Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Nå skal LO utforme sin boligpolitikk for de neste fire årene, og kongressen starter med en stor boligdebatt.

Mange med helt vanlige inntekter har ikke råd til å kjøpe bolig der de jobber, viser LOs boligindeks.

Dette vet barnehageassistent Nicolay Hellestø (24) alt om: Han jobber i en privat barnehage i Stavanger, og tjener rundt 380.000 kroner i året.

– Boligprisene her har tatt helt av. Det er helt umulig for meg å få råd til noe alene, selv om jeg har jobbet for fullt i fire år, så lenge foreldrene mine ikke kan stille som kausjonister, sier Hellestø.

• Helsefagarbeider Julie om bolignøden: – ⁠ I byen min satses det mer på turisme enn ungdom

– Må bygges mer

I måneden får han utbetalt rundt 23.500 kroner, og av dem forsvinner 9000 kroner i husleie og en del til mobil og studielån. Han har nemlig forsøkt å studere, men han konkluderte med at det ikke var noe for ham.

– Har jeg gjort en feil i livet da jeg har valgt bort å ta høyere utdannelse? Betyr det at jeg blir stående utenfor boligmarkedet? spør Hellestø seg i dag.

Han håper fortsatt at svaret er «nei», for han trives veldig godt i barnehagen. Planen er å ta et fagbrev, etter hvert.

TILLITSVALGT: Nicolay Hellestø er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

PRIVAT

– Det hadde vært lettere å finne noe dersom det ble bygget flere rimelige boliger, mener Hellestø.

Han har høye forventninger til eget forbund og LO:

– De må kreve en mye sterkere regulering av boligmarkedet. I dag stikker private aktører av med all profitt, staten må på banen på flere måter, mener Hellestø.

– Fagforbundet har svar

De siste årene har LO forsøkt å ta en større rolle i boligpolitikken.

Også Fagforbundet har kjørt kampanjer og kommet med uttalelser rundt dagens situasjon, som rammer mange av deres medlemmer.

FREMMER SAK: Helene Skeibrok er nestleder i Fagforbundet og leder av delegasjonen til LO-kongressen.

Per Flakstad

– Vi har flere løsninger som vi mener vil kunne gjøre det enklere for barnehageassistenten og andre i hans situasjon, sier Helene Skeibrok.

Hun leder Fagforbundets delegasjon på LO-kongressen.

Kort oppsummert vil Fagforbundet at det offentlige tar mer styring over boligmarkedet enn det som er tilfellet i dag.

• Arbeidsfolk presses ut av byene: – ⁠ Har ikke råd til å bo der de jobber

To sentrale forslag

To av forslagene som forbundet har fremmet til kongressen, er:

• Å opprette et slags «Statkraft» for boligmarkedet: Et statlig boligselskap som sammen med kommunene skal sørge for nye boligløsninger. Dette kan være et ledd i en såkalt tredje boligsektor, som er tenkt for de som er for «rike» for en kommunal bolig, men som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.

• Å utvide Husbankens rolle: Den må gi flere mulighet til å kjøpe sin egen bolig, sikre egnede boliger for uføre og eldre og en bedre boligforsyning i mindre sentrale områder, mener Fagforbundet.

Tanken med et statlig boligselskap er at det offentlige skal gå mer aktivt inn i selve utbyggingen av boliger, altså på tilbudssiden av markedet. I dag er de fleste virkemidlene mer på etterspørselssiden, i form av startlån, rentefradrag, boligsparing for ungdom (BSU) og bostøtte.

LEIETAKER: I likhet med barnehageassistent Nicolay har heller ikke lastebilsjåfør Tommy Lund kommet seg inn på boligmarkedet ennå.

PRIVAT

Spart i BSU

Tommy Lund (28) arbeider som lastebilsjåfør i Posten.

– Jeg har spart i BSU og ventet i noen år. Før covidpandemien vurderte jeg å prøve, men så gikk prisene brått veldig opp, sier Lund. 

Han leier en leilighet i Steinkjer i Trøndelag. For 50 kvadratmeter betaler han rundt 8000 i måneden. 

– Det er dyrt å kjøpe bolig når man er alene. Jeg har søkt om et lån som har blitt godkjent av banken og leter etter en leilighet i eller utenfor Steinkjer. På Sparbu (ca. 13 minutters kjøretid fra Steinkjer sentrum, red.anm.) får man for eksempel mer for pengene, sier Lund.

Etter å ha jobba fast i Posten i sju år har han en grunnlønn på 521.000. Med overtid og andre tillegg har han tjent mer. 

– Jeg har vært engstelig for å ta opp huslån på grunn av renta, og så ser jeg jo at prisene er ganske høye. Jeg mener det burde bygges flere boliger da det kan presse ned prisene. Her kan staten regulerer mer og legge mer til rette for ungdom og studenter, sier Lund, som er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

– Dyrt å leie

Nicolay Hellestø har lang erfaring med leiemarkedet.

– En gang måtte jeg flytte ut fra der jeg bodde fordi huseier skulle leie ut til kommunen, forteller han.

Et sted han bodde, kostet det 10.000 kroner i måneden.

– Det er jo en kjip tanke, det, at alle pengene mine bare går ut. Jeg ville jo gjerne heller betalt ned på et lån. Boligmarkedet har fått løpe løpsk uten at man har fått gjort noe med det, det er på tiden å endre politikken, mener 24-åringen.

– Når tror du at du kommer inn på boligmarkedet?

– Kanskje når kjæresten min er ferdig utdannet, og vi flytter sammen. Men vi må se etter noe utenfor Stavanger, kanskje Bryne (en halvtimes kjøretur fra Stavanger, red.anm.) eller lignende, sier Hellestø.

NYE REGLER: Helene Skeibrok mener det er på tide å styrke rettighetene til folk som leier bolig.

Per Flakstad

Ønsker ny husleielov

Fagforbundet er også opptatt av å fremme leietakeres rettigheter. Forbundet har spilt inn følgende til kongressen:

« (…) leietakeres rettigheter må styrkes, og de økonomiske forskjellene mellom de som eier og leier bolig må reduseres. Konsesjonsregulering av profesjonell boligutleie bør vurderes,» skriver forbundet i sitt innspill til LO-kongressen.

Regjeringa er i ferd med å revidere husleieloven, men vil ikke legge noe fram før valget.

– Vi mener det er på tide å få en husleielov som i større grad ivaretar leietakers rettigheter, sier Skeibrok.

Fagforbundet ønsker endringer i denne loven som kan gi bedre oppsigelsesvilkår, gunstigere lengder på kontrakt og rett til å kreve fornyelse av leieforholdet.