En hest kan være en stor pedagog. Dyret gir klare svar på menneskers atferd. Og mennesket må pent lære seg selvkontroll og selvdisiplin. Og noen av oss trenger å lære nettopp det. – En del av våre brukere er utagerende. Men de skjønner fort at hesten ikke godtar hva som helst, sier Tom Løvlie, hestekyndig omsorgsarbeider ved Sandnes ressurssenter i Risør. Sammen med to kolleger følger han med når brukerne er ute på ridetur. Rytteren er en stor og sterk ungdom, men oppå hesteryggen blir til og med denne kraftkaren liten. Og han kjenner nok at han må vise hesten respekt. – Hesten gir klare svar på strak arm. Sitter du på hesteryggen, må du samarbeide. Slik får vi trent opp både selvkontroll og fysisk koordinering, sier Løvlie.
Ridning som terapi
For to år siden startet Løvlie og en av de andre omsorgsarbeiderne på Sandnes, Trond Lynghaug, et praktisk og teoretisk prosjekt for å prøve ut ridning i terapi. Prosjektgruppa tok et kurs i handikapridning før de tilbød ridning til brukerne på Sandnes. De leste også en del teori om bruk av dyr i terapi. – Vår erfaring er at ridning er veldig lærerikt for mange av brukerne. Nå rir sju av dem jevnlig minst en gang i uka, forteller han. Sikkerheten for både bruker og følge må være god. De fleste brukere trenger også stor grad av forutsigbarhet. Løvlie og arbeidskameratene hans arbeider derfor lenge med de samme metodene for å løse omtrent de samme utfordringene. – Vi kommuniserer på en litt annen måte med brukerne når vi er ute og rir. På banen har vi ei bok med bilder. Brukeren tolker et bilde, for eksempel av et hinder, og fører hesten over hinderet. Etter hvert mestrer brukerne stadig flere oppgaver, og framskrittene er merkbare siden de første gang besteg hesteryggen.
Sikkerhet og trygghet
Løvlie regner opp en del forutsetninger for at ridning skal fungere for funksjonshemmede. – Ikke et hvilket som helst ridesenter kan brukes. Hesteeierne må være svært bevisste på sikkerhet. Hestene må også være særdeles sindige for ikke å bli provosert hvis noen oppfører seg ureglementert. Og det må vi jo regne med skjer. Det stilles også krav til de omsorgsarbeiderne som skal følge de funksjonshemmede rundt på banen eller langs veien. – Vi må være fortrolige med hestene, og vi må være motivert for å arbeide med dyr, sier Løvlie, som selv har drevet hundeskole tidligere, og som i mange år har hatt hest som hobby.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen