Mange ansatte i LO har unntak fra arbeidsmiljøloven:

82 ansatte i Fagforbundet er unntatt fra lovens regler om arbeidstid

De fleste af Fagforbundets ansatte jobber her, i Keysers gate 15 i Oslo.

De fleste af Fagforbundets ansatte jobber her, i Keysers gate 15 i Oslo.

Minst 290 ansatte i LO og forbundene har unntak fra arbeidsmiljøloven. Flest ansatte med unntak fra reglene for arbeidstid finner vi i Fagforbundet, LOs desidert største forbund.

2019112713395920191127134056

ragnhild@lomedia.no

Terskelen for å unnta arbeidstakere fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid skal være svært høy, mener LO. I de største LO-forbundene er én av fire ansatte unntatt.

LO-Aktuelt har spurt alle de 11 største forbundene i LO om hvor mange av deres ansatte som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Ni forbund har svart. Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk har ikke ønsket å svare.

Flest ansatte med unntak fra reglene for arbeidstid finner vi i Fagforbundet, LOs desidert største forbund. Fagforbundet opplyser til LO-Aktuelt at forbundet har 343 faste ansatte. 82 av disse er unntatt arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Det betyr oppunder hver fjerde ansatt.

Målt i antall følger deretter LOs nest største forbund, Fellesforbundet. Her er 35 av 144 ansatte unntatt arbeidstidsreglene. Også her nesten én av fire ansatte.

Det er likevel en lavere andel enn i hovedorganisasjonen LO, der 104 er unntatt fra reglene.
Se oversikten for hvert forbund lenger ned i saken.

{u1}

Regelverket

Det er to typer arbeidstakere som etter loven kan unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er arbeidstakere i «ledende stilling» og arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling».

Med «ledende stilling» menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner. «Særlig uavhengig stilling» gjelder arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Loven forutsetter at dette er arbeidstakere med stor grad av selvstendighet, som selv kan bestemme når og hvordan arbeidet skal gjøres.

Både LO og forbundene har flere ganger påpekt at unntakene knyttet til ledende og særlig uavhengig stilling blir brukt i større omfang enn det som egentlig var meningen.

I sin høringsuttalelse til Arbeidstidsutvalget påpekte LO blant annet: «Rammer for arbeidstiden er satt ut fra vernehensyn. Dersom arbeidstakere likevel skal unntas, mener LO at terskelen for å unnta stillinger fra nesten alle eller store deler av bestemmelsene må være svært høy».

{f1}

Fra fem til 343 ansatte

Det er store forskjeller mellom LO-forbundene når det gjelder antall ansatte. Vår undersøkelse omfatter de ansatte i forbundene, ikke valgte medarbeidere. Tillitsvalgte i forbundene er ikke underlagt arbeidsmiljøloven på samme måte som vanlige arbeidstakere.

Færrest ansatte blant de største forbundene har Postkom, med bare fem ansatte. De øvrige som jobber på forbundskontoret, er tillitsvalgte. Flest ansatte har Fagforbundet med 343 faste ansatte. Da er ansatte i permisjon og midlertidig ansatte ikke inkludert, opplyser forbundet.

Færrest unntak i Handel og Kontor

Den største andelen ansatte som er unntatt arbeidstidsreglene, finner vi i El og IT Forbundet. Her er 15 av 24 ansatte unntatt. Alle de 15 er imidlertid forbundssekretærer, som i EL og IT Forbundet er ansatt i forbundet, opplyser hovedkasserer Odd Helge Reppe. I de fleste LO-forbund er forbundssekretærene valgt av landsmøtet.

Ole Erik (61) styrer sin egen arbeidstid i «særlig uavhengig stilling»

Deretter følger Norsk Arbeidsmandsforbund hvor mer enn hver tredje ansatte er unntatt arbeidstidsreglene. 14 regionale verneombud som alle er ansatt i særlig uavhengig stilling, trekker andelen opp. Uten de regionale verneombudene, er 13 personer ansatt i enten ledende eller særlig uavhengig stilling.

Det forbundet som har den laveste andelen som er unntatt arbeidstidsreglene, er Handel og Kontor (HK). HK hadde i 2016 en intern gjennomgang av bruken av særlig uavhengige og ledende stillinger hvor praksisen ble kraftig strammet inn. Etter dette har forbundet nå ingen ansatte i særlig uavhengige stilling, mens 11 personer er unntatt arbeidstidsbestemmelsene fordi de har ledende stilling. De fleste av dem er ansatt som regionkontorledere i HKs sju regioner.

