Sandra Lillebø/Fagbladet

De som ønsker et samfunn som legger opp til økte forskjeller har forklaringsbyrden. Det påpekte økonomiprofessor Kalle Moene på Kommunalkonferansen 2007 som ble avholdt på Gardermoen.

– Jeg opplever at det for det meste fungerer helt motsatt, nemlig at det er de som kjemper for et samfunn med størst mulig likhet mellom borgerne, som må forklare seg. Nå må de som vil ha større forskjeller vise at dette har en samfunnsmessig gevinst, uttalte Moene, som er ansatt ved Universitetet i Oslo.

– Talentløst å snakke om misunnelse

Moene leder for tiden et senter for fremragende forskning, som de neste ti årene blant annet skal undersøke hva som gjør at den såkalte nordiske modellen fungerer såpass bra.

– Å si at ønsket om likhet bunner i misunnelse, er talentløst, uttalte professoren. I sitt foredrag la han vekt på at likhet og trygghet ikke bare er et gode for de borgerne som opplever det, men at det også gir konkurransemessig fortrinn.

– Det er viktig å huske på at den nordiske modellen fungerer bra fordi arbeidsgiverne også er med på laget – og de er med fordi de vet at det lønner seg også for dem.

Flexicurity

Stadig flere land, både i Europa og i andre verdensdeler, vender nå blikket mot de nordiske landene for å lære av det man har gjort for å bygge opp velferdsstaten, og begrepet "flexicurity", som skal gi fleksibilitet for arbeidsgiver og sikkerhet for arbeidstaker, brer om seg. Moene påpekte at mange kun lar seg inspirere av fleksibilitetsdelen, uten å ville ha den sosiale sikkerheten med på kjøpet.

– Men det er ikke mulig. Fleksibilitet, altså mulighet for endringer, er alltid mye enklere i samfunnsstrukturer der lønnstakerne har en god sikkerhet i bunn. Hvis forskjellene er store og hierarkiet markert, vil det være svært vanskelig å få gjennomført reformer, både på makroøkonomisk og mikroøkonomisk nivå, uttalte han.