JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

God appetitt på menyen

På Vardåsen alderspsykiatriske avdeling i Asker har pasientene fått bedre matlyst. Etter et toårig prosjekt med måltider i fokus er nye, smakfulle rutiner på plass.

2007092011352120131216021817

– Å spise er noe veldig hverdagslig, men samtidig viktig: Vi gjør det jo flere ganger om dagen, sier Bodil McPherson, prosjektleder og avdelingsoversykepleier på Vardåsen alderspsykiatriske avdeling. I samarbeid med Høgskolen i Buskerud har avdelingen gjennomført et prosjekt om rutinene rundt mat og servering på institusjonen. Måltider ble valgt som tema fordi det hadde en lav terskel og var et konkret område som er lett å forholde seg til. Prosjektet fikk navnet SMAK: samvær, mat, aldring, kommunikasjon.

– Mat engasjerer store deler av fagpersonellet. Det omfatter jo både ernæring, organisering og estetikk. Den første delen av prosjektet brukte vi simpelthen på å observere hva vi gjorde, ved å legge merke til hvilke rutiner vi hadde.

Uro – Vi oppdaget at det var mange forstyrrelser i løpet av måltidene, innrømmer hjelpepleier Vigdis Ness.

– Det var mye privat småsnakking pleierne imellom som foregikk over hodet på pasientene, telefoner ringte og vaskehjelper gjorde rent under måltidene. Legevisitten foregikk tildels samtidig med serveringen, eller vi delte ut medisiner underveis, og det virket veldig forstyrrende. Vi hadde et skjema som vi krysset av på når vi så slike ting, og vi holdt på med observasjonene i et halvt år.

Observasjonene ledet til praktiske endringer. På en av postene ble spiseplassen rett og slett flyttet, slik at pasientene kunne få servering i mer fredelige omgivelser.

– Prosjektet handler om bevisstgjøring, mener hjelpepleier Trine Ask.

– Mye av det vi har funnet fram til visste vi i grunnen godt fra før. Men siden vi brukte tid på å observere hva vi gjorde i praksis, er vi blitt flinkere til å følge opp gode rutiner. Nå sørger vi for eksempel for å bruke noen minutter i løpet av morgenmøtet på å avgjøre hvem som skal være til stede under måltidet. Vi sørger for at det ikke er flere enn to pleiere om gangen, og at ansatte ikke går til og fra. På den måten blir det mer ro i rommet, sier Ask.

Forskning om måltider Neste fase av prosjektet var å søke etter litteratur i databaser på nettet for å se hva slags forskning som fins om emnet.

– Det fins veldig få artikler, spesielt om mat og eldre med psykiske lidelser Det som er, handlet stort sett om presentasjonen av måltidet, om estetikk. Det er lite informasjon om mer praktiske, konkrete temaer. Vi ville gjerne fokusere på rutinene rundt måltidene i stedet, forteller Ask.

Det er ikke dermed sagt at de ikke er opptatt av at måltidene på Vardåsen skal se attraktive ut.

– Vi dekker på ekstra pent når det er helg eller helligdag. Da bruker vi hvit duk og servietter, forteller hjelpepleier Fredny Salomonsen. Siden levende lys ikke er tillatt, bruker avdelingen elektriske «stearinlys», og en blomsteroppsats hører også med. Og pasientene kommer til dekket bord, alt skal være klart når de setter seg.

– En god frokost er ofte det samme som en god dag, spesielt i en hverdag der det å spise et måltid er en av de få aktivitetene du har i løpet av dagen. Derfor prøver vi å unngå uro og forvirring, og å legge til rette for et hyggelig miljø, sier Salomonsen

– Måltider gir også anledning til å observere veldig mye om pasientens tilstand, påpeker hun.

– Dette er ikke en langtidsinstitusjon. Femti prosent av pasientene våre sendes hjem, de andre drar videre til sykehjem. Hvordan de fungerer under måltidene er en verdifull hjelp i vurderingen av allmenntilstanden deres. Vi ser om de er i stand til å smøre maten selv, om de trenger hjelp til å spise, om de klarer å rydde vekk tallerken og bestikk etterpå. Kort sagt forteller måltidene oss mye om deres kognitive evner.

Individuell tilpasning Avdelingen har pasienter med flere forskjellige psykiatriske lidelser, og et mindretall av pasientene har demens. Alle er over 67 år og har en eller annen form for kognitiv svikt, som psykose, forvirring, angst eller depresjon. Utredning av pasientenes tilstand er årsaken til oppholdet. Siden de pleietrengende har så forskjellige diagnoser, fører dette til en stadig tilpasning og justering til hver enkelts behov.

– Vi er veldig oppmerksomme på vandrerne. Demente har en tendens til å ville reise seg fra bordet. De liker ikke å sitte stille lenge. Så da har vi litt «fingermat» klart til dem. De får en sammenbrettet brødskive i hånden. På den måten er det ingen fare for at de går sultne, forteller Salomonsen

– Det dreier seg om å tilpasse oss etter behovene til hver enkelt pasient, understreker hjelpepleier Tone Gulbrandsen.

– Vi er opptatt av å følge med. Vi finner fort ut at noen av pasientene våre trives bedre med å spise alene, mens andre er mer sosiale. For noen er det fint å sitte ved et langbord i fellesskap med andre pasienter, mens andre, spesielt angstpasienter, spiser på rommene sine fordi det fungerer best for dem.

Appetitt og helse Det er ikke bare omgivelsene som må fungere. Pasientens generelle helsetilstand kan være avgjørende for hans eller hennes appetitt.

– Magen må være i orden, påpeker Fredny Salomonsen.

– Og munnhygienen er også viktig. Vi må ta hensyn til om pasienten har protese eller egne tenner, og vi må sørge for at rensligheten er god. En protese som ikke er skikkelig tilpasset, kan gi smerter, og noen av pasientene kan ha det vondt på grunn av råtne tenner. Begge deler gjør appetitten dårlig, så det er noe vi følger med på.

– En pasient kom til oss fra et sykehjem fordi han hadde gått ned 20 kilo uten at de kunne skjønne hva som var galt. Vi oppdaget nokså raskt at han hadde sopp i munnhulen og nedover halsen, så han spiste ikke fordi det gjorde vondt, forteller Trine Ask.

Prosjektet har først og fremst ført til at kunnskap som allerede fantes på postene, er blitt systematisert og gjort til rutine.

– Kontinuerlig opplæring er blitt en del av hverdagen, forteller Vigdis Ness.

– Vi forklarer ekstravakter og vikarer hvordan vi gjennomfører måltidene her, og ikke minst hvorfor. Dessuten har vi en perm der behovene for hver enkelt bruker skrives ned, slik at vikarene vet hvordan det skal være.

Når pasientene først blir lagt inn, blir de også spurt om hva slags mat de liker og ikke liker.

– Spesielt er det viktig å spørre om hva de ikke liker, understreker Gulbrandsen.

– Og det er stort sett fisk og grøt!

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy