Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

– Dette er et håndgripelig tegn på Fagforbundets solidaritetsarbeid. Prosjektet med å finansiere en SOS barneby har gitt våre hedersord om omtanke og solidaritet et konkret innhold, sa forbundslederen.

Han var spesielt stolt av at forbundets medlemmer ikke bare har sagt ja til å finansiere barnebyen, men at de også har gått inn som faddere og sikret den økonomiske driften også.

– Dette var opprinnelig ikke med i prosjektet, men våre engasjerte tillitsvalgte og medlemmer var opptatt av hva som skulle skje videre, og det er et engasjement jeg både er glad for og stolt av, sa Davidsen.

Forbundslederen framhevet også innsatsen til Oslo Sporveiers Arbeiderforening og SST-leder og AU-medlem Stein Guldbrandsen som initiativtakere og viktige drivkrefter i arbeidet med er egen SOS Fagforbundsby.

Ser framover

Angolas ambassadør Domingos Culolo takket både Fagforbundet og medlemmene for solidariteten bak barnebyen i Huambo. Han tok de frammøtte med på en liten historietur, og fortalte at Angola var en koloni helt fra til 1975, og senere herjet av en blodig borgerkrig i 26 år, fram til 2002.

– Vi er en ung nasjon, og vi har vært gjennom vanskelige år. Nå ser vi framover med en ny optimisme, og jobber hardt for å utvikle demokrati og få til en sosial og økonomisk utvikling i Angola, sa han.

Betydning for hele regionen

Selv om åpningen av barnebyen ble markert i dag, har den vært i drift en stund. Det bor nå 27 barn der, de eldste er rundt ti år, og den yngste bare noen dager gammel. Barnehagen er også i full drift, og der går det nå 57 barn. I tillegg går hele 515 barn på skolen som er bygget i tilknytning til barnebyen.

Det er også startet et familieprosjekt, der mange av mødrene får hjelp og mulighet for noe skolegang.

– Gjennom skolen, som har fått navne OSA etter Oslo Sporveiers Arbeiderforening, og familieprosjektet, kan vi trygt si at Fagforbundets solidaritet har fått stor betydning for hele regionen rundt barnebyen, sa markedssjef Hans Emil Ratvik fra SOS barnebyer i Norge.

Viktig solidaritet

En av SOS barnebyfadderne i Angola er Tatjana Pereira Devold som har mor fra Angola og norsk far. Hun tilbrakte noen av barneårene sine i det afrikanske landet, og har reist tilbake igjen flere ganger etter at hun kom tilbake til Norge der hun er født.

– Jeg var i Huambo i 1992 da det fortsatt var krig i landet. Vi møtte fillete og sultne barn som var alene og på vandring, og inntrykkene ble noen ganger så sterke at jeg måtte seg med ned på gulvet i bilen for å skjerme meg for alt jeg så og opplevde.

– Derfor synes jeg det er så flott og viktig det solidaritetsarbeidet som Fagforbundet har satt i gang i Huambo. Dere har gitt flere av barna der en mulighet til trygghet og gode oppvekstvilkår, og jeg håper utviklingen i landet etter hvert skal gjøre Angola til et samfunn der mennesker lever i tråd med forbundets grunnprinsipper om omtanke, solidaritet og samhold, sa hun.

Til slutt foretok Jan Davidsen og Angolas ambassadør Domingos Culolo en symbolsk snorklipping foran en modell av barnebyen, som i disse juletider var laget av pepperkakehus. Modellen ble senere auksjonert bort til inntekt for barnebyen.