LO har fremmet krav om en ny modell for å sikre de lavlønte
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø
Mange som tjener dårlig, har i årevis gått glipp av et viktig kronetillegg. Nå vil LO teste ut en ny lavlønnsmodell basert på lønna til hver enkelt, får Fagbladet opplyst.
berit.baumberger@fagbladet.no
Årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO har gått til mekling, som skal starte 31. mars.
Partene har altså så langt ikke klart å bli enige.
Et vanlig krav fra LO er å løfte de lavtlønte gjennom et eget kronetillegg. Dette kravet har LO fremmet, også i år.
Tidligere år har man brukt en modell der ansatte på overenskomster hvor de i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, får dette kronetillegget.
Saken på 1-2-3
• LO ønsker å løfte de lavest lønte arbeidstakerne i Norge.
• Dagens modell for å få til dette har fått kritikk. Modellen baserer seg på snittlønna i hver overenskomst.
• Nå ønsker LO å teste en ny modell, som baserer seg på lønna til hver enkelt.
Protest mot modell
Deler av fagbevegelsen har i årevis protestert mot denne modellen, som kan gi urettferdige utslag.
I noen overenskomster er det grupper av ansatte med høyere lønn, som trekker opp snittet. Her har deres lavtlønte kolleger bli stående uten tillegg, selv om de tjener dårlig.
• Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg
Svakhetene ved dagens modell ble tema igjen under mellomoppgjøret for to år siden. Da ble LO og NHO enige om å se på problemene sammen fram mot årets lønnsoppgjør.
Et utvalg har sett på ulike alternativer. Frifagbevegelse.no har skrevet at utvalget har vurdert følgende tre alternativer:
• Individuelt lønnsnivå
• Overenskomstens gjennomsnittlige lønnsnivå
• Å regne på median i hver overenskomst
Nå får Fagbladet bekreftet fra en sentralt plassert kilde at LO har fremmet krav om å teste ut en modell der man baserer seg på individuelt lønnsnivå.
• Les hva tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla mener om lavlønnstillegg her.
Individuell lønn
En slik modell vil bety at hver enkelt arbeidstaker som tjener under det nivået som man definerer som lavlønn, får kronetillegget.
Det finnes mange ulike definisjoner på lavlønn, og den modellen man har brukt så langt, gir tillegg til alle overenskomster med snittlønn lavere enn 544.140 kroner.
KOMMENTERER IKKE: LOs Tone Faugli.
Kasper Holgersen
Skrev rapport med NHO
Avdelingsleder Tone Faugli på forhandlingsenheten i LO satt i utvalget som utredet dette spørsmålet i forkant av årets lønnsoppgjør.
Hun ønsker ikke å kommentere på kravet om en modell basert på individuelt lønnsnivå.
– Det er ikke noe offisielt rundt det ennå, så dette ønsker vi ikke å kommentere på, sier Faugli til Fagbladet.
LO og NHO har sammen skrevet en rapport etter arbeidet i utvalget.
– Vi ønsker ikke å dele innholdet i den rapporten før etter at meklingen er ferdig, sier Faugli.
• «En LO-ledelse skal stå på barrikadene for de som har aller minst»
Ulike løsninger
I 2021 konkluderte et LO-ledet utvalg med at dagens lavlønnsmodell har mangler, og de pekte på to alternativ til dagens modell: Å gi tillegget på individ- eller bedriftsnivå.
Det er ulike oppfatninger LO-forbundene imellom rundt hva som er en god måte å løse problemet på. Alle modeller har fordeler og ulemper.
Da Fagbladet gjorde en ringerunde til de ulike forbundene i fjor, var det særlig NTL og Fagforbundet som ivret for en løsning basert på hva den enkelte ansatte tjener.
FOR ENDRING: Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.
Eva Ler Nilsen
Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, sa da at de ønsker en modell basert på ansattes grunnlønn, og han viste til hvordan det gjøres i Spekter-området.
– For å endre et såpass innarbeidet prinsipp og modell, trenger vi å stå samla i LO-familien, sa Fagforbundets nestleder da.
Fellesforbundet har også vedtak på å endre modellen, «for eksempel» til bedriftsvise tillegg. Også i daværende Industri Energi (som nå heter Styrke) har krevd bytte av modell, og de har pekt i retning bedriftsnivå.
Fakta: Lavlønnstillegg
• Siden 1990 har det ved alle samordna oppgjør, både hovedoppgjør og mellomoppgjør, blitt gitt egne lavlønnstillegg i LO-NHO-området.
• Samme modell har vært i bruk i 17 år: Et tillegg gis til alle overenskomstområder med et lønnssnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn. Nå utgjør det 544.140 kroner.
• I 2021 konkluderte et LO-ledet utvalg med at modellen har mangler, og de pekte på to alternativ til dagens modell: Å gi tillegget på individ- eller bedriftsnivå.
• Likevel har man fortsatt å bruke samme modell som før – men nå kan det altså bli endring.
Kilde: Rapporten Lavlønnsmodeller (2021)
• Da Malin (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv tatt valg som gir trange kår
Dette ble lavlønnstillegget i 2023
• I 2023 ble det gitt et ekstra lønnstillegg til de som jobber i overenskomster der snittlønna var under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Da var det 488.520 kroner.
• I avtaler med lokal forhandlingsrett fikk alle et tillegg på 3 kroner per time (5850 kroner i året).
• I avtaler uten lokal forhandlingsrett ble tillegget 4 kroner per time (7800 kroner i året).