Per Flakstad

Etter mange år som renholder på forskjellige institusjoner ønsket Bjørg Qvigstad Engen fra Gjøvik i Oppland å komme et skritt videre. Derfor søkte hun på høgskolestudiet «husøkonomi og serviceledelse» ved Høgskolen i Akershus. Studiet går over tre år og avsluttes med en bacheloroppgave.

– Etterpå står mange muligheter åpne. Husøkonomer og serviceledere herfra har ansvaret for drift og service på boreplattformer i Nordsjøen og på passasjerskip. Mange av dem har lederansvar for drift og service på institusjoner og i kommuner, forteller Bjørg.

Kan effektiv drift

– Studiet skal gjøre folk godt kvalifisert til å ta ansvar for de fleste oppgavene knyttet til drift og service i et bygg eller i en eiendomsavdeling. Vi snakker om et bredt spekter av støttefunksjoner med alt fra renhold og post til driftssystemer og IK-HMS, sier Berit Tyldum som er studieleder ved høgskolen.

– I tillegg skal de ha kunnskaper som gjør at de kan bidra under planleggingen av bygg med tanke på vedlikehold og drift. De skal kunne legge fram kalkulasjoner og påvirke planene slik at driften blir så effektiv som mulig. Når vi vet at drift utgjør minst halvparten av levetidskostnadene for et bygg, er det lett å skjønne at det er viktig å planlegge for effektiv drift, fortsetter hun.

Hvert år kommer mellom 25 og 30 personer ut fra dette studiet. Det første kullet som avsluttet med bacheloroppgave ble uteksaminert i fjor.

Enda større respekt

Bjørg Qvigstad Engen er i ferd med å avslutte det andre av sine tre studieår. Renholderen syns hun har lært mye, men det har ikke gjort at hun har mistet respekten for jobben sin.

– Jeg har alltid vært stolt av å være renholder. Nå har jeg fått mer kunnskap om hva renholdet betyr for både vedlikeholdet i et bygg, for arbeidsmiljøet til de som jobber der og for de ansattes helse. Dette har gjort at jeg har fått enda større respekt for den jobben renholdere gjør, sier hun.

Selv har hun mange og varierte erfaringer etter at hun for mange år siden begynte som renholder på barneskolen hvor datteren gikk.

– I løpet av disse årene har det skjedd to viktige framskritt for renholdere: Vi har fått et fagbrev, og vi har fått gjennomslag for å arbeide på vanlig dagtid slik at vi blir en del av kollegiet der vi jobber, enten det er på et sykehjem, på en skole eller i et kontorbygg, forteller hun.

Negative holdninger

– Men på veien er vi blitt møtt med mange negative reaksjoner og holdninger. Det oppdaget jeg spesielt da jeg sa ja til å gå inn i lokalpolitikken og opplevde hvordan renholderne ble sett på fra den synsvinkelen.

– Mest provosert ble jeg da noen renholdere mistet den økonomiske støtten de hadde fått for å ta fagbrev. Skolesjefen hadde misforstått og trodde det dreide seg om videreutdanning av lærere. Da det gikk opp for lederne at dette handlet om renhold, ble støtten fjernet etter jul.

– Et annet eksempel var barnehagesjefen som klaget over at barna hadde for få voksne rundt seg. Men renholderen i barnehagen skulle vær så god komme etter arbeidstid! Da jeg tok opp dette i hovedutvalget for skole, skjønte ingen hva som var problemet. Dette er heldigvis noen år siden, og jeg både håper og tror at holdningen til renhold og renholdere har endret seg, sier Bjørg Qvigstad Engen.

Vil fronte renholdet

– Nå har renholderne i kommunen fått sin egen leder på kommunalt nivå. Lederen er husøkonom og har selv renholdserfaring. I vår ble det også lyst ut en stilling som assisterende renholdsleder. Jeg tror dette forteller at også på ledernivå blir renholdet verdsatt som betydningsfullt.

– Det er jammen på tide!, mener Qvigstad Engen.

Selv vil hun bruke utdanningen sin til å fronte renholderne og renholdsfaget: – Uansett hva slags jobb jeg ender opp med etter denne utdanningen, kommer jeg til å bruke alle anledninger til å minne folk om hvor viktig et godt renhold er for helse, miljø og sikkerhet. Jeg må nok finne meg i at ikke alle vil skjønne dette, men det er i alle fall svært viktig at renholderne selv forstår sin egen betydning og verdi, og løfter hodet i stolthet over yrket sitt, sier Bjørg Qvigstad Engen.

Husøkonomi og serviceledelse

– Utdanningen legger spesiell vekt på at studentene får gode lederegenskaper i tillegg til fagkompetanse. Ansvar, integritet, motivasjon og etikk er viktige deler av studiet.

– Studiet omfatter fag som husøkonomi og serviceledelse, materialer og vedlikehold, regnskap og økonomisk analyse, hygiene, logistikk og økonomisk styring, administrasjon og ledelse, kvalitets- og prosessutvikling, innovasjon og prosjektledelse, samt eiendomsservice og ressursforvaltning.

– Til sammen utgjør fagene, sammen med den avsluttende bacheloroppgaven, 180 studiepoeng.

– Høgskolen i Akershus er det eneste studiestedet i Norge som har denne fagsammensetningen.

– Opptakskravet er generell studiekompetanse. Søkere som er eldre enn 25 år, og som ikke har studiekompetanse, kan tas opp på grunnlag av realkompetanse som søkerne har fått gjennom yrkeserfaring.

Bachelorgrad

– En bachelorgrad tildeles etter tre studieår eller 180 studiepoeng, og den regnes som første syklus på universitetsnivå. En bachelor er normalt et opptakskrav til masterstudier, som igjen kan bygges på med en doktoravhandling.

– Bachelorgraden ble brukt allerede i den dansk-norske unionen. Deretter ble den avskaffet, men gjeninnført i 2003 i forbindelse med kvalitetsreformen for høyere utdanning.

– Kilde: www.wikipedia.no