruket av engangshansker er redusert, og bruk av riktige bleier til enhver tid har kuttet kostnadene ytterligere. Og dette går ikke ut over pasientene, understreker enhetsleder Anni Jensen.

- Vi snakker alternative løsninger som er like gode eller bedre.

Pleierne er også entusiastiske:

- Det er artig å være en av dem som bidrar til at noe blir bedre, sier Aud-Randi Ørbog.

Uavklart framtid

Nylig ble det avklart at et annet av Kristiansunds sykehjem vil starte opp et prosjekt med økt grunnbemanning etter modell fra Bergan.

Foreløpig er Bergan sikret økt grunnbemanning ut 2011. Fem–seks ansatte har fått økt stillingsprosent gjennom prosjektet. Om de får fortsette slik, er fortsatt uavklart.

- I samarbeid med Fagforbundet og Sykepleierforbundet jobber vi nå med en sak til bystyret for å få faste stillinger til de som har fått økt stillingsandel. Vi håper på en avgjørelse før sommeren.

- Vi har møtt både politisk og administrativ velvilje i kommunen, men det gjenstår å se om de vil satse på oss videre, sier Anni Jensen.