Så mange er unntatt i forbundene

Vi har samlet inn tall over antall ansatte som er unntatt arbeidstidsreglene samlet, og hvor mange av disse som er begrunnet i henholdsvis «særlig uavhengig stilling» og «ledende stilling». Oversikten ser slik ut:

Fagforbundet

Antall ansatte totalt: 343

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 82

Antall i særlig uavhengig stilling: 56

Antall i ledende stilling: 26

Fellesforbundet

Antall ansatte totalt: 144

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 35

Antall i særlig uavhengig stilling: 20

Antall i ledende stilling: 15

Handel og Kontor

Antall ansatte totalt: 101

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 11

Antall i særlig uavhengig stilling: 0

Antall i ledende stilling: 11

Norsk Arbeidsmandsforbund

Antall ansatte totalt: 78

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 27*

Antall i særlig uavhengig stilling: 15*

Antall i ledende stilling: 12

* 14 av dem er regionale verneombud.

Fellesorganisasjonen

Antall ansatte totalt: 38

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 5

Antall i særlig uavhengig stilling: 0

Antall i ledende stilling: 5

El og IT Forbundet

Antall ansatte totalt: 24*

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 15*

Antall i særlig uavhengig stilling: 14

Antall i ledende stilling: 1

* Hvorav 15 er forbundssekretærer.

Norsk Tjenestemannslag

Antall ansatte totalt: 21

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 6

Antall i særlig uavhengig stilling: 3

Antall i ledende stilling: 3

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Antall ansatte totalt: 12

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 4

Antall i særlig uavhengig stilling: 3

Antall i ledende stilling: 1

Postkom

Antall ansatte totalt: 5

Antall unntatt arbeidstidsreglene totalt: 1

Antall i særlig uavhengig stilling: 0

Antall i ledende stilling: 1

Forbundet for Ledelse og Teknikk

Har ikke ønsket å svare.

Industri Energi

Har ikke ønsket å svare fordi forbundet er midt i en omorganiseringsprosess.

Har ettergått praksisen internt

LO-Aktuelt har også spurt forbundene om de i løpet av siste fem år har hatt en gjennomgang av hvordan dette regelverket praktiseres internt. De to største forbundene, Fagforbundet og Fellesforbundet, svarer begge nei på dette spørsmålet. Det samme gjør NTL.

Handel og Kontor, El og IT Forbundet og Postkom er blant dem som oppgir at praksisen har vært gjennomgått.

NNN forteller at Arbeidstilsynet hadde en gjennomgang av dette i 2015 og fant at praktiseringen var i tråd med regelverket.

Norsk Arbeidsmandsforbund opplyser at forbundet hadde en gjennomgang i 2009, som førte til en nedgang i antall særlig uavhengige stillinger. Stillingene som den gangen beholdt status som særlig uavhengige, er de samme som i dag, både når det gjelder innhold og ansvar. Her er det ikke foretatt noen ny vurdering, forklarer forbundet.

Hvem kan unntas arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid?

I utgangspunktet gjelder arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for alle arbeidstakere. Men det finnes to grupper som kan unntas fra deler av arbeidstidskapittelet i loven. Det gjelder arbeidstakere med særlig uavhengig stilling eller ledende stilling. Unntaket innebærer blant annet at ansatte i slike stillinger ikke har krav på overtidsbetaling.

Ledende stilling er av Arbeidstilsynet definert som «overordnede stillinger med klare lederfunksjoner». Om særlig uavhengig stilling sier lovens forarbeider at dette skal omfatte «arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.»

Disse unntakene fra arbeidstidsreglene er ment å skulle tolkes strengt og skal gjelde en snever gruppe, opplyser Jens Erik Romslo, leder for Arbeidstidsenheten i Arbeidstilsynet. Derfor må det ligge en konkret vurdering til grunn i hvert enkelt tilfelle.

Ledende stilling

At man har en ledertittel er ikke i seg selv grunn god nok for å bli unntatt arbeidstidsreglene. Det er arbeidstakerens faktiske stilling og funksjon som betyr noe. Ifølge Arbeidstilsynet er det en forutsetning at lederen har et «særlig ansvar» og kan ta selvstendige beslutninger i et større omfang på vegne av virksomheten.

