Bussførerne frykter store lokale lønnstillegg: – En tilnærmet katastrofe
YRKESVALG: – Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Marit Sauge.
Werner Juvik
Hvis meklingen mellom LO og NHO ender med store lokale tillegg og tilsvarende lite sentralt, er bussansatte en gruppe som vil komme svært dårlig ut av årets lønnsoppgjør.
per.flakstad@fagbladet.no
Natt til onsdag i neste uke må LO og NHO bli enige om et meklingsresultat for å unngå streik.
• LO og NHO ble ikke enige om årets lønnstillegg
– En tilnærmet katastrofe
Før forhandlingene begynte 14. mars, varslet NHO om at det er mye usikkerhet i Norsk næringsliv og stor variasjon mellom ulike bransjer. Derfor mener NHO at det er ekstra god grunn i år til at lønnsveksten må bestemmes lokalt i bedriftene.
I praksis betyr dette små sentrale tillegg til alle, og at en større del av ramma det forhandles om skal fordeles lokalt.
– For oss vil et slikt resultat være en tilnærmet katastrofe, sier Marit Sauge som er leder i Bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.
Siden årets mellomoppgjør er samordnet, vil et eventuelt meklingsresultat gjelde alle Fagforbundets medlemmer med private arbeidsgivere som er organisert i NHO. Disse er blant andre ansatte i busselskaper, private barnehager og private pleie- og omsorgsinstitusjoner.
• Her er LOs krav til lønnsoppgjøret 2025
– Faller mellom alle stoler
I motsetning til industribedriftene har ikke bussbransjeavtalen lokale forhandlinger. Dermed får ikke de ansatte mulighet til å forhandle lønnstillegg ut over det som gis i det sentrale oppgjøret.
De må nøye seg med det sentrale tillegget.
I hovedoppgjøret i fjor ble det avtalt en reguleringsbestemmelse for 2025 på 4,50 kroner i tillegg til det sentrale tillegget i LO/NHO-oppgjøret. Dette tillegget har virkning fra 1. april.
– Men dette er jo ikke i nærheten av å dekke prisstigningen, sier Marit Sauge.
Mange bussførere ligger også under 90 prosent av en gjennomsnitts industriarbeiderlønn som i fjor var på 544.140 kroner. Men siden gjennomsnittet blant de bussansatte ligger så vidt over 90 prosent, får de ikke et eventuelt lavlønnstillegg. De mister også muligheten til et høyere lavlønnstillegg til ansatte uten lokal forhandlingsrett som LO enkelte år har forhandlet fram.
– Vi faller mellom alle stoler, sukker Sauge.
– Rekruttering er arbeidsgivernes ansvar
I bussbransjeavtalen, som ble etablert i 2007, heter det at bussførernes lønn skal opp på samme nivå som en gjennomsnitts industriarbeiderlønn. Men det har de foreløpig måttet se langt etter.
– Samtidig har busselskaper over hele landet store rekrutteringsproblemer. Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Sauge.
Flere ganger har Oslo-aviser fortalt leserne hvor få sykepleiere som har råd til egen bolig i hovedstaden: – Bussførere ligger langt under sykepleierne i lønn, så for dem er jeg redd svaret er null, sier Sauge.
• Lavlønte rammes hardest av høye priser
– I tillegg arbeider bussførerne nesten til alle døgnets tider, og vi har tilfeller der vi har overtatt bussruter som viser seg å være så lite regulert at sjåførene sitter i samme stilling så mye som fem timer av gangen, med påfølgende fysiske plager.
• Bussførernes dag: Hadde dette yrket vært mer attraktivt hvis flere kvinner hadde kjørt buss?
– Det sier seg vel nesten selv at slike arbeidsforhold, kombinert med dårlig lønn, ikke gjør dette yrket til førstevalget hos dagens unge. Dermed får vi de store rekrutteringsproblemer som bransjen sliter med, og dette er det først og fremst arbeidsgiverne og deres arbeidsgiverorganisasjoner som må gjøre noe med, sier Marit Sauge.