Berit Baumberger og Martin G. Slørdal

berit.baumberger@fagbladet.no

– Kamerater, nå må vi faen meg vise at LO ikke er en nikkedukkeorganisasjon, men en kamporganisasjon! Ta kampen for de lavtlønte i LO, ropte Stenkløv fra talerstolen.

NÆRMERE 600: Salen i hotellet på Lerkendal utenfor Trondheim sentrum er fullsatt.

Berit Baumberger

{f1}

Fagbladet har nylig sett nærmere på dagens modell for lavlønnstillegg. I dag beregnes den ut fra lønnssnittet innenfor hver overenskomst, som i fjor måtte være under 488.000 kroner. Når noen grupper ansatte har høyere lønn, trekker de opp snittet. Da blir deres lavtlønte kolleger stående uten tillegg, selv om de har lønn langt under grensa. Dette har deler av fagbevegelsen protestert på i årevis, uten å nå fram.

• LES MER: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg

HJERTESAK: Tina Paulsen Stenkløv er leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Trøndelag og i en årrekke har hun forsøkt å sette lavlønnstillegget på dagsorden. 

Berit Baumberger

– Jeg har selv følt på kroppen hva det vil si å ha ordentlig dårlig råd fordi lønna er lav, og jeg kjenner mange som har det sånn, men som ikke får lavlønnstillegg, sier Stenkløv, som jobbet som frisør i mer enn ti år, og jobber i dag i Fagforbundet.

– Jeg blir kvalm når jeg hører Peggy skryte av at lavtlønna prioriteres i lønnsoppgjørene, når hun vet at dette ikke er hele sannheten, sier Stenkløv til Fagbladet før hun går på scenen.

Derfra sier hun:

– Jeg vet det sitter flere kamerater i salen her i dag som også er meget godt kjent med dette. Modellen hindrer lavtlønte å komme opp på et anstendig nivå, sa Stenkløv fra talerstolen.

{f2}

Martin Guttormsen Slørdal

Hun er lei av svarene de får fra sentrale ledere: «It takes two to tango», med referanse til at lavlønnstillegget er tema i forhandlinger med NHO.

– Vel, det er medlemmer som sikrer tariffmakt, ikke dansepartnere, sa Stenkløv, og høstet applaus.

Peggy Hessen Følsvik er gitt anledning til å svare på kritikken. Se hennes svar nederst i teksten. 

INVITERT: Gerd-Liv Valla var invitert for å snakke om likelønn, og hun understreket hvordan lavlønnskampen også er likelønnskamp.

Martin Guttormsen Slørdal

Støtte fra Valla

Stenkløv ønsker et lavlønnstillegg basert på individnivå, slik de blant annet har i Spekter-området. Ett vanlig motargument er at dette vil endre lønnsforskjeller innad i bedriften, noe som kan oppfattes som urettferdig.

– Men det må kanskje til innimellom, for at de med minst får mest, sa Stenkløv fra talerstolen.

Her får hun støtte fra tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, som også deltok på konferansen:

– Til argumentet om at individuelle lavlønnstillegg endrer lønnsrelasjonene, så er jo svaret på det: «Ja, det er jo hele poenget», sier Valla.

Berit Baumberger

– Helt sprøtt

Hun understreker at hun ikke vil være bastant, og at hun nødig vil blande seg for mye inn i en pågående debatt i LO. Likevel sier hun:

– Jeg tror en type individuelle tillegg er veien å gå, selv om vi må ha kollektive avtaler. Det er jo helt sprøtt at de høytlønna i overenskomster som har lav snittlønn får lavlønnstillegg. Men å finne en god måte å løse dette på, er vanskelig, sier Valla.

Hun peker altså klart i retning en modell på individnivå, noe også det LO-ledede utvalget fra 2021 gjorde, sammen med bedriftsnivå som et alternativ til dagens modell.

– Jeg liker jo ikke individuelle tillegg, men det handler om å treffe de som faktisk er lavtlønna, og da må man nesten gå på individnivå, sier Valla.

Dagens modell med snittlønn innenfor hver overenskomst, har vært i bruk ved hvert samordna oppgjør siden 2007 – det året Gerd-Liv Valla gikk av. I hennes tid ble ulike modeller brukt blant annet dagens modell, men også tillegg gradert etter lokal forhandlingsrett eller ikke.

Martin Guttormsen Slørdal

Likelønnskamp = lavlønnskamp

Valla var invitert til Trondheimskonferansen for å snakke om likelønnskampen, som på mange måter sammenfaller med lavlønnskampen.

I LO-NHO-området er mange av de lavtlønna overenskomstene kvinnedominerte. Sånn sett kan man si at dagens modell har løftet mange kvinner: I 2019 sto kvinner for rundt hvert femte årsverk i LO-NHO-området, men de utgjorde nær halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg, viser en LO-rapport fra 2021.

TEMA FOR FLERE: Merethe Ø. Shukla fra IKT Bransjens fagforening var én av flere som tok opp temaet lavlønnstillegg fra talerstolen.

Berit Baumberger

IKT og handel også

– Vi er 43 prosent lavtlønna, og jeg kaller oss de fattige hvitsnippene i IKT-bransjen, sier Merethe Ø. Shukla fra IKT Bransjens fagforening.

Med det henviste hun til lønnsspriken mellom ansatte på kundesenter og salg opp mot de høyere lønna IT-rådgiverne og andre med gode lønninger i IKT-bransjen.

Også Helen Godhavn fra Handel og Kontor var blant de som gikk på talerstolen og protesterte mot dagens modell for lavlønnstillegg.

LO: – Jobben fortsetter

LO-lederen hadde ikke anledning til å svare på kritikken da denne saken først ble publisert lørdag 27. januar. Men mandag sendte hun dette svaret via sine rådgivere:

– Jeg er glad for at tillitsvalgte engasjerer seg i tariffpolitikken. Jeg håper de bruker dette engasjementet inn i den demokratiske behandlingen av tariffoppgjøret, som pågår nå i forbundene. Det er forbundenes tariffkonferanser leder frem til representantskapets vedtak, skriver hun i en e-post.

– Deretter det de oppnevnte forhandlingsdelegasjonene som overtar stafettpinnen. I samordnete oppgjør er det forbundenes ledere, sammen med LO-ledelsen, som gjennomfører forhandlingene. I forbundsvise oppgjør er det selvfølgelig forbundenes tillitsvalgte som gjør denne jobben. LOs tariffpolitikk er dermed et resultat av forbundenes vedtak, etter deres egne interne prosesser. Årets krav vedtas på representantskapet i februar, hvor alle forbundene er representert. Denne prosessen kjenner også Gerd Liv Valla godt til, skriver Følsvik.

Hun slår fast at LO alltid vil prioriterer lav- og likelønn.

– Det mener jeg ble tydelig gjennom streiken i fjor, hvor lavlønn var hele streikegrunnlaget. Vår lavlønnspolitikk bidrar til å løfte brede grupper, men at det er mulig å gjøre den mer treffsikker har vi jobbet mye med og den jobben fortsetter sammen med forbundene, skriver Følsvik.