Særlig uavhengig stilling

For å falle inn under begrepet «særlig uavhengig stilling» er det ikke tilstrekkelig å ha fleksibel arbeidstid eller å kunne kontrollere arbeidstiden selv. Ifølge lovens forarbeider må en person i særlig uavhengig stilling ha en «tydelig og åpenbar» selvstendighet i hvordan arbeidsoppgavene skal gjennomføres og til hvilken tid. Også her må det gjøres en individuell vurdering av de faktiske oppgavene og funksjonene den ansatte har.

Ifølge Jens Erik Romslo i Arbeidstilsynet er det mange momenter som trekkes inn i vurderingen:

• Om arbeidstakeren selv prioriterer sine oppgaver.
• Om arbeidstakeren selv kan bestemme hva hun eller han skal gjøre.
• Om arbeidstakeren kan delegere til andre.
• Om arbeidstakeren selv kan bestemme når og hvordan arbeidet utføres.

Også lønna kan være et moment i vurderingen. Ansatte i særlig uavhengig stilling har nemlig ikke krav på overtidsbetaling, men har ofte et lønnsnivå som kompenserer for noe merarbeid utover ordinær arbeidstid.

En helhetsvurdering

Alle kriteriene må ikke være oppfylt samtidig for at stillingen skal være særlig uavhengig, forklarer Romslo i Arbeidstilsynet.

– Ofte taler ett moment for og et annet mot. Da må det gjøres en helhetlig vurdering, sier Romslo.

Aktuelle momenter kan for eksempel være hvor detaljert den ansatte må rapportere til overordnede, om hun har mulighet til og selv kan bestemme seg for å ta fri eller avspasere, og om hun har høyere lønn enn andre i virksomheten.

Rettspraksis

Av og til havner slike saker i rettsapparatet, og domstolenes praksis kan si noe om hvordan lovverket skal tolkes. Arbeidstidsutvalget, som i 2016 leverte sin utredning, gikk igjennom de siste årenes rettspraksis når det gjaldt særlig uavhengig stilling. Utvalget viste til at domstolene hadde lagt særlig vekt på følgende momenter:

• at arbeidstakeren har begrenset plikt til å følge instrukser for eget arbeid og rapportere til overordnede.
• arbeidstakeren har muligheter til å påvirke frister og andre ytre forutsetninger for arbeidet.
• han eller hun har en betydelig myndighet til å ta beslutninger.
• han eller hun utfører i begrenset grad underordnet arbeid på linje med ansatte som ikke er særlig uavhengige.
• arbeidstakeren er ikke underlagt kontroll med arbeidstiden.

En av ti er unntatt

Selv om det store flertallet av arbeidstakere i Norge er omfattet av reglene for arbeidstid, er det en ganske stor gruppe som arbeidstidsreglene ikke gjelder for. Ifølge Arbeidstidsutvalgets rapport er det rundt ti prosent av de sysselsatte som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene fordi de har ledende eller særlig uavhengig stilling.

Flere studier kan imidlertid tyde på at det er flere som oppgir at de har ledende eller særlig uavhengig stilling, enn de som reelt sett har det, skriver utvalget. Spørreundersøkelser viser også at både arbeidsgivere og arbeidstakere mangler kunnskap om hva som skal til for at en stilling skal defineres som «ledende» eller «særlig uavhengig».

Det samme erfarer også Arbeidstilsynet, påpeker Jens Erik Romslo. Ifølge Arbeidstilsynet øker bruken av disse stillingsgruppene blant annet i hotell- og restaurantbransjen, i konsulentbransjen og i varehandelen.

Arbeidstiden skal være forsvarlig

Selv om man er unntatt arbeidstidsbestemmelsene på riktig grunnlag, betyr det likevel ikke at man kan jobbe døgnet rundt. Også arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling er omfattet av arbeidsmiljølovens § 10–2 første, andre og fjerde ledd, som blant annet sier at alle arbeidstakere har krav på arbeidstidsordninger som gjør at de ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Om belastningene av arbeidstiden er så stor at det går på helsa løs, er den med andre ord ikke lovlig.

Dette sier Arbeidstilsynet

Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner. Eksempel på slike stillinger kan være avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som:

• har et større ansvar.

• i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten.

• selv kan avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad kan styre sin egen arbeidstid.

Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Kilde: Arbeidstilsynet.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy