Aslak Bodahl og Eva Ler Nilsen

aslak@lomedia.no
eva.ler.nilsen@fagbladet.no

– Lønnsomheten i industrien er svært god, understreket Følsvik i sin tale til LOs representantskap i Oslo tirsdag.

Et vanlig krav fra LO er økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret. Årets forhandlinger, som starter med at LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars, er intet unntak.

LO vil ikke komme med noe tallfestet krav nå, men leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

• Arbeidstid kan bli tema i lønnsoppgjøret for kommuneansatte: – ⁠ Krevende forhandlinger

Fjorårets lønnstillegg ble det beste siden 2012. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent.

– Overskuddene i industribedriftene er historisk høyt, og sammen med gode konkurransevilkår for eksportindustrien, åpner det for at årets oppgjør skal bli godt, sa Eggum til LOs representantskap.

Fagforbundets leder Mette Nord deler optimismen:

– Det vi skal forhandle om i år er lønn, og det er også det viktigste for medlemmene våre. Det går godt i norsk næringsliv, og det gir oss mulighet til et godt oppgjør hvor vi løfter i flokk takket være frontfaget, sier Nord.

Hva krever LO nå?

Den lønnsveksten som LO og NHO blir enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst i 2025.

Følgende krav ble vedtatt på LOs representantskap tirsdag:

• Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.

• Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.

– I flere år har folk hatt en høy vekst i levekostnadene. Det innebærer at vi særlig vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn, sa LO-leder Følsvik i sin tale. 

– Støtte til frontfaget er viktig

Det ble nevnt fra talerstolen at offentlig sektor, og særlig Fagforbundets støtte til frontfagsmodellen er uhyre viktig. Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet ser med bekymring på at politikerne blander seg for mye inn i lønnsdannelsen, og brukte Røyrvik kommune som eksempel.

– Her vedtok kommunestyret en ekstraordinær lønnsøkning til sykepleiere og helsefagarbeidere for å sikre bemanning. Det er forståelig, men konsekvensene av at lønnsdannelsen overtas av politikere, er at det åpner for en kamp mellom kommuner og mellom ansatte. Og så settes lønns- og arbeidsvilkår opp mot det kommunale tjenestetilbudet, sa Vistnes.

At hele LO støtter frontfagsmodellen er det viktigste tiltaket for å demme opp mot store forskjeller, mener Vistnes.

Nord: Ingen selvfølge

Mette Nord er enig, og understreker at den rådende modellen for lønnsdannelse er bra for de ansatte i offentlig sektor.

– Frontfagsmodellen bidrar til en koordinert lønnsdannelse, og vi sikrer en lønnsutvikling i alle sektorer på linje med det konkurranseutsatt næring har. Denne modellen er det ikke mange land som har, og der ser vi at det er større lønnsforskjeller og det er ikke noen selvfølge at offentlig sektor får det samme som industrien, sier Nord til Fagbladet.

Hun påpeker videre at uten et konkurransedyktig og levedyktig næringsliv så vil det ikke være penger til å finansiere offentlig sektor og velferdstjenester.

– Dette har en viktig sammenheng, sier hun.

Så mye øker prisene

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst i 2025, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten.

Faktum de siste årene er at arbeidstakerne har hatt en reallønnsnedgang. Det har vært en gjenganger i flere år at prisene har steget mer enn lønningene.

Fjorårets oppgjør brøt den trenden, i og med at lønningene steg 2,4 prosent mer enn prisene.

Prisene i Norge kommer til å øke med 2,5 prosent i år, ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

Til sammenligning har Norges Bank anslått prisveksten til 2,6 prosent, mens Statistisk sentralbyrå har anslått 2,7 prosent, ifølge E24.

Forhandler om penger

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om penger.

I et slikt oppgjør forhandler først hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. 

Oppgjøret danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Størrelsen på det som gis i et generelt lønnstillegg varierer. Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret.

Det generelle tillegget i tilsvarende oppgjør for to år siden ble 7,50 kroner per time. Det tilsvarer 14.625 kroner mer i året.

De som tjener minst

LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte. Det vil de også få i år. Spørsmålet er hvor mye.

– Det beste lavlønnstillegget er et godt generelt kronetillegg. Løfter vi alle mye, betyr det alltid mest for de som har minst. Samtidig er det sånn at LO alltid prioriterer de som er nederst på inntektsskalaen, sa LO-lederen.

LO lover altså at de med lavest lønn skal løftes. Årsak: De har også merket prisveksten mest.

Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden var 3 kroner. Det ga 5.850 kroner mer i året.