– Barnevernsansatte er gull verdt

MÅ TÅLE MYE: – Vi lever godt med store belastninger fordi vi har et svært godt arbeidsmiljø der alle tar ansvar, sier Maria Bikset.

MÅ TÅLE MYE: – Vi lever godt med store belastninger fordi vi har et svært godt arbeidsmiljø der alle tar ansvar, sier Maria Bikset.

Karin E. Svendsen

De gode medarbeiderne er barne­vernets viktigste suksessfaktor. – Jeg vil ha personalgruppa i Hole med meg herfra og inn i evigheten, sier barnevernsleder Maria Bikset.

2014031812000020140327100237

Jeg tror ikke det er mulig å drifte et godt barnevern uten dedikerte medarbeidere.

Maria Bikset

karin.svendsen@fagforbundet.no

– Vi prøver alltid å lytte til barnets stemme. Det sier Maria Bikset, barnevernsleder i Hole. Barnevernet her fikk ingen avvik da Helsetilsynet i fjor undersøkte fosterhjemmene i alle landets kommuner.

Tvert imot fant Helsetilsynet mye som fungerte godt i Buskerud-kommunen. Blant annet har både saksbehandlerne og barnas tilsynsførere tid og anledning til å være alene med barnet når de møter fosterfamiliene.

– Vi er mer opptatt av å dekke behov for besøk og tilsyn enn å dekke formelle krav, sier Bikset. Dermed hender det at kravet om minst fire årlige besøk og tilsyn blir overoppfylt.

Engasjerte hoder

For å sikre en tett oppfølging har én av saksbehandlerne ved barnevernskontoret et særskilt ansvar for de barna kommunen har tilsynsansvar for. De arbeider også to og to sammen når de skal rekruttere fosterfamilier og tilsynsførere.

– Det som er avgjørende for kvaliteten på jobben vår, er mer enn antall hoder. Det er først og fremst det engasjementet som ligger i disse hodene, mener Maria Bikset.

For å levere gode tjenester er barnevernskontoret avhengig av fleksible medarbeidere. Fleksibiliteten skal også omfatte lederen, og den skal gå begge veier.

– Vi må være villig til å ta en eller flere telefoner selv om arbeidstida er slutt.

Selv tok hun nylig imot fire telefoner en kveld hun var

i selskap. En annen medarbeider var ute i flere timer.

– Det er helt vanlig hos oss, men de ansatte får selvfølgelig overtidsbetaling eller kan avspasere, sier Bikset.

– Jeg tror ikke det er mulig å drifte et godt barnevern uten dedikerte medarbeidere. Men vi tåler mye med et godt arbeidsmiljø, mener hun.

Og ifølge Bikset er arbeidsmiljøet godt fordi alle er ansvarsbevisste, serviceinnstilte og løsningsorienterte.

Lett å være etterpåklok

Men om barnevernskontoret er aldri så opptatt av å kvalitetssikre arbeidet, og om intensjonene er aldri så gode, opplever også Maria Bikset og kollegene hennes at klokskapen av og til kommer for sent.

– Dette er en jobb med mange avveininger, og ikke sjelden ser vi, i etterpåklokskapens lys, at vi skulle ha handlet annerledes, sier hun. Som eksempel nevner hun en gang de trodde de var tidlig ute da de overtok ansvaret for et lite barn. Det viste seg senere at de skulle vært enda raskere.

Men de opplever også noen solskinnshistorier.

– Jeg fikk nylig et brev fra en ungdom som var så takknemlig for at vi hadde tatt affære. Det var en sak hvor vi kunne ha valgt å lukke øynene. Men heldigvis gikk vi inn og ga massiv hjelp i en kort periode. Og denne gangen gikk det bra med barnet.

Saker uten løsning

Barnevernslederen tenker at det fins ikke alltid gode løsninger. Utfordringen er ofte å finne en løsning som er mindre dårlig enn andre.

– Og etterpå må vi tørre å reflektere over erfaringene våre. Når vi ikke lykkes, må vi våge å innse at vi skulle ha handlet annerledes, sier Maria Bikset.

Hun er klar på at barnevernet ikke skal drive foreldrevern, men sier at saksbehandlerne likevel må foreta vanskelige avveininger. Og da kan det gå galt; for liten og for sen innsats er kanskje den vanligste feilen.

– Hvis vi velger å flytte et barn, skal vi jammen være sikker på at gevinsten er større enn kostnadene for ungen.

Verdsetter ulike mennesker

Når barnevernet konkluderer med at flytting er best for barnet, må saksbehandler og leder tåle å stå i konflikter.

Bikset mener også tålmodighet, overbærenhet og toleranse er nødvendige egenskaper for å kunne håndtere barnevernssaker.

– Vi møter og samarbeider med mange ulike mennesker. Jeg tror derfor evne til å verdsette forskjellighet kommer godt med. Vi må rett og slett ha sans for bråkmakerne og andre som tenker helt annerledes enn vi selv gjør. De aller fleste barnevernssakene dreier seg om omsorgssvikt, sier barnevernslederen.

– Mange foreldre tror selv de gjør det bra. De er overbevist om at de er gode omsorgspersoner for barna sine. Da kan det være vanskelig å komme fram til en felles forståelse av hva som er best for barnet, men vi må uansett kunne samarbeide med dem.

Barn teller mer enn penger

Et kjennetegn ved mange familier hvor barnevernet setter inn tiltak eller overtar omsorgen for barna, er at de ofte er på flyttefot.

– En familie kan flytte nærmere tjue ganger i løpet av barnets seks første skoleår. Da blir det lite skolegang og stabilitet. Hvis vi får vite om noe sånt, undersøker vi saken, og vi prøver å sette ned foten før de flytter ut av kommunen vår.

Det fins sikkert kommuner som ville pustet lettet ut, men Bikset har fått klar beskjed fra rådmannen: «Så økonomiske skal vi aldri bli.»

Så barnevernskontoret foretar tilsyn dersom de har mistanke om at barnet ikke blir godt nok ivaretatt. Dersom de mener barnet trenger omsorgstiltak, sender de saken til fylkesnemnda slik at ansvaret for barnet forblir i kommunen selv om familien flytter.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Helge Skodvin

Vernepleier Fredrik måtte ta baklengs salto på jobbintervju

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy