Miljøterapi: Gamp som pedagog
En utagerende bruker får god trening i selvkontroll når det er en gamp han skal samarbeide med. Hesten finner seg ikke i kjeft og knyttnever som kommunikasjonsmetode.
En hest kan være en stor pedagog. Dyret gir klare svar på menneskers atferd. Og mennesket må pent lære seg selvkontroll og selvdisiplin. Og noen av oss trenger å lære nettopp det. – En del av våre brukere er utagerende. Men de skjønner fort at hesten ikke godtar hva som helst, sier Tom Løvlie, hestekyndig omsorgsarbeider ved Sandnes ressurssenter i Risør. Sammen med to kolleger følger han med når brukerne er ute på ridetur. Rytteren er en stor og sterk ungdom, men oppå hesteryggen blir til og med denne kraftkaren liten. Og han kjenner nok at han må vise hesten respekt. – Hesten gir klare svar på strak arm. Sitter du på hesteryggen, må du samarbeide. Slik får vi trent opp både selvkontroll og fysisk koordinering, sier Løvlie.
Ridning som terapi
For to år siden startet Løvlie og en av de andre omsorgsarbeiderne på Sandnes, Trond Lynghaug, et praktisk og teoretisk prosjekt for å prøve ut ridning i terapi. Prosjektgruppa tok et kurs i handikapridning før de tilbød ridning til brukerne på Sandnes. De leste også en del teori om bruk av dyr i terapi. – Vår erfaring er at ridning er veldig lærerikt for mange av brukerne. Nå rir sju av dem jevnlig minst en gang i uka, forteller han. Sikkerheten for både bruker og følge må være god. De fleste brukere trenger også stor grad av forutsigbarhet. Løvlie og arbeidskameratene hans arbeider derfor lenge med de samme metodene for å løse omtrent de samme utfordringene. – Vi kommuniserer på en litt annen måte med brukerne når vi er ute og rir. På banen har vi ei bok med bilder. Brukeren tolker et bilde, for eksempel av et hinder, og fører hesten over hinderet. Etter hvert mestrer brukerne stadig flere oppgaver, og framskrittene er merkbare siden de første gang besteg hesteryggen.
Sikkerhet og trygghet
Løvlie regner opp en del forutsetninger for at ridning skal fungere for funksjonshemmede. – Ikke et hvilket som helst ridesenter kan brukes. Hesteeierne må være svært bevisste på sikkerhet. Hestene må også være særdeles sindige for ikke å bli provosert hvis noen oppfører seg ureglementert. Og det må vi jo regne med skjer. Det stilles også krav til de omsorgsarbeiderne som skal følge de funksjonshemmede rundt på banen eller langs veien. – Vi må være fortrolige med hestene, og vi må være motivert for å arbeide med dyr, sier Løvlie, som selv har drevet hundeskole tidligere, og som i mange år har hatt hest som hobby.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS
FOREBYGGER: Harald Elgsaas gjør ren en skorstein i Krsitiansund. Fra om med nå heter han og hans kolleger brannforebyggere.
Kathrine Geard
Nå har feierne fått ny yrkestittel. Kan det lokke jenter inn i faget?
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Dette gjorde innsatsleder Kenneth Wangen og flere hundre mannskaper i helga
Lill Sverresdatter Larsen
Nanna Aanes Wolden
Sykepleiere får det samme tillegget som andre kommuneansatte – streik avverget
Renholder Solveig Samulelsen opplevde at butikkunder applauderte da hun vaska i en klesbutikk, som takk for jobben hun gjorde. – Det gjør noe med deg som renholder, sier Samuelsen.
Ida Bing
Forsker: – Forskjellene mellom folk på gulvet og de oppe på kontorene har blitt enda større
Billedtekst: – Jeg er fornøyd med at ambulansearbeidere står på lista over dem som skal prioriteres for å få vaksine. Men renholdere og portører bør nok også i enkelte tilfeller stå i første rekke for å få vaksine, mener Iren Luther.
Birgit Dannenberg
Slik vil hun fordele vaksinene: – De som har mest kontakt med pasientene, må få først
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, fikk full støtte fra medlemmene til å si nei til oppgjøret i kommunesektoren.
Norsk sykepleierforbund