JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utviklingshemmede: Må velge bort barn

Også kvinner med utviklingshemning drømmer om egne barn. Det er vanskelig å velge bort muligheten. Mange gjør det likevel når de forstår hva det innebærer å bli mor.

2007092213551520131216040741

Drømmen om barn er et sårt og vanskelig tema for mennesker med utviklingshemning og deres omsorgspersoner. Noen av henvisningene til habiliteringstjenestene dreier seg nettopp om at kvinner med utviklingshemning ønsker å bli gravide og å få barn. Grethe Rønvik, spesialist i klinisk sexologi ved Habiliteringsteamet for voksne ved Nordlandssykehuset, mener det er tre hovedgrunner til at personer med utviklingshemning bør få undervisning i kroppsbevissthet og seksualitet. Med opplæring, rådgivning og veiledning kan mange av dem få et langt bedre seksualliv enn uten. Like viktig er det at kunnskap og økt bevissthet på grensesetting reduserer risikoen for at de blir offer for andres overgrep. – Og ikke minst: Vi må hjelpe mennesker med utviklingshemning til å forstå at de kan leve et godt liv selv om de velger å ikke få egne barn, sier Rønvik.

Barn gir status

– Kvinner med utviklingshemning ønsker barn av samme grunner som andre kvinner. Men i tillegg kommer at de vil være som oss andre og bli betraktet som vanlige, voksne mennesker, mener Rønvik. Ei gravid dame eller ei som triller på ei barnevogn, tiltrekker seg mye positiv oppmerksomhet. Etter mange samtaler med utviklingshemmede kvinner som ønsker å bli mor, tror Rønvik at mange av dem ubevisst ønsker å trekke oppmerksomheten bort fra eget hjelpebehov. – Et svangerskap og et barn gir økt status, og ønsket oppmerksomhet erstatter uønsket.

Bistand til barnet

Rønvik tror ikke livet til en kvinne med utviklingshemning eller et par hvor begge har utviklingshemning, blir bedre med barn enn uten. – De som har lettere utviklingshemning og lite hjelpebehov, lever et selvstendig liv. Hvis de får barn, kan de ikke lenger regne med å leve i fred. Foreldre med kognitiv svikt er ikke i stand til å dekke alle barnets behov, og noen kan heller aldri lære det. Derfor vil hjemmet deres stadig bli invadert av personalet som må gi bistand til barnet, og de unge foreldrene vil kanskje oppleve at de lever under streng kontroll.

Ikke god nok omsorg

Selv om omsorgsfulle hjelpere kan kompensere noe for foreldrenes manglende muligheter til å ta vare på barnet, er Rønvik overbevist om at et barn ikke kan få det godt nok hvis foreldrene har utviklingshemning. Hun understreker likevel at alle har rett til en individuell vurdering av sine omsorgsevner. – Mellom 20 og 40 prosent av barn av foreldre med utviklingshemning blir selv født med en utviklingshemning. Men uansett om barnet har en kognitiv svikt eller ikke, er ikke foreldrene i stand til å gi god nok respons på barnets initiativ. Vi kan ikke vente at mennesker med utviklingshemning skal sette barnas behov i sentrum. Men den evnen er faktisk nødvendig for at barnet skal få det godt, sier Rønvik. Hun opplyser at vanlige trekk ved barn som vokser opp hos foreldre med utviklingshemning, er tilbaketrekning og passivitet, lærevansker, kontakt- og tilknytningsproblemer, språkvansker og dårlig selvbilde. De er videre svært utsatt for mobbing og mishandling. – De fleste foreldre med utviklingshemning blir fratatt omsorgen for barna. Og det er en enda større sorg enn det er å velge å ikke bli foreldre.

Kan leve godt uten barn

Rønvik understreker at mennesker med utviklingshemning som ønsker barn, må bli møtt med respekt og forståelse. – Vi må ikke komme med lettvinte argumenter om at det blir så mye skrik og bleieskift. Hvis vi tar dem på alvor, forklarer vi hvordan hverdagen blir når utenforstående må inn og gi barnet bistand. Og vi opplyser selvsagt om den store risikoen for at de kan bli fratatt barnet. – Hvis vi heile tida har vært ærlige og forklart dem at de har en utviklingshemning, er de inneforstått med det når de blir ungdommer. Da vil de også lettere akseptere at utviklingshemningen innebærer at de ikke kan få barn. – Og så må vi gi dem alternativer. Mange ungdommer og voksne med utviklingshemning er glad i å være sammen med barn. De kan både arbeide i barnehage og være barnevakt for andres unger selv om de ikke bør ha hovedansvaret for barn.

"Norske undersøkelser gir et nokså entydig bilde på at utviklingshemmede generelt har problemer med å ivareta en forsvarlig omsorg for barn. Studier viser at utviklingshemmede som blir foreldre, ikke vokser på de nye utfordringene, men peker på at utviklingshemmede, som stort sett har levd selvstendig tidligere, etter at de er blitt foreldre, har behov for å motta massive offentlige tjenester." Mørch mfl. 1993/NOU 2001: 21 Fra bruker til borger, Kap. 17.2.

Ute av øye – ute av sinn

Heidi på 17 år har fått et barn som hun er veldig glad i. Siden Heidi er utviklingshemmet, får hun daglig besøk av en pedagog som hjelper henne med omsorgen for den lille. En kveld, etter at Heidi har lagt barnet, får hun lyst å gå på byen. På et diskotek treffer hun en ung mann som hun forelsker seg i og danser med hele kvelden. Etterpå blir hun med ham hjem. Hun blir hos ham i fire dager. I sin tilstand av forelskelse har hun helt glemt den lille. Pedagogen kommer som vanlig til Heidis leilighet og konstaterer at barnet ikke har tatt alvorlig skade. Men eksempelet viser hvor vanskelig det er for utviklingshemmede å ha barn. Forkortet og fritt oversatt fra Jørgen Buttenschøn: Sexologi

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy