Sandra Lillebø/Fagbladet

– De aller fleste av oss er nøye på hvordan vi bor, konstaterer Magnhild Meltveit Kleppa overfor Fagbladet når vi møter henne på hennes kontor.

– Men for de aller mest vanskeligstilte, fokuserer vi altfor lite på bolig - i forhold til den oppmerksomheten som rusomsorgen og psykiatrien nyter godt av.

Da Kleppa ble utnevnt som statsråd i kommunal- og regionaldepartementet for noen uker siden, uttalte hun at nettopp bolig skulle være en av hennes fremste prioriteringer i den nye jobben. Hun har lenge vært engasjert i kampen for bekjempelse av fattigdom, og håper dette vil merkes i regjeringens utforming av boligpolitikken. Ingen enkel oppgave i et land som har en av verdens mest liberale boligsektorer. Kleppa håper likevel at hun vil klare å sette preg på boligpolitikken.

– Folk skal merke at jeg lytter til de som har erfaring, og jeg håper at det skal merkes i statsbudsjettet for 2009.

Forventninger

Kommunal- og regionaldepartementet undertegnet nylig en helt ny boligpolitisk avtale med kommunenes interesseorganisasjon KS. Denne forplikter regjeringen blant annet til å stille med relevante tiltak i forhold til kommunene for at disse skal være i stand til å løse boligpåroblemene.

– Det er et dilemma at mange kommuner har få utleieboliger, og at det er så vanskelig for ungdom å etablere seg i egen bolig. Kommunene er de som er mest obs på hva som trengs. Derfor har jeg store forventninger til denne avtalen.

Kleppa uttrykker også forventninger til den nye husbankloven, som departementet nå er i ferd med å utarbeide.

– Husbanken er vår hovedredskap, både når det gjelder bostøtte, tilskudd til etablering, og startlån.

– Men Husbanken melder stadig om at de ikke får lånt ut midlene de har til rådighet?

– Det er ikke et problem i seg selv at folk ikke lenger låner i Husbanken. At Husbanken har færre låntakere i dag henger sammen med at husbankrenta ikke lenger er politisk styrt. Dette ble gjennomført med bakgrunn av flertall i Stortinget, og hvor Senterpartiet og SV stemte imot. Det forholder jeg meg til.

Prøveprosjekt

Kommunalministeren tror også at det ville vært en fordel om flere fikk startlån.

– Vi håper det skal skje ved innføring av delt risiko. Per i dag tar staten 25 prosent av risikoen ved sånne lån, mens kommunen tar 75 prosent. I januar vil vi starte et prøveprosjekt i 25 kommuner, hvor risikoen skal fordeles likt mellom stat og kommune.

– Vil dere vurdere å la kjøp av brukte boliger komme inn under Husbankens ordninger?

– Det er adgang til dette allerede, men vi vil se på dette ved revisjon av husbankloven og dens forskrifter.

– Hvilke boligpolitiske tiltak haster det mest med å få på plass?

– Det er to ting: Først å få prøvd ut om det blir øking i antall startlån når risikoen fordeles mellom stat og kommune. For det andre må vi få dekket de åpenbare hullene i bostøtten. Det ønsker vi å få på plass i statsbudsjettet for 2009.

Boligminister?

Kleppa uttalte tidligere i høst at hun ville være «boligminister». Men hvordan kan man være det i et land som har et så liberalt boligmarked?

– Det er et godt spørsmål. Men for meg betyr det å intensivere innsatsen for å sikre flere en bolig. Framtidsretta boligbygging er en viktig del av klimatiltakene. Jeg ønsker å ha fokus på forskrifter som kan sikre mer miljøvennlig boligbygging. Det må vi ha mer kontroll med.

– Så du vil gå inn for å kontrollere markedet i større grad?

– Ja, men det skal skje i samarbeid med byggenæringen. Slik kan vi også sikre oss mot useriøse aktører.