Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fredag klokken 12 fremmes kravene til årets lønnsoppgjør. LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid vil gi hverandre et fast håndtrykk.

Det betyr at årets forhandlinger er i gang.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Oppgjøret omfatter rundt 185.000 medlemmer.

Lønnsveksten som LO og NHO blir enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

De andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida skal også forhandle om lønnstilleggene på sine områder. Det skjer etter forhandlingene mellom LO og NHO.

• Dette er lønna i over 350 yrker

Dette blir viktigst

I og med at dette er et såkalt mellomoppgjør, skal det bare forhandles om kroner og øre.

Det betyr at det bare er lønn, og ikke hele tariffavtalen, som partene skal bli enige om.

Økt kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene, er enstemmig vedtatt som et hovedkrav fra LO.

Her er noe av det aller viktigste som må på plass i løpet av årets oppgjør:

• Det sentrale lønnstillegget

• Lavlønnsmodell

• Hvem skal få lavlønnstillegg og hvor mye?

• Den økonomiske rammen

Aktuelt: NHOs plan kan gi større lønnsgap. Dette vil LO gjøre

Det sentrale tillegget

Årets forhandlinger om det sentrale tillegget kan bli krevende.

NHO har nemlig varslet at norsk næringsliv er preget av stor usikkerhet knyttet til den internasjonale handelskrigen – i tillegg til store variasjoner mellom ulike bransjer.

Arbeidsgiversiden mener det er ekstra god grunn til at lønnsveksten i år må bestemmes lokalt på bedriftene. 

– Vi må ha respekt for at byggenæringen er i en krevende tid. Dessuten er det jo også slik at handelskrigen kan treffe bedrifter og næringer på ulikt vis, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO. 

LO, derimot, er fast bestemt på at et stort sentralt tillegg i lønnsoppgjøret er den beste måten å sikre mer lønn til alle.

Et sentralt kronetillegg er også den eneste måten å være sikker på at lavtlønte får sin del av kaka, ifølge LO.

• Lønnsforhandlingene: –⁠ Arbeidstakerne må få en større del av verdiskapinga

Lavlønnsmodell

LO har brukt samme lavlønnsmodell i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005, men det nye nå er at partene har vurdert å ta i bruk en annen modell for å nå ut til flere lavtlønte.

Dette blir derfor garantert et tema i forhandlingene.

Et vanlig krav fra LO i slike mellomoppgjør har vært at de som jobber i yrker med lav lønn, må få et eget tillegg.

Typisk gjelder dette for ansatte som har tariffavtaler der lønna er under 90 prosent av gjennomsnittlig lønn for industriarbeidere.

Det er vanlig å sammenligne andre grupper med industriarbeiderne. En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 604.600 kroner i året. 

90 prosent av dette tilsvarer 544.140 kroner. Det betyr at alle som tjener under 544.140 kroner, regnes som lavtlønnet.

Dagens modell har fått en del kritikk, og den har økt i styrke de siste årene, blant annet fordi mange faller utenfor når det er grupper med høyere lønn som trekker opp snittet.

• Stoltenberg: Det er rom for reallønnsvekst i år

Hvem skal få lavlønnstillegg?

Det er rundt 125 ulike overenskomster mellom LO og NHO i dette oppgjøret.

Det vanlige er å gi et lavlønnstillegg til ansatte med tariffavtaler der lønna er under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men det er altså ingen garanti for det vil skje på akkurat samme måte i år.

Fagforbundet, LOs største og mektigste, krever en modell hvor det er det enkelte medlems lønnsnivå som skal legges til grunn.

Forbundet Styrke jobber for at det innføres en modell hvor det er snittlønna på bedriften, og ikke snittlønna i bransjen, som avgjør hvem som får tillegget.

I NHO er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Det gjelder først og fremst i NHO Service og Handel og NHO Reiseliv. Lavlønnstillegg er dyrt for disse bedriftene.

I tilsvarende oppgjør for to år siden kunne de lavest lønte plusse på tre eller fire kroner utover det sentrale tillegget på minst 7,50 kroner timen.

Hvor mye de lavtlønte får, er avhengig av én ting: Om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.

• Her er LOs krav til lønnsoppgjøret 2025

Den økonomiske rammen

I forrige mellomoppgjør i 2023 ble den såkalte økonomiske rammen på 5,2 prosents lønnsvekst. Det betyr at regninga til arbeidsgiverne økte med 5,2 prosent.

Det er viktig å huske at dette er gjennomsnittstall. Noen vil øke mer og andre mindre. De siste åra har det vært en tendens til at de høytlønte har økt sine lønninger mest.

I og med at prisene økte med 5,5 prosent i 2023, opplevde folk flest en reallønnsnedgang. Det vil si at prisene økte mer enn lønningene. Da sier vi at folk taper kjøpekraft. 

Rammen er satt sammen av tre deler:

• Overheng

• Tarifftillegg

• Lønnsglidning

Tarifftillegget består både av lavlønnstillegget og det generelle tillegget som alle får.

Overheng er en økning i årslønna ut fra tillegg som er gitt året før, men som først får virkning 100 prosent i året forhandlingene foregår.

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som arbeidsgiverne gir etter forhandlinger med fagforeningene på de enkelte arbeidsplassene – lokale forhandlinger.

Lokalt varierer det hvor mye arbeidstakerne får. Det avhenger blant annet av om klubben din er sterk, hvor godt det går i bedriften og hvor mye de tillitsvalgte lykkes i forhandlingene.

Slik gikk det i fjor

Fjoråret kunne betegnes som en lønnsfest, og norske arbeidstakere fikk et skikkelig reallønnshopp.

Veksten på 2,4 prosent ble det beste resultatet siden 2012.

LO vil ikke tallfeste lønnskravet i år, men leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

Anslaget for prisveksten i år er 2,7 prosent, ifølge teknisk beregningsutvalg (TBU).

Hvis vi leker litt med tall og plusser fjorårets lønnsvekst på 2,4 prosent med anslått prisvekst i år, vil det si at Eggum har et håp om å få en ramme på 5,1 prosent i årets oppgjør.