Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Alle lederne i Fagforbundet, inkludert enhetsledere, fagledere og nestledere, er unntatt arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid. Det samme gjelder forbundets spesialrådgivere. Det bekrefter Fagforbundets enhetsleder for personal og utvikling, Anders Frydenlund.

Den største gruppen som er unntatt arbeidstidsreglene, er imidlertid rådgiverne ved Fagforbundets åtte kompetansesentre. Samtlige av disse er ansatt i såkalt «særlig uavhengig stilling», opplyser forbundet.

– Dette er en gruppe som jobber selvstendig og hjelper medlemmer og fagforeninger med forhandlinger og arbeidsrettslige spørsmål ute i regionene, forteller Frydenlund.

Skal tolkes strengt

For arbeidstakere med «ledende» eller «særlig uavhengig stilling» gjelder ikke arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Det betyr for eksempel at en som er ansatt i slik stilling, ikke har krav på vanlig overtidsbetaling.

Unntakene er ment å skulle tolkes strengt, opplyser Jens Erik Romslo, leder for Arbeidstidsenheten i Arbeidstilsynet. Det å ha en ledertittel, er i seg selv ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke nok å kunne kontrollere arbeidstiden selv.

Arbeidstilsynets egen praksis sier noe om hvordan etaten mener regelverket skal tolkes. Her er 13 av totalt 650 ansatte unntatt arbeidstidsreglene.

• Minst 290 ansatte i LO og forbundene har unntak fra arbeidsmiljøloven

56 har særlig uavhengig stilling

LO-Aktuelt har spurt alle de 11 største forbundene i LO om hvor mange av deres ansatte som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ni forbund har svart. Av disse er det Fagforbundet som har flest ansatte som er unntatt reglene for arbeidstid. Men så er Fagforbundet også LOs desidert største forbund, både målt i medlemmer og i antall ansatte.

I Fagforbundet er det totalt 343 faste ansatte. Av disse er 82 unntatt arbeidstidsbestemmelsene. 26 av disse unntakene er begrunnet i at de ansatte har ledende stillinger. Resten – 56 fast ansatte – er unntatt fordi de har særlig uavhengig stilling. Brorparten av disse er ansatt ved kompetansesentrene.

• Her finner du Fagbladet på Facebook

Overordnede og ansvarsfulle stillinger

Lise Ulseth er rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim og har ved flere anledninger bedt fagforeningen om å se på bruken av særlig uavhengige stillinger.

– Jeg mener at verken min stilling eller de andre rådgiverstillingene ved Fagforbundets kompetansesentre oppfyller kriteriene for å være særlig uavhengige, sier Ulseth.

Ifølge lovverket skal «særlig uavhengig stilling» omfatte ansatte med overordnede og ansvarsfulle stillinger som bestemmer selv hva de skal gjøre, når arbeidet skal gjøres og hvordan det skal utføres.

Om en stilling faktisk faller inn under denne bestemmelsen, er en skjønnsvurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Når Arbeidstilsynet gjør tilsyn, legger de vekt på flere forhold, som i hvilken grad arbeidstakeren kan treffe selvstendige avgjørelser, om hun selv kan prioritere sine arbeidsoppgaver eller delegere dem til andre. Også lønnsnivået er et moment tilsynet tar med i vurderingen, forteller Jens Erik Romslo i Arbeidstilsynet.

p

Lise Ulseth forklarer at hun har studert de kriteriene som Arbeidstilsynet legger vekt på når de vurderer om en stilling er særlig uavhengig eller ikke, og ifølge Ulseth samsvarer ikke hennes egen stilling fullt ut med noen av disse.

– Dette er mitt syn, og jeg kan ta feil, men jeg håper at vi kan få Arbeidstilsynet til å vurdere disse stillingene, sier Ulseth.

Mener forbundet sparer penger

LO-Aktuelt har også snakket med en annen rådgiver med særlig uavhengig stilling i Fagforbundet, som av frykt for reaksjoner fra arbeidsgiveren, ikke vil stå fram med navn.

Hun mener hennes stilling aldri skulle vært unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene og at dette ikke er i tråd med lovens bestemmelser.

– Jeg har helt ordinære oppgaver. Min stilling er verken overordnet eller spesielt selvstendig, sier rådgiveren, som vi har valgt å kalle «Lisbeth».

«Lisbeth» forteller at hun har fleksibel arbeidstid, men at arbeidshverdagen i stor grad består i å bistå medlemmer og tillitsvalgte. Dermed må hun organisere arbeidsdagen etter disse gjøremålene. Det betyr blant annet at hun blir innkalt til møter som hun er forventet å delta på, og at hun må utføre oppgaver til frister som er definert av andre.

p

Ifølge rådgiveren kan hun ikke selv delegere oppgaver til andre. Hun kan heller ikke fritt bestemme om hun skal delta på kurs, konferanser eller liknende.

– Jeg har fått beskjed om at dersom jeg vil delta på konferanser eller samlinger, må det avklares i forkant.

Som særlig uavhengig kompenseres hun med ti ekstra fridager i året, men det er ikke alltid det er mulig å ta ut fridagene, forteller «Lisbeth».

Om hun ikke har rukket å ta ut alle fridagene ved årsskiftet, får hun ikke overført kompensasjonsdagene til neste år. I det hele tatt beskriver hun arbeidsmengden som stor og hverdagen som «veldig stressende».

– Jeg skjønner jo at arbeidsgiver er interessert i å beholde folk på denne ordningen. De sparer enormt med penger på ikke å utbetale overtid, sier hun.

Etterlyser en individuell vurdering

Bruken av særlig uavhengige og ledende stillinger internt i Fagforbundet har vært et tema i de ansattes fagforeninger, forteller både Stian Bryde-Erichsen, leder for HK-klubben i Fagforbundet, og virksomhetstillitsvalgt Fredrik Stellander i Fagforbundet Ansatte.

p

Ifølge Bryde-Erichsen, som er klubbleder for rundt 190 HK-medlemmer i Fagforbundet, er det ikke nødvendigvis omfanget av særlig uavhengige stillinger som klubben reagerer på, men praksisen med at alle i samme stillingsgruppe plasseres i denne kategorien uten at det er gjort noen individuell vurdering.

– Vi har hatt noen diskusjoner med ledelsen om dette. Det vi i klubben etterlyser, er at det skal gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle og ikke som i dag at enkelte stillingsgrupper automatisk innplasseres som «særlig uavhengige stillinger», sier Bryde-Erichsen.

Også i den nest største fagforeningen i forbundet, Fagforbundet Ansatte, har bruken av særlig uavhengige stillinger vært et tema over lengre tid, forteller virksomhetstillitsvalgt Fredrik Stellander.

Samtidig er det delte meninger blant medlemmene i foreningen om bruken av denne stillingskategorien. Flere av de ansatte ønsker å være særlig uavhengige, påpeker Stellander.

– Derfor er jeg opptatt av at vi må få en skikkelig gjennomgang og finne ut hva som er fakta. Jeg har henvendt meg til arbeidsgiver og sagt at dette må vi se nærmere på. Da regner jeg med at vi vil få en vurdering av det.

– Ikke et mål å spare penger

Lederen for Fagforbundets personal- og utviklingsenhet, Anders Frydenlund, sier til LO-Aktuelt at forbundet vil ta en gjennomgang av disse stillingene over nyttår.

– Sist det ble gjort en vurdering av dette var i 2009. Det begynner å bli en stund siden, så vi mener det er på tide å ta en gjennomgang av dette på nytt nå. Da må vi se på hver enkelt stilling.

Når det gjelder rådgiverne ved kompetansesentrene, er det en gruppe som i utgangspunktet har samme funksjon og i stor grad samme oppgaver, påpeker Frydenlund. I en gjennomgang vil forbundet se på om det er forskjeller innad i gruppen, forklarer han.

– Når ble du først kjent med at klubbene ønsket en gjennomgang av disse stillingskategoriene?

– Jeg har vært personalsjef i et års tid. Dette har vært tatt opp et par ganger i løpet av den tiden.

– En av rådgiverne mener at Fagforbundet som arbeidsgiver sparer mye penger på ikke å utbetale overtid. Er det riktig?

p

– Vi har ikke noe belegg for å mene noe om vi sparer penger på dette eller ikke, siden denne stillingsgruppen er definert som «særlig uavhengig stilling» og får dette kompensert blant annet ved ekstra fridager, sier Frydenlund.

HK gjorde endringer

«Lisbeth» ber Fagforbundet rydde opp i egen praksis.

– Jeg vet at andre forbund har tatt tak i dette. Det må vi også gjøre. Jeg tror ikke det er bra å jobbe sånn, sier hun.

Ett av forbundene som har «tatt tak», er Handel og Kontor. Etter initiativ fra ledelsen hadde forbundet i 2016 en gjennomgang av sin bruk av unntak fra arbeidstidsreglene. Resultatet var at antall særlige uavhengige stillinger ble kraftig redusert. Fra at rundt 50 ansatte var unntatt arbeidstidsreglene, er det nå 11 personer som er unntatt.

– Vi hadde en ganske frisk diskusjon internt. Mange var skeptiske. I ettertid er mitt inntrykk at de fleste opplever det som bedre å være omfattet av arbeidstidsreglene. Mange sier de har fått mer fritid, og enkelte har fått økt årsinntekt, forteller klubbleder Steinar Nørstebø.