Professor Joan Ash, ved Universitetet i Oregon har undersøkt forløpet, og det var ikke bits og bytes som infiserte pasientene. Derimot medførte digitaliseringen til en omlegging av arbeidet. Noen av de nye rutinene fikk fatale konsekvenser.
For eksempel lot ambulansesjåførene være å ringe til sykehuset når de var på vei inn med barna, fordi det betydde dobbeltarbeid. Opplysningene skulle også registreres på pc-en ved ankomsten.
Vidt forskjellige resultater
Joan Ash mener en grunnleggende feil var å ikke involvere de ansatte i innføringen av den nye teknologien. Bruken av EPJ kan medføre større dødelighet blant pasientene, og lavere.
– De sosiologiske aspektene har stor betydning og kan avgjøre om igangsettingen blir en suksess eller mindre vellykket. Andre sykehus, der de ansatte har blitt involvert fra starten, har opplevd vidt forskjellige resultater, sier Ash til Lægesekretær NYT.
Slo av datamaskinene
På en avdeling betydde EPJ fire timers merarbeid per dag. Overarbeidet utmattet personalet, som rett og slett lot være å bruke de elektroniske skjemaene.
Først da tok ledelsen affære. De dikterte at systemet skulle brukes, men lovte samtidig at problemet skulle løses. Ukentlige møter ble holdt for å følge utviklingen, og sammen utviklet de ansatte og ledelsen tidsbesparende arbeidsmetoder.
Avhengig av systemet
Elektronisk informasjon medfører mindre ansikt til ansikt-kommunikasjon, og dermed økt avhengighet til systemet. Når personalet taster inn opplysningene, forventer de at andre ser informasjonen og reagerer. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle.
Overdreven tillit til teknologien kan oppstå. «Hvis det står på skjermen, må det være riktig.» Av og til er informasjonen rett og slett feil. Pasienter har for eksempel fått medisinen en annen person skulle hatt.
Utilsiktede konsekvenser
Ifølge professoren er elektroniske journaler komplekse systemer. Utilsiktede konsekvenser er vanskelige å unngå. Kunsten er å styre disse.
– Det tar lang tid å innføre EPJ, fordi det innbærer vidtrekkende endringer. Når teknologien er innført, slutter ikke utilsiktede hendelser. Forebygging av disse er en prosess som må fortsette så lenge systemet er i bruk, mener Joan Ash.